Leger skal også ha en forsvarlig arbeidstid
Lange vakter og høy arbeidsbelastning øker risikoen for helseplager og feilhandlinger hos leger. Arbeidstilsynet forventer at sykehusene planlegger turnuser det går an å leve med.
Av Trude Vollheim, direktør i Arbeidstilsynet
Turnusarbeid er en del av jobben for de aller fleste som jobber på sykehus. Sykehusene er åpne hele døgnet, og sånn må det være. Hvor belastende dette er for arbeidstakerne, påvirkes i stor grad av hvordan turnusene er lagt opp og hvordan arbeidet er organisert.
Arbeidstilsynet ser at flere sykehus har problemer med høy overtidsbruk, belastende turnuser og mange vakante vakter. Dette er også grundig belyst de siste månedene gjennom oppropet #legermåleve, og en rekke saker i media om leger som jobber svært lange arbeidsdager og arbeidsuker.
Faren er at de som skal hjelpe oss med å bli friske, selv kan bli syke av jobben.
Vi har forståelse for at sykehusene står i en skvis, med bemanningssituasjonen og hensynet til legene på den ene siden, og pasientsikkerheten på den andre. Vi tror ikke at ledelsen har mulighet til å velge at det ikke skal arbeides overtid når sykefravær blant de ansatte inntreffer, eller det topper seg i antall pasienter som trenger behandling.
Men loven stiller strenge krav til overtidsbruk; det skal være et særlig og tidsavgrenset behov.
Vi forventer at sykehusene, som arbeidsgivere, tar i bruk alle tilgjengelige virkemidler og lager turnuser som er forsvarlige for arbeidstakerne.
De fleste som jobber innen helse- og omsorg er omfattet av en tariffavtale. I tariffavtalene kan det være avtalt vide rammer for arbeidstiden. Det gir partene fleksibilitet til å sammen bli enige om den arbeidstidsordningen som passer best for dem. En fleksibilitet som gjerne er helt nødvendig på arbeidsplasser som drives døgnet rundt.
Det er likevel viktig at de utvidede rammene som tariffavtalene åpner for, ikke blir brukt på en måte som er til skade for arbeidstakerne.
For selv om arbeidsgiver holder seg innenfor yttergrensene som partene har blitt enige om i tariffavtalen, vil det for mange ansatte ikke være helsemessig forsvarlig eller bærekraftig over tid å jobbe mye og lenge.
Det er til syvende og sist arbeidsgiver som har ansvaret for at rammene i tariffavtalen ikke blir brukt feil.
Vi vet at helse- og omsorgssektoren er kjent med ansvaret de har for å sikre forsvarlige arbeidstidsordninger, og at de arbeider mye med turnusplanlegging. Vår erfaring gjennom tilsyn, foredrag og dialog med bransjen, er at dette likevel kan være utfordrende.
I disse dager sender vi ut veiledningsbrev til nærmere 1000 enheter ved norske sykehus. Der gir vi flere konkrete råd for å redusere overtidsbehovet og lage gode turnusplaner. Vi anbefaler blant annet
- å sørge for at alle som lager turnusplaner har god kunnskap om regelverket, negative helseeffekter ved belastende arbeidstidsordninger og hvordan arbeidstid henger sammen med risikoen for feilhandlinger.
- å lage retningslinjer og sjekklister for arbeidstid, som blant annet legger føringer for lengde på vakter og arbeidsuker, bruk at nattevakter, overtid, langvakter og forkortet arbeidsfri.
- å vurdere om turnusen er forsvarlig. De belastende sidene ved turnusen skal vurderes sammen med tillitsvalgt og verneombud, og den skal skrives ned.
Hvis arbeidstiden først er begrenset av hensyn til helse, sikkerhet eller velferd, bør man være forsiktig med å tillate bruk av overtid innenfor samme arbeidstidsordning. Én time uforutsett arbeid kan være langt mer belastende enn én time planlagt arbeidstid.
Forskning viser at skift- og nattarbeid øker risikoen for diabetes, kreft og kroniske søvnvansker. Hvilken arbeidstidsordning som vil fungere og være forsvarlig på sikt, henger tett sammen med arbeidsoppgavene, arbeidsintensiteten i løpet av vaktene, risikoen for feilhandlinger og den fysiske og psykiske belastningen ved arbeidet. Derfor må dette inkluderes i vurderingen av om arbeidstidsordningen er forsvarlig.
Arbeidsgiver har både mulighet til og ansvar for å begrense hvor mye arbeidstakerne skal jobbe, og unngå uforsvarlig bruk av rammene i tariffavtalene. Kanskje må noen arbeidsgivere også vurdere å sette grenser for om leger med fulltidsstillinger kan jobbe andre plasser i tillegg. Mange overvurderer selv sin egen arbeidskapasitet, og kan også ha økonomiske insentiver for å jobbe mer.
Arbeidsgiver må, sammen med verneombud og tillitsvalgte, finne den rette balansen mellom mulighetene som ligger i avtalene, og sørge for en arbeidstid som på sikt vil være helsemessig forsvarlig for legene.