Om regelverket

Arbeidsmiljøloven og arbeidsmiljøforskriftene gir rammene for hvordan vi skal ha det på norske arbeidsplasser. Her finner du en oversikt over regelverket på arbeidsmiljøområdet. 

Arbeidsmiljøloven

Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) er en sentral vernelov i Norge. Loven har også flere forskrifter som utdyper kravene i regelverket med mer detaljerte bestemmelser. 

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsgiver skal sørge for å overholde reglene som er gitt i loven og i medhold av loven. Arbeidsmiljøloven gjelder for de fleste arbeidsforhold i private og offentlige virksomheter.  

Arbeidsmiljøloven har som formål

  • å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og skal ha en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet  
  • å sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet
  • å legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon
  • å gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstakerne i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet
  • å bidra til et inkluderende arbeidsliv

Kapittel 1: Arbeidsmiljølovens innledende kapittel definerer formålet med loven, hva loven omfatter og noen sentrale begreper som arbeidsgiver og arbeidstaker.
Kapittel 2-9: Her finner du bestemmelser om arbeidsmiljø. Her finner du blant annet hvilke plikter arbeidsgiver og arbeidstaker har etter arbeidsmiljøloven og hvilke krav loven stiller til arbeidsmiljø, verneombud og arbeidsmiljøarbeidet i virksomheten.
Kapittel 10: Bestemmelsene her gjelder arbeidstid, overtid, pauser, fri, søndagsarbeid og nattarbeid. Her finner du også bestemmelser om unntak fra de alminnelige reglene om arbeidstid.
Kapittel 11: I dette kapittelet finner du bestemmelser om forbud mot barnearbeid (med noen unntak) og krav som gjelder ved arbeid av ungdom i alderen 15- 18 år.
Kapittel 12-16: Disse kapitlene dreier seg om arbeidsforholdet. Her finner du blant annet bestemmelser om ansettelse, arbeidsavtale, midlertidig ansettelse, utbetaling av lønn, opphør av arbeidsforholdet, oppsigelsesvern, rett til permisjoner, rett til attester, vern mot diskriminering og arbeidstakeres rettigheter ved virksomhetsoverdragelse.
Kapittel 17: Dette kapittelet har bestemmelser om tvister i arbeidsforholdet. Det gjelder blant annet søksmålsrett, viktige frister for søksmål og bruk av tvisteløsningsnemnd.
Kapittel 18: Her finner du bestemmelser om Arbeidstilsynets tilsyn med loven – hvilke deler av arbeidsmiljøloven Arbeidstilsynet kan føre tilsyn med og hvilke sanksjonsmuligheter Arbeidstilsynet har ved brudd på loven.
Kapittel 19: Dette kapitlet handler om straff for brudd på loven.

Det gjelder egen lovgivning for sjøfart, fangst, fiske og luftfart.

Arbeidsmiljøloven slår fast at det er arbeidsgiveren som har ansvaret for arbeidsmiljøet. Det betyr at arbeidsgiveren er ansvarlig for at ingen skader seg eller blir syk på grunn av forhold på arbeidsplassen, enten det dreier seg om fysiske eller psykiske forhold.

Arbeidsgiveren skal samarbeide med verneombudet og arbeidstakerne om å arbeide systematisk for et trygt arbeidsmiljø.

Arbeidstakerne har medvirkningsansvar. Det betyr at arbeidstakerne har plikt til å følge opp det arbeidsgiveren setter i verk av tiltak for et sikrere arbeidsmiljø. 

Les mer:
Arbeidsgivers plikter
Arbeidstakers plikter
Verneombud

 

Det er Arbeidstilsynet som forvalter arbeidsmiljøloven med forskrifter. Det betyr:

  • å tolke regelverket i daglig bruk
  • å bidra til arbeid med utfyllende regler i forskrifter når etaten mener det er nødvendig
  • å kontrollere at regelverket følges av virksomhetene gjennom tilsyn med loven
  • å veilede arbeidsgivere og arbeidstakere om kravene i regelverket

Les mer om hvordan Arbeidstilsynet kontrollerer virksomheter:
Tilsyn

Arbeidstilsynet kontrollerer at virksomhetene følger opp regelverket, med unntak av kontraktsvernkapitlene i arbeidsmiljøloven.

Det betyr for eksempel at spørsmål om en oppsigelse er lovlig, i siste instans må avgjøres av en domstol.

Hvilke områder av arbeidsmiljøloven som Arbeidstilsynet kan gi pålegg om utbedringer etter, finner du i § 18-6 i loven

En arbeidsgiver kan ikke nekte Arbeidstilsynet tilgang til arbeidsplassen for å kontrollere arbeidsmiljøet.

Arbeidsmiljøloven gir Arbeidstilsynet uhindret tilgang til arbeidsplassen.

Se: Arbeidsmiljøloven § 18-4


Når Arbeidstilsynet finner regelbrudd i en virksomhet, skal inspektøren vurdere om det er nødvendig å bruke lovens tvangsmidler for å rette opp regelbruddet.

Les mer om tilsyn og reaksjoner ved brudd på loven

Overtredelse av arbeidsmiljøloven kan straffes med bøter eller fengsel. 

Se: Arbeidsmiljøloven kapittel 19 Straff

Petroleumstilsynet, Luftfartstilsynet og Sjøfartsdirektoratet fører tilsyn med arbeidsmiljøet til virksomheter som faller inn under deres kontrollområde.

Flere myndigheter forvalter regelverk som grenser opp til arbeidsmiljølovgivningen. Overordnet myndighet har bestemt at skatt, politi, NAV og hms-etatene Mattilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og Miljødirektoratet skal samarbeide for å få bedre kontroll med ulovlige forhold og arbeidsmiljøkriminalitet.

Ferieloven

Ferieloven regulerer feriefritid og feriepenger. Arbeidstilsynet veileder i disse bestemmelsene, mens eventuelle tvister må avgjøres i domstolene.

Ferieloven

Forskrifter på arbeidsmiljøområdet

Forskriftene utdyper bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Noen forskrifter gir mer detaljerte bestemmelser om spesielle virkeområder som loven regulerer, mens andre er mer generelle og gjelder for de fleste som er omfattet av arbeidsmiljøloven. En forskrift er like bindende som loven selv.

Arbeidsmiljøforskriftene

De seks arbeidsmiljøforskriftene har en systematikk som følger virksomheten fra planlegging av aktiviteter til de er i full drift – både før en aktivitet starter, og mens den pågår.

En stegvis tilnærming til dette arbeidet er:

  • Først må virksomheten sette seg inn i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning
  • Deretter må virksomheten følge opp krav om utforming av arbeidsplassen i arbeidsplassforskriften.
  • Så må virksomheten følge krav om sikker gjennomføring av arbeidet i forskrift om utførelse av arbeid.
  • Virksomheten skal også overholde grenseverdier og tiltaksverdier i forskrift om tiltaks- og grenseverdier. 

Forskrift om organisering ledelse, og medvirkning har bestemmelser med gjennomgående krav som gjelder de aller fleste virksomheter. Det gjelder:

  • medvirkning fra arbeidstakerne og deres representanter
  • verneombud og arbeidsmiljøutvalg
  • lokale og regionale verneombud
  • risikovurdering
  • opplæring og informasjon til arbeidstakere
  • planlegging og sikker drift
  • arbeidsinnstruks
  • arbeid av barn og unge
  • bruk av personlig verneutstyr

Denne forskriften angir også noen særskilte tilleggskrav for virksomheter på noen områder:

  • risikovurdering
  • informasjon til arbeidstakerne
  • opplæring
  • arbeidsinstruks
  • bruk av personlig verneutstyr

Disse særskiltene tilleggskravene er gitt i egne bestemmelser i forskrift om utførelse av arbeid.

Forskriften har også bestemmelser om: 

  • bruk av bedriftshelsetjeneste
  • meldeplikt og helseovervåking

Les mer:
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

En forutsetning for trygge arbeidsforhold er at de fysiske kravene til arbeidsplassen er oppfylt. Disse kravene er samlet i forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften).

Arbeidsplassforskriften omfatter blant annet bygningstekniske krav til arbeidslokaler, utendørs arbeidsplasser, atkomst, oppbevaringssteder og personalrom. Kravene er relevante for de fleste virksomheter.

I tillegg til de kravene som er aktuelle for alle, setter forskriften også krav til utforming og tilrettelegging av arbeidsplasser med særskilt risiko:

  • sikkerhetsutrustning
    (alarm/varsling, rømning/redning, brannforebygging)
  • skilting og merking
  • sikring av farlige arbeidsplasser
    (ved fare for fall, ras, vanninnstrømming, påkjørsel m.m.)
  • sikring av arbeidsplasser med kjemikalier eller biologiske faktorer

Vesentlige deler av bestemmelsene i arbeidsplassforskriften gjelder – i tillegg til arbeidsgivere – også for utleiere av lokaler.

Les mer:Arbeidsplassforskriften

Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) setter krav til bruk av arbeidsutstyr og til typer arbeid og arbeidsoperasjoner hvor arbeidstakere kan bli utsatt for fare.

Forskriften har tre hoveddeler som stiller krav til:

  • arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer for eksempel arbeid med farlig kjemikalier og varmt arbeid
  • arbeid med fysiske risikofaktorer for eksempel krav til bruk av arbeidsutstyr og arbeid i høyden
  • annet risikoutsatt arbeid for eksempel dykkearbeid og bergarbeid

Forskriften har også krav til arbeidsgiver om å føre register over arbeidstakere som er eksponert for noen typer helsefarlige stoffer, biologiske faktorer og stråling.

Les mer: 
Forskrift om utførelse av arbeid

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier utfyller kravene i forskrift om utførelse av arbeid.

I virksomheter hvor arbeidstakerne kan bli utsatt for støy, vibrasjoner, stråling, kjemikalier eller biologiske faktorer, må arbeidsgiver overholde de verdiene som er fastsatt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Forskriften inneholder blant annet grenseverdier for kjemisk forurensning av arbeidsatmosfæren.

Forskriften fastsetter:

  • tiltaksverdier som angir når det må gjennomføres tiltak for å redusere eksponering for støy og vibrasjoner til et minimum,
  • grenseverdier for eksponering som ikke tillates overskredet for støy, vibrasjoner, stråling og kjemikalier
  • klassifisering av biologiske faktorer i smitterisikogrupper som gir grunnlag for krav til beskyttelsestiltak

Les mer:
Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologisk faktorer

Kravene i produsentforskriften retter seg mot den som konstruerer, produserer, importerer, markedsfører, omsetter, leier ut, låner ut eller setter i drift produkter som omfattes av forskriften.

Forskriften omfatter blant annet krav til produkter som ikke reguleres av maskinforskriften eller annet regelverk om tekniske innretninger som er basert på EF-direktiv.

Forskriften setter for eksempel krav til:

  • førervern på gamle traktorer
  • stillaser og stiger
  • enkle trykkbeholdere

Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr og kjemikalier (produsentforskriften)

Forskrift om administrative ordninger gjelder utøving av offentlig myndighet og administrative ordninger i tilknytning til bedriftshelsetjeneste, sikkerhetsopplæring, sakkyndig virksomhet, regionale verneombud med mer.

Kravene i forskriften gjelder ikke direkte HMS på arbeidsplassene, men regulerer ordninger for oppnevning, finansiering, fullmakter, registreringer, krav til søknader, gebyrer, avgifter, tillatelser og vilkår for godkjenning i forbindelse med:

  • godkjenning av bedriftshelsetjeneste
  • regionale verneombud
  • tvisteløsning om verneombud og arbeidsmiljøutvalg for laste- og lossearbeid i havner
  • typeprøving og typegodkjenning av gamle traktorer
  • sertifiseringsorgan for opplæringsvirksomhet
  • krav til opplæringsvirksomhet og sakkyndig virksomhet
  • kontroll, merking og fylling av pusteluft til dykking og åndedrettsvern
  • utpeking og registrering av utstedere av sertifikater
  • samtykke etter arbeidsmiljøloven § 18–9 (byggesaker)
  • vilkår for godkjenning av arbeidsutstyr og trykkluftflasker
  • gebyrer og avgifter

Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område

Det fire første arbeidsmiljøforskriftene setter krav til helse, miljø og sikkerhet. Produsentforkriften retter seg mot produsenter, utleiere med flere. Forskrift om administrative ordninger innholder ikke direket HMS-krav, men kan berøre enkelte virksomheter gjennom fastsatte gebyrer, vilkår med mer.

Kommentarer til forskriftene

Arbeidstilsynet har gitt kommentarer til bestemmelsene i arbeidsmiljøforskriftene og noen andre forskrifter. Kommentarene tolker bestemmelsene og gir viktig informasjon om hvordan kravene kan oppfylles. Du finner kommentarene direkte under hver enkelt forskriftsbestemmelse. 

Andre sentrale forskrifter på arbeidsmiljøområdet

Arbeidstilsynet håndhever også forskrifter utenom arbeidsmiljøforskriftene. Noen sentrale forskrifter er:

Internkontrollforskriften krever at den som leder virksomheten sørger for systematisk oppfølging av krav regelverket stiller til helse, miljø og sikkerhet (HMS) i sin virksomhet. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

Hensikten med systemet er å sikre at problemer oppdages og tas hånd om i tide. Kravet om systematikk gjelder foruten arbeidsmiljø også for eksempel brannsikkerhet, el-sikkerhet, sikkerhet mot forurensning av naturen og matsikkerhet.

Internkontroll er en helt konkret oppskrift på hvordan virksomhetene skal kvalitetssikre sitt arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Forskriften er også kjent som «HMS-forskriften».

Les mer:
Internkontrollforskriften
Internkontroll

Merk at flere andre myndigheter også fører tilsyn med denne forskriften på sine regelverksområder. Se forskriften § 7 Tilsynsmyndighet.

Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) gjelder pliktene til byggherrer. 

Forskriften beskriver pliktene som byggherren har gjennom hele bygge- eller anleggsprosessen for å sikre at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt.

Byggherrens plikt er å sørge for at dette skal skje gjennom planlegging av prosjektet, og gjennomg organisering og oppfølging av arbeidet.

Les mer:
Byggherreforskriften
Temaside om byggherreforskriften

Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU) gjelder for produksjon og omsetning av PVU. Den inneholder generelle krav om blant annet samsvarserklæring, EF-typeprøving, teknisk dokumentasjon og CE-merking. Forskriften har også krav til utførelse og konstruksjon av verneutstyret.

Les mer:
Forskrift om personlig verneutstyr

Forskriften krever at alle virksomheter som helt eller delvis tilbyr renholdstjenester må søke om godkjenning. Godkjente virksomheter skal registreres i et sentralt register, hvor det vil være enkelt å finne ut hvilke bedrifter som er godkjente.

Forskriften har forbud mot kjøp av renholdstjenester fra ikke godkjente renholdsvirksomheter - gjelder ikke for forbrukeres kjøp av renholdstjenester til privat bruk.

Arbeidstilsynet har fått oppgaven med å opprette og drifte denne godkjenningsordningen for renholdsvirksomheter.

Forskriften har også bestemmelser om HMS-kort for arbeidstakere i næringen.

Les mer:
Forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester 

Forskrift krever at arbeidsgiver utstyrer personer som utfører arbeid på bygge- og anleggsplassen med HMS-kort. Den samme plikten har enkeltpersonforetak.

HMS-kort for bygge- og anleggsnæringen er et tiltak som skal bidra til mer effektiv kontroll med helse, miljø og sikkerhet til personer som arbeider på bygge- og anleggsplasser. 

Les mer:
Forskrift om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser

 

Forskriften er begrenset til å gjelde bygging og konstruksjon av maskiner. Den retter seg derfor mot produsenter, importører, leverandører og andre forhandlere. Bruk av maskiner i en virksomhet, omfattes ikke av denne forskriften.

Formålet med forskriften er å sikre at maskiner og sikkerhetskomponenter konstrueres og bygges slik at arbeidstakere og forbrukere er vernet mot skader på liv og helse, og ikke blir utsatt for uheldige belastninger. 

Les mer:
Forskrift om maskiner
Temaside om maskiner


Forskrifter om kjemikalier 

To forskrifter, REACH-forskriften og CLP-forskriften, har krav til produsenter, leverandører, importører og fremstillere av kjemikalier. REACH-forskriften har bestemmelser om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier. CLP-forskriften har krav til klassifisering, merking og emballering av kjemikalier. Deklareringsforskriften har krav om at kjemikaler som importeres eller omsette skal registreres i Produktregisteret. Biocidforskriften har regler om godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter.   

Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) gjennomfører det europeiske kjemikalieregelverket REACH.

Under REACH skal kjemikalieindustrien registrere sine stoffer til Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA). Industrien har ansvaret for å dokumentere egenskapene til stoffene og vise hvordan disse kan håndteres på en trygg måte for helse og miljø. Myndighetene gjennomgår industriens dokumentasjon og regulerer de farligste stoffene.

Stoffer som er i omfattende bruk og medfører fare for eksponering av mennesker og miljø er underlagt krav om godkjenning. Stoffer med uakseptabel risiko er/vil bli helt eller delvis forbudt å omsette og bruke. Kravene i regelverket medfører at informasjon om kjemiske stoffers farlige egenskaper skal være lett tilgjengelig for myndigheter og publikum. 

I Norge er Miljødirektoratet ansvarlig myndighet etter REACH-forordningen.

Arbeidstilsynet og Miljødirektoratet er begge ansvarlige myndigheter for REACH-forordningens avdeling IV. Den gjelder leverandører og importørers plikter til å gi opplysninger nedover i sine forsyningskjeder. Informasjonen kan for eksempel være i form av sikkerhetsdatablad med vedlagte eksponeringsscenarier. Importøren må være i dialog med etterfølgende brukere for å sikre seg at kjemikaliene de omsetter følges av tilstrekkelig dokumentasjon og dermed kan brukes forsvarlig. 

Les mer:
REACH-forskriften
Sikkerhetsdatablad
Markedskontroll

Forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften) krever at farlige kjemikalier skal klassifiseres og merkes for fysisk fare, helsefare og miljøfare. De skal også emballeres  på en forsvarlig måte.

Formålet med forskriften er at klassifisering, merking og emballering av kjemikalier skal følge de samme prinsippene og reglene over hele verden. Dette gir bedre sikkerhet ved bruk og transport av kjemikalier, og gjør også handel med kjemikalier over landegrensene enklere.

Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Miljødirektoratet er ansvarlige myndigheter etter CLP-forordningen.

Arbeidstilsynet er en av flere myndigheter som fører tilsyn med bestemmelsene i denne forskriften.

Les mer:
CLP-forskriften
Markedskontroll

Forskriften krever at den som produserer eller importerer 100 kg eller mer pr. år av et kjemikalie, skal deklarere kjemikaliet til Miljødirektoratet for registrering i produktregisteret. Forskriften har egen bestemmelse om hvilke kjemikalier dette gjelder, se forskriften § 3. 

Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet fører tilsyn med at denne forskriften følges innenfor sine respektive myndighetsområder.

Les mer:
Forskrift om deklarering av kjemikalier til produktregisteret (deklareringsforskriften)

Forskriften gjennomfører EUs biocidforordning, (EU) nr. 528/2012, i norsk regelverk. I tillegg inneholder forskriften nasjonale bestemmelser om blant annet emballering, merking og bruksanvisning, registrering i produktregisteret og gebyrer.

Produkter med biocider benyttes til bekjempelse av uønskede organismer og de kan ha svært betenkelige egenskaper for helse og miljø. Biocidforordningen (EU) har innført harmoniserte regler for godkjenning av aktive stoffer (biocider) og biocidprodukter i EU/EØS-markedet. 

Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet etter biocidforordningen. Både Miljødirektoratet og Arbeidstilsynet fører tilsyn med at denne forskriften overholdes. 

Les mer:
Forskrift om biocider (biocidforskriften)

Storulykkeforskriften retter seg mot virksomheter som har kjemikalier som kan forårsake såkalte storulykker. Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlig atmosfærer gjelder virksomheter der disse kan oppstå. Forskriften om utstyr til bruk i eksplosjonsfarlig områder gjelder krav til utstyr som skal brukes i slike områder. 

Forskriften stiller krav om at virksomheter som oppbevarer store mengder farlige kjemikalier skal arbeide systematisk for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker. 

En storulykke er en uønsket hendelse med farlige kjemikalier, hvor hendelsen har en ukontrollert utvikling som umiddelbart – eller senere – medfører alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Arbeidstilsynet, Miljødirektoratet, Petroleumstilsynet og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fører tilsyn etter forskriften

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har ansvar for den praktiske koordineringen av tilsyn og annen oppfølging av forskriften.

Les mer:
Forskrift om tiltak for å forebygge og begrense konsekvensene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier forekommer (storulykkeforskriften)
Storulykker med farlige kjemikalier

Forskriften har bestemmelser for beskyttelse av arbeidstakere og andre personer mot risiko for brann, eksplosjon og lignende hendelser som kan oppstå hvor brennbare eller eksplosjonsfarlige stoffer finns på arbeidsplassen.

Kravene i forskriften gjelder på de fleste arbeidsplasser hvor brennbare eller eksplosjonsfarlige stoffer er til stede eller kan oppstå.

Direktoratet for arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fører tilsyn med kravene i forskriften.

Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer

Forskriften gjelder for utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område, og som produseres, settes i omsetning og tas i bruk i EØS.

Produsenter eller disse representanter i EØS skal sørge for at kravene i denne forskriften er oppfylt. Importør, forhandler og andre er ansvarlig for at de ikke setter i omsetning produkter som ikke er i samsvar med kravene i forskriften.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Direktoratet for arbeidstilsynet er tilsynsmyndigheter i samsvar med de respektive hjemmelslover.

Les mer:
Forskrift om utstyr og sikkerhetssystem til bruk i eksplosjonsfarlig område

 

Allmenngjøringsloven med allmenngjøringsforskrifter

Når hele eller deler av en tariffavtale gjøres gjeldende for alle som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, kalles det allmenngjøring av tariffavtale.
Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. - allmenngjøringsloven

Allmenngjøringsloven skal sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Loven skal også hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. I praksis vil allmenngjorte bestemmelser om lønn være minstelønnssatser i de bransjene der dette er innført. 

Her finner du de gjeldende allmenngjøringsforskriftene:

Forskriften gjelder for alle faglærte og ufaglærte arbeidstakere som utfører bygningsarbeid på byggeplasser.

Forskriften har bestemmelser om lønnsbestemmelser, arbeidstøy, og dekking av utgifter til reise, kost og losji.

Les mer:
Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge

Forskriften gjelder for fagarbeidere og produksjonsarbeidere i fiskeindustribedrifter. Den gjelder også for tilhørende arbeidsoperasjoner, lagerarbeidere, transport, vakthold, rengjøring og kantine, håndverkere, reparatører, arbeidsledere, kontrollører, instruktører og kjølemaskinister/kuldemaskinister.

Forskriften har lønnsbestemmelser for fagarbeidere og produksjonsarbeidere, og for skiftarbeid. 

Les mer:
Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for fiskeindustribedrifter

Forskriften gjelder for arbeidstakere som utfører godstransport på vei med kjøretøy med totalvekt over 3,5 tonn - og for såkalt kabotasje og kombinert transport. 

Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for godstrafikk på vei

Forskriften omfatter jordbruks- og gartneriarbeid, hagesenter, planteskolearbeid, lager- og terminalarbeid, og alle fag innenfor området landbruk, naturbruk og naturforvaltning som naturlig utføres innenfor næringen.

Forskriften har bestemmelser om lønn for faste ansatte, fagarbeidere, praktikanter og ferie- og innhøstingshjelp. 

Les mer:
Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for jordbruks- og gartnerinæringene

Forskriften gjelder for private bedrifter som driver salg av renholdstjenester. Forskriften gjelder lønn, arbeidstøy og utgifter til reise, kost og losji, for ansatte i slike bedrifter som utfører renhold.

Les mer:
Forskrift om allmenngjøring av tariffavtale for renholdsbedrifter

Forskriften gjelder lønn og arbeidsvilkår for arbeidstakere i bedrifter som utfører persontransport med turvogn eller buss når transporten ikke krever tildeling av løyve ved konkurranse etter yrkestransportlova § 8. Forskriften gjelder også kabotasjekjøring.

Les mer:
Forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for persontransport med turbil

 

Forskriften gjelder fagarbeidere, spesialarbeidere og hjelpearbeidere som utfører produksjons-, montasje- og installasjonsarbeid i skips- og verftsindustrien.

Forskriften har bestemmelser om lønn, godtgjøring for overtid, arbeidstsøy, dekking av og utgifter til reise, kost og losji.

Les mer:
Forskrift om delvis allmenngjøring av Industrioverenskomsten for skips- og verftsindustrien

Forskriften gjelder for bedrifter som utfører installasjon, montasje og vedlikehold av elektriske anlegg for automatisering, data, telekommunikasjon o.l. Forskriften gjelder for arbeidstakere som utfører slikt arbeid i slike bedrifter. Forskriften gjelder ikke for petroleumsvirksomheten til havs.

Forskriften har bestemmelser om lønn og om dekning av utgifter til reise, kost og losji. 

Les mer:
Forskrift om delvis allmenngjøring av Landsoverenskomsten for elektrofagene

Det er Tariffnemnda (regjeringen.no) som gjør vedtak om allmenngjøring etter krav fra én eller begge partene som er part i tariffavtalen.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene sørger for å lønne arbeidstakerne slik allmenngjøringsloven krever. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskrifter om allmenngjøring etterleves, men kan ikke hjelpe til med å inndrive utestående lønn. Den enkelte arbeidstaker må selv ta nødvendige rettslige skritt.

Andre lover og forskrifter om lønns- og arbeidsvilkår i Norge

I tillegg til allmenngjøringsloven og allmenngjøringsforskriftene er det også noen andre lover og forskrifter som gjelder lønns- og arbeidsvilkår i Norge:

Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett skal sikre etterlevelse av lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler (allmenngjøringsforskrifter). Forskriften retter seg mot bestillere, hovedleverandører, underleverandører og tillitsvalgte.

Bestillere må i kontrakter med sine leverandører informere om  at virksomhetenes arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter. Den samme informasjonsplikten gjelder for entreprenører eller leverandører når disse inngår avtaler med underleverandører.

Forskriften pålegger også hovedledleverandør en plikt til å påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter.

Tillitsvalgte hos hovedleverandør har også en rett til å begjære innsyn i at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører følger gjeldende allmenngjøringsforskrift.

Forskrift om informasjons- og påseplikt og innsynsrett

Forskriften skal bidra til at ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeider for offentlige oppdragsgivere, ikke har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som følger av gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtaler.

Forskriften gjelder oppdragsgiver i statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer.

Forskrift om arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Forskriften presiserer at den som blir sendt til Norge av sin arbeidsgiver for å utføre et arbeidsoppdrag, i all hovedsak har like rettigheter som norske arbeidstakere. Dette gjelder også ansatte i et bemanningsforetak eller i et konsern med avdeling i Norge.

Merk at forskriften også har bestemmelser om utsending av norske arbeidstakere til EØS-området. 

Forskrift om utsendte arbeidstakere

Oppholdstillatelsen for utenlandske arbeidstakere er avhengig av at visse vilkår i utlendingsloven om arbeidsvilkår og stillingens omfang er oppfylt. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at virksomhetene følger disse vilkårene, se utenlendingsloven § 27.

Arbeidstilsynet fører også tilsyn med at virksomhetene oppfyller vilkårene for å sysselsette arbeidstakere fra EFTA/EØS-området.

Utlendingsloven (lovdata.no)

Andre lover og forskrifter på arbeidsmiljøområdet

Arbeidstilsynet forvalter også noen andret lover og forskrifter som gjelder arbeidsmiljø eller administrative ordninger på dette området. Nedenfor finner du kort informasjon med lenker til dette regelverket. 

Forskriften regulerer i hvilken grad elever, vernepliktige, innsatte i fengsel, pasienter i helseinstitusjoner og personer utplassert i opplærings-, attførings- eller arbeidsmarkedstiltak kommer inn under arbeidsmiljøloven.
Forskrift om arbeidsmiljølovens anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere

Forskriften gjelder unntak fra visse bestemmelser i arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper. 

Les mer:
Forskrift om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper

Denne forskriften gjelder for arbeid som arbeidstaker utfører i sitt eget hjem.

Den gjelder når arbeid, avtalt og over tid, utføres hjemme hos arbeidstakeren. Det kan for eksempel være avtale om hjemmekontor over tid. Hvis hjemmearbeidet er tilfeldig eller bare for en kort periode, faller det utenfor forskriftens bestemmelser.

Les mer:
Forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem

Ved virksomhet innen hotell- og restaurantbransjen, som sysselsetter mer enn 10 arbeidstakere, skal det for de arbeidstakere som ikke har ledende eller kontrollerende stilling, være et arbeidsreglement.

Forskrift om plikt til å utarbeide arbeidsreglement ved virksomheter innen hotell- og restaurantbransjen

Forskriften beskriver tvisteløsningsnemndas virksomhet, blant annet:

  • hvordan nemnda skal være sammensatt
  • hvordan nemndas medlemmer skal oppnevnes
  • frister for å fremme sak for nemnda

Hvilke type saker nemnda skal behandle fremgår av arbeidsmiljøloven. Du finner en oversikt over dette her: Tvisteløsningsnemnda.

Les mer:
Forskrift om tvisteløsningsnemnd etter arbeidsmiljøloven 

Forskrift om bemanningsforetak regulerer bemanningsforetak som skal drive virksomhet i Norge. Bemanningsforetak er virksomheter som har til formål å leie ut arbeidskraft.

Forskriften stiller krav om at bemanningsforetakene skal være registrert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i Norge, eller stille sikkerhet i form av garanti fra bank eller forsikringsselskap for egenkapital tilsvarende minstekrav til aksjekapital for aksjeselskap eller allmennaksjeselskap i aksjeloven (lovdata.no) og allmennaksjeloven (lovdata.no).

Det er også krav om at utenlandske bemanningsforetak som ikke har fast forretningssted eller hjemsted i Norge, skal ha eller oppnevne en representant her i landet.

Meldeplikt til Arbeidstilsynet

Forskriften krever at bemanningsforetak som skal drive virksomhet i Norge skal sende melding til Arbeidstilsynet og være oppført i Arbeidstilsynets register over bemanningsforetak. 

Les mer:
Forskrift om bemanningsforetak
Bemanningsforetak

Forskriften har bestemmelser som gjør reglene om adgangen til innleie og likebehandlingsreglene i arbeidsmiljøloven gjeldende også ved innleie til virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere.

Forskriften inneholder også en bestemmelse om straff ved brudd på taushetsplikt.

Les mer:
Forskrift om innleie fra bemanningsforetak

Denne forskriften gjelder der en arbeidstaker utfører husarbeid, tilsyn eller pleie i privat arbeidsgivers hjem. Den gjelder ikke kortvarig eller tilfeldig arbeid.

Les mer:
Forskrift om husarbeid, tilsyn og pleie i privat arbeidsgivers hjem eller hushold

Denne forskriften gjelder arbeidstid ved arbeid i institusjoner der det er nødvendig at arbeidstaker oppholder seg i lengre sammenhengende perioder, for å ivareta institusjonens særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver (medleverordninger).

Forskrift om arbeidstid i institusjoner som har medleverordninger

Forskriften gjelder for arbeid under dagen i kullgruver på Svalbard og for anlegg i dagen innenfor en radius av 50 m fra gruveåpningen. 

Les mer:
Forskrift for kullgruvene på Svalbard

Forskriften gjelder arbeidstid for arbeidstakere i grensekryssende jernbanetrafikk.

Les mer:
Forskrift om arbeidstid mv. i jernbanetrafikk

Forskriften skal blant annet bidra til å sikre at sjåfører og andre arbeidstakere som utfører mobilt arbeid innenfor transport ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger. 

Forskriften utfyller bestemmelsene i kjøre- og hviletidsforskriften og AETR-forskriften. 
Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport

Forskriften gjelder arbeidstid ved avlasterarbeid utenfor institusjoner, der arbeidet oppfyller kommunenes plikt etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 første ledd nr. 2 (lovdata.no) eller barnevernloven § 4-4 (lovdata.no). Et annet vilkår er at avlasteren anses som arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven § 1-8.

Les mer:
Forskrift om arbeidstid for avlastere

Forskriften gjelder for boringsrelatert utvinningsindustri for landbasert sektor. 

Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap og Arbeidstilsynet er tilsynsmyndigheter for denne forskriften. 

Les mer:
Forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med boringsrelatert utvinningsindustri for landbasert sektor

Forskriften gjelder adgang ved tariffavtale å fravike arbeidsmiljølovens regler om likebehandling ved utleie fra bemanningsforetak. Vilkåret er at bemanningsforetaket må være bundet av tariffavtale som er inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven (lovdata.no).

Les mer: Forskrift om adgang til ved tariffavtale å fravike reglene om likebehandling ved utleie fra bemanningsforetak

Forskriften gjelder arbeidsmiljø på Svalbard. De fleste bestemmelsene ble opphevet i 2003, men § 11, § 17 og § 18 er videreført. Kravene gjelder blant annet fremstilling, bruk, merking og oppbevaring av giftige og andre helsefarlige stoffer. Forskriften har også krav til produsenter og leverandører av tekniske innretninger og utstyr, og til produsenter og importører av giftige og andre helsefarlige stoffer.

Les mer:
Forskrifter (midl.) om arbeidervern og arbeidsmiljø for Svalbard (lovdata.no) 

 

Loven gir bestemmelser om åpningstider og arbeidstid på 1. og 17. mai. Loven regulerer også spørsmålet om lønn og lønnstillegg ved arbeid på disse dagene. 

Arbeidstilsynet veileder om denne loven. 

Les mer:
Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager

Loven har til formål å begrense de helseskader som bruk av tobakk medfører.

Når det gjelder salg og omsetting av tobakksprodukter retter loven seg mot importører, produsenter og forhandlere av tobakksvarer .

Loven gir også regler om røyking i arbeidslokaler, offentlige lokaler og transportmidler,  og restauranter. Her retter loven seg mot eierne av lokalene eller de som disponerer dem.

Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven blir fulgt i arbeidslokaler, se loven § 29. 

Les mer:
Lov om vern mot tobakksskader

Universitets- og høyskoleloven gir Arbeidstilsynet tilsynsmyndighet for studentenes læringsmiljø, se loven § 4-3.

Les mer:
Lov om universiteter og høyskoler - universitets- og høyskoleloven (lovdata.no)

 

Lov om folkehøyskoler gir Arbeidstilsynet tilsynsmyndighet for elevenes læringsmiljø, se loven § 5a.

Les mer:
Lov om folkehøyskoler (lovdata.no)

Lov om fagskoleutdanning gir Arbeidstilsynet tilsynsmyndighet for studentenes læringsmiljø, se loven § 4a.

Les mer:
Lov om fagskoleutdanning (lovdata.no)

 

EØS-direktiver i norsk regelverk om arbeidsmiljø

Det foregår et kontinuerlig arbeid med tilpasning av regelverket innenfor EØS-området. Nettstedet Europalova.no har en oversikt over hvilke EU-rettsakter som er innlemmet i norsk rett. Se tabell under overskriften «EU-rettsakter innlemmet i EØS-avtalen: ferdigbehandlet» på denne siden:
Beslutningsprosessen: arbeids- og sosialpolitikk (europalov.no)

Hvor ulike direktiver er implementert i norsk regelverk er også beskrevet først i de enkelte lovene og forskriftene. 

Mer informasjon

Liste med direktelenker til alle lovene og forskriftene:
Lover
Forskrifter 

Forskriftsspeil

Ved innføringen av nye arbeidsmiljøforskrifter i 2013 ble det utarbeidet forskriftspeil som viser hvor bestemmelsene i de gamle forskriftene ble videreført i det nye regelverket. Du finner forskriftspeilene her:

Forskriftsspeil til opphevede forskrifter


Konverter denne siden til PDF