Hanka gjør utenlandske arbeidstakere kjent med deres rettigheter: – Språk er kanskje den største utfordringen
Utenlandske arbeidstakere er sårbare for å bli utnyttet i arbeidslivet, når de ikke kjenner rettighetene sine i det norske arbeidslivet. På SUA hjelper Hanka dem med å få kunnskap om hva de har krav på.
VEILEDER UTENLANDSKE ARBEIDSTAKERE: I skranken på SUA tar Hanka Hansen i mot utenlandske arbeidstakere som har spørsmål om rettigheter i arbeidslivet. FOTO: Arbeidstilsynet
– Språk er kanskje den største utfordringen. Arbeidstakere kommer inn med arbeidskontrakter på et språk de ikke forstår, forteller Hanka Hansen i Arbeidstilsynet.
Hun veileder utenlandske arbeidstakere om deres rettigheter i det norske arbeidslivet på Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Trondheim.
Et godt samarbeid mellom etatene
SUA er et samarbeid mellom Arbeidstilsynet, politiet, Skatteetaten og UDI. Her kan utenlandske arbeidstakere ordne alt de trenger for å jobbe i Norge. SUA finnes i Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Kirkenes.
I utgangspunktet kommer ikke arbeidstakerne innom for å møte Arbeidstilsynet. De kommer oftest for å få registreringsbevis, bestille oppholdskort eller å få norsk identitetsnummer og skattekort.
Da kan det skje at politiet eller Skatteetaten oppdager mangler ved arbeidskontrakten eller får mistanke om problemer knyttet til arbeidsforholdet, og henviser arbeidstakerne videre til Hanka.
– Det er et godt samarbeid med de andre etatene på SUA, forteller hun.
Avdekker mangler i arbeidskontrakter
Mangler i arbeidskontrakter er noe Hanka ofte møter på.
– 80 til 90 prosent av kontraktene jeg leser gjennom har noen mangler, og møter ikke kravene i arbeidsmiljøloven, forteller hun.
Det kan være at kontraktene mangler opplysninger om daglig og ukentlig arbeidstid, mangler informasjon om stillingen er fast eller midlertidig, eller at den ikke har opplysninger om overtidstillegg eller oppsigelsesfrister.
– Det finnes også kontrakter som er skrevet på norsk til arbeidstakere som kan ikke norsk. Da er det vanskelig for dem å vite hva som står i kontrakten.
På arbeidstilsynet.no har vi maler av arbeidskontrakter på ti språk som oppfyller minumumskrav til innholdet i henhold til § 14-6 arbeidsmiljøloven. På baksiden av malene er det også forklart hva disse punktene i kontrakten betyr på alle de språkene.
Bidrar i kampen mot arbeidslivskriminalitet
Et viktig poeng i SUAs tverretatlige samarbeid er også arbeidet med tips. SUA i Trondheim samarbeider tett med a-krimsenteret i Trøndelag og tipser om de mistenker arbeidslivskriminalitet.
– Etatene på SUA har fått som ett av sine samfunnsoppdrag å bidra til å identifisere kritikkverdige og ulovlige arbeidsforhold. Det som oppdages her, kan være en liten bit som starter en større a-krim sak, påpeker Hanka.
– Jeg har flere ganger opplevd at utenlandske arbeidstakere åpner seg mer når de møter folk som snakker på deres eget språk. Det kan være på SUA, men også ute på tilsyn, der vi kan hjelpe språklig til inspektører. Informasjoner vi får i løpet av sånne samtaler, kan vise seg som betydelig for a-krim.
Informasjon på et språk man forstår er viktig
Hanka veileder på tsjekkisk, russisk, slovakisk, polsk, engelsk og norsk. I skranken er det som oftest polsk hun snakker mest med dem som kommer innom.
– Informasjon om rettigheter på eget språk er viktig for at utenlandske arbeidstakere skal få den kunnskapen de trenger, sier Hanka.
Nettsiden knowyourrights.no har nylig blitt oversatt til tre nye språk: latvisk, spansk og arabisk. Til sammen har Arbeidstilsynet nå informasjon om arbeid i Norge for utenlandske arbeidstakere på 12 språk.
Gode tilbakemeldinger
Flere Hanka har veiledet har kommet tilbake på SUA for å fortelle henne at de nå kan hjelpe kollegaer og andre basert på veiledningen de har fått.
– Det er fint å vite at de kan hjelpe videre. De er også minnet på hvor de kan finne oppdatert informasjon om sine rettigheter.
– Det å høre fra vedkommende at hen føler at det ikke kjennes som farlig å snakke med Arbeidstilsynet, er også positivt. Kanskje har de ikke tillit til myndigheter og offentlige etater i sine egne hjemland, men vi kan prøve å bygge opp deres tillit til de offentlige her i Norge, avslutter Hanka.
