Til § 1

Første ledd

Forskriften gjelder ved bruk av medleverordninger. Med medleverordninger menes arbeidstidsordninger hvor arbeidstakerne bor sammen med beboer og er en del av deres dagligliv i sammenhengende perioder på mer enn et døgn.

Bruk av medleverordninger må være begrunnet i institusjonens særlige omsorgs- eller behandlingsoppgaver. Begrunnelsen for slike ordninger er at stabil kontakt med ansatte gjennom lange arbeidsperioder har positive behandlingseffekter for beboere med særlige omsorgs- og behandlingsbehov. At det er nødvendig med slike lange opphold kan for eksempel skyldes behov for stabilitet, kontinuitet og trygghet hos beboerne, som at aktiviteter ikke avbrytes av vaktskifter eller at det er viktig å forholde seg til samme voksenperson eller behandler over en lengre periode. Dette sikrer at medleverordninger etter forskriften bare kan benyttes der dette er faglig begrunnet.

På bakgrunn av de krav som stilles til hvileperioder vil forskriften som utgangspunkt få anvendelse i institusjoner hvor det er mer enn en arbeidstaker tilgjengelig.

Forskriften er ikke til hinder for at arbeidstakeren, i den perioden som vedkommende oppholder seg på institusjonen, også utfører annet arbeid som ikke direkte er knyttet til omsorg eller behandling. Andre arbeidstakere som arbeider på institusjonen i kortere perioder, f.eks. terapeuter på dagtid, administrasjon, renhold og lignende vil falle utenfor forskriftens anvendelsesområde. Her vil de alminnelige arbeidstidsregler i arbeidsmiljøloven komme til anvendelse. Medleverordninger vil dekke både medleverskap og medleverturnus.

Personer med rus- eller atferdsproblemer

Forskriften gjelder ulike institusjoner som gir omsorg eller behandling til barn og unge med rus- eller atferdsproblemer og institusjoner for voksne med rusproblemer. Atferdsproblemer er ikke direkte knyttet opp mot barne- og helsevernlovgivningens definisjoner av begrepet. En ungdom kan derfor falle inn under forskriftens atferdsbegrep selv om atferdsproblemene ikke er av en slik karakter at de gir grunnlag for plassering i institusjon etter barnevernlovgivningen.

Barn plassert i barneverninstitusjoner

Forskriften gjelder også arbeid med barn uten rus- eller atferdsproblemer som er plassert i barneverninstitusjoner. Dette gjelder uavhengig av hvilket rettslig grunnlag det er for plasseringen av disse barna etter barnevernloven.

Personer med utviklingshemming

Forskriften gjelder arbeid med personer med utviklingshemming. Med personer med utviklingshemming menes personer med en intellektuell funksjonsnedsettelse. Begrepet er nærmere definert i NOU 2016:17 På lik linje - Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming, kapittel 3.

Forskriften vil for eksempel kunne få anvendelse i enkelte bokollektiv, bofellesskap eller omsorgsboliger for personer med utviklingshemming med kontinuerlig bemanning, hvor arbeidstakerne bor sammen med beboerne.

Det som avgjør om forskriften får anvendelse er at det også for denne gruppen er et faglig behov for stabilitet og kontinuitet i behandlingen/omsorgen. Det må være et organisert heldøgns tjenestetilbud hvor de ansatte er en del av hverdagen til beboerne. Det er ikke tilstrekkelig med et rent tilsynstilbud eller at beboerne har et felles aktivitetstilbud for eksempel på dagtid.

Enslige mindreårige asylsøkere og enslige mindreårige flyktninger bosatt i kommuner

Forskriften gjelder arbeid ved omsorgssentre for mindreårige som har kommet til riket uten foreldre eller andre med foreldreansvar og søkt asyl. Hva som regnes som omsorgssenter etter reglene her, er nærmere regulert i barnevernloven kapittel 5A. Omsorgssentertilbudet gjelder for barn som er under 15 år når asylsøknaden sendes, jf. barnevernloven § 5A-1. Forskriften gjelder også enslige mindreårige flyktninger som bosettes i kommunene. Forskriften vil omfatte enslige mindreårige flyktninger som blir boende på omsorgssentre etter at vedtak om opphold foreligger og frem til bosetting i kommunene. Det som avgjør om forskriften får anvendelse er at det også for denne gruppen er et faglig behov for stabilitet og kontinuitet i behandlingen/omsorgen.

Andre ledd

Med lengre sammenhengende perioder menes perioder på minimum et døgn. Medleverforskriften skal kun gjelde institusjoner hvor arbeidstakerne faktisk bor sammen med beboerne, og er en del av deres dagligliv.

Tredje ledd

Med egnet rom for hvile menes at institusjonene må tilby arbeidstaker et egnet rom som muliggjør hvile uten større forstyrrelser og avbrudd. Dette gjelder forstyrrelser og avbrudd fra både beboere og ansatte. Hvilerommet må også være egnet til at arbeidstakeren kan sove uforstyrret i de tilfeller som fremgår av § 3 andre ledd.

Bolig på eller i tilknytning til institusjonen må som et minimum være at arbeidstaker disponerer egen boenhet som vedkommende har en eksklusiv bruksrett til i den tiden vedkommende arbeider ved institusjonen. Det vil si at ingen andre benytter boenheten i de perioder arbeidstaker ikke oppholder seg på institusjonen, og at arbeidstaker står fritt til å være på institusjonen og benytte boenheten også i de perioder vedkommende ikke er i arbeid. Videre må arbeidstaker ha mulighet til å ha egen familie boende hos seg.

Fjerde ledd

Forskriften fastsetter bare unntak fra enkelte av lovens bestemmelser om arbeidstid. De øvrige bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kommer fullt ut til anvendelse.

For eksempel gjelder arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd slik at fagforening med innstillingsrett kan inngå tariffavtale som tillater arbeidstidsordninger som går utover de rammer som fastsettes i forskriften. Videre gjelder blant annet kravet til forsvarlige arbeidstidsordninger i § 10-2 første ledd, rett til fritak fra arbeidstidsordningen etter § 10-2 andre ledd og rett til redusert arbeidstid etter § 10-2 fjerde ledd.

0 Endret ved forskrifter 4 april 2016 nr. 350, 8 juni 2017 nr. 1042 (i kraft 1 juli 2017).