a. lede dykkeoperasjonen, b. påse at hensynet til sikkerhet og helse til dykkeren og de øvrige arbeidstakerne blir ivaretatt under forberedelse til og gjennomføring av dykkeoperasjonen, c. sørge for kommunikasjon med dykkeren, d. til enhver tid ha oversikt over lengden av dykkeslangen som er i vann, e. sørge for loggføring av dykkeoperasjonen, f. lede overflatedekompresjon i trykkammer og sørge for forsvarlig gjennomføring av dekompresjon, samt behandling av skadet dykker etter gjeldende prosedyrer og etter råd fra godkjent dykkerlege, g. avbryte dykkeoperasjonen dersom det ikke er forsvarlig å fortsette, og h. sørge for bistand til dykkeren med verktøy og utstyr.
a. delta i kontrollen av dykkerutstyrets tetthet og funksjon før dykkeoperasjonen starter, og av at livlinen eller dykkeslangen er sikkert festet til dykkeren, og b. være klar til øyeblikkelig assistanse for å kunne gripe inn eller bistå dykkeren i en nødssituasjon. Beredskapsdykkeren skal være plassert på overflaten, ferdig dresset med masken av og klar til å gå i vannet så snart som mulig og senest innen ett minutt. I basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter behøver ikke beredskapsdykker være ferdig dresset. Ved redningsdykking og trening til dette kan beredskapsdykker være i vannet dersom det er forsvarlig, forutsatt at det er dykkeleder og en lineholder på overflaten. c. beredskapsdykkeren skal ha minimum 15 minutter tilgjengelig bunntid uten at tidligere dykking begrenser funksjonen som beredskapsdykker.
a. ha ansvaret for livlinen både under utførelse av dykkeoperasjonen og i en nødsituasjon, b. ivareta kommunikasjon med dykkeren via linesignaler, c. ha oversikt over lengden på dykkeslangen til dykker, d. så langt det er mulig følge med på dykkerens handlings- og bevegelsesmønster, og e. ha oversikt over aktiviteter i området og informere dykkeleder om dette.
Dykkelederens, beredskapsdykkerens og lineholderens oppgaver fremgår av bestemmelsen.
Til andre ledd
Bestemmelsen presiserer dykkeleders oppgaver.
Dykkeleders hovedoppgave er å lede og holde oversikten over dykkeoperasjonen og ivareta dykkerlagets sikkerhet under hele dykkeoperasjonen. Ved en nødsituasjon må dykkeleder ivareta både ledelse av dykkeoperasjonen og sikre behandling av dykker. Dykkelederen må oppholde seg over vann og være tilstede der dykkingen skjer. For fritidsdykkerinstruktører er det gjort et unntak i § 26-27 fjerde ledd siste punktum.
Til andre ledd bokstav c)
Det presiseres at i tillegg til kommunikasjon med dykkeren, må dykkelederen ha mulighet til kommunikasjon med tilstøtende arbeid eller annen aktivitet som kan ha påvirkning på dykkeoperasjonen, se § 26-1 «Planlegging og risikovurdering av dykkeoperasjoner».
Til andre ledd bokstav f)
Det er ikke krav om at kammeroperatør må være dykkeleder. Dykkeleder må kunne bruke trykkammer, se også kravene til sikkerhetsopplæring i § 26-22. Opplæringskrav for betjening av trykkammer følger av forskriften her §§ 10-1, 10-2 og 10-4, som også omfatter opplæring i henhold til bruksanvisning eller operasjonshåndbok fra produsent eller leverandør. Ved trykkammerbehandling av dykker må dykkerlege kontaktes.
Til tredje ledd
Bestemmelsen presiserer beredskapsdykkerens oppgaver.
Beredskapsdykkers oppgave er å være i kontinuerlig beredskap og kunne yte øyeblikkelig assistanse til dykker. Beredskapsdykker skal være klar til øyeblikkelig hjelp i en nødssituasjon. Dersom det oppstår en nødsituasjon under vann kan minutter utgjøre forskjellen på liv og død.
Beredskapsdykker og dykkeleder er to adskilte roller under dykkeoperasjonen og i en ulykkessituasjon.
Til tredje ledd bokstav b)
Presiseringen av kravet om å være i beredskap innebærer et detaljert og forsterket krav til beredskapsdykkers responstid og oppgaver i en dykkeoperasjon, i form av at vedkommende skal være tilstede og påkledd dykkerutstyr, unntatt masken.
Ved klimatiske forhold (varme, kulde mv) eller lange dykk som kan medføre ulemper med tung påkledning, må det iverksettes tiltak som for eksempel solskjerming, leskur, rotering av personell eller annet.
Beredskapsdykker kan ikke ha dykket tidligere den aktuelle dagen i en slik grad at det begrenser ny dykking og funksjonen som beredskapsdykker.
For å sikre øyeblikkelig assistanse er det ikke nok å ha øvd på påkledning av drakt, treningssituasjoner vil ofte ikke reflektere de forhold og forsinkelser som oppstår i nødsituasjoner.
Beredskapsdykkeren skal være klar til øyeblikkelig assistanse, tallfestingen av ett minutts responstid er satt som maksimum. Bakgrunnen er at tap av pustegass under dykking er en ikke uvanlig årsak til nødsituasjon under vann. Påfølgende tap av bevissthet er en livstruende situasjon for dykkeren, da tiden mellom bevissthetstap og død kan være så kort som 2 1/2 minutt.
Bestemmelsen om at beredskapsdykker skal være plassert på overflaten har sin bakgrunn i erfaring fra ulykker som viser at både dykker og beredskapsdykker kan være i fare hvis de er i vannet sammen. Hvis beredskapsdykkeren er plassert hvor den arbeidende dykkeren oppholder seg vil beredskapsdykkeren bli eksponert for flere av de samme farer, eksempelvis fallende gjenstander.
Ved dykking i «basseng tilsvarende svømmebasseng med dybde inntil seks meter», trenger ikke beredskapsdykker å være ferdig dresset. Unntaket gjelder vanlige svømmebasseng, der publikum uten forkunnskaper kan bade og svømme med minimal risiko. I slike basseng vil f.eks. avløp under vann være konstruert slik at det ikke er fare for at noen kan bli sugd fast, det vil være vann- og lysforhold som gir god sikt, fri vei til overflaten og en oversiktlig og enkel konstruksjon der det ikke er mulig å sette seg fast eller forville seg. Dette vil ikke være tilfelle i eksempelvis kloakk- eller vannrensebasseng, havnebasseng og andre basseng, der er risikoen høyere enn i et svømmebasseng.
For redningsdykking er det gjort unntak, se 3.ledd bokstav b) siste setning. I forskrift om utførelse av arbeid § 1-4 nr. 41) er redningsdykker definert som dykker som har til oppgave å utføre redning av person i vann i det tidsrom det er håp om å redde liv.
Til tredje ledd bokstav c)
Denne bestemmelsen begrenser beredskapsdykkerens tidligere dykkeaktivitet. For assistanse med varighet inntil 15 minutters bunntid skal beredskapsdykkeren ikke måtte gjennomføre dekompresjonsstopp ut over det som er påkrevd for dykkeren som mottar assistanse.
Til fjerde ledd
Bestemmelsen presiserer lineholderens oppgaver.
Kvalifikasjonskrav til lineholder framgår av § 26-16, der det bl.a. stilles krav om at denne skal ha god kunnskap om dykking og den aktuelle dykkeoperasjonen.