Arbeidstakeren må gis mulighet til å beskytte seg mot støy som oppfattes som sjenerende, dersom det ikke går ut over sikkerheten. Arbeidsgiverens plikt til å stille hørselsvern til rådighet er derfor ikke bare knyttet til hørselsskadelig støy.
Hørselsvern aksepteres normalt ikke som en permanent løsning på støyproblemene, men godtas som overgangsløsning mens man gjennomfører mer permanente tiltak.
Noen arbeidssituasjoner vil være så spesielle at man verken ved tekniske eller administrative tiltak kan sikre arbeidstakerne mot en for høy støybelastning på annen måte. Da må hørselsvern brukes inntil andre løsninger blir tilgjengelig.
I spesielle situasjoner, som for eksempel ved midlertidig opphold i sterkt støyende områder som ikke er beregnet som fast arbeidsplass (for eksempel ved inspeksjon eller reparasjon), vil hørselsvern bli godtatt som løsning.
I situasjoner hvor hørselsvern må påbys, skal arbeidsrutinene så langt som mulig legges opp slik at sammenhengende bruk over lang tid unngås.
Hørselsvern må anskaffes i samråd med arbeidstakerne. God tilpasning og en utforming som oppleves minst mulig belastende er viktig, spesielt når hørselsvern er påbudt.
Arbeidstakerne må gis opplæring i riktig bruk av hørselsvernet. Se også forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-4 «Krav til vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr» og § 15-3 «Krav til personlig verneutstyr».
I henhold til arbeidsmiljøloven § 2-3 (2) a) har arbeidstakeren medvirkningsplikt til å bruke påbudt verneutstyr.