I dykketerminologi er det vanlig å benytte betegnelsen «dekompresjon» om den ekstra tiden dykkeren i visse tilfeller skal stoppe under oppstigningen for å kvitte seg med overskudd av gass. Stoppene skal gjennomføres i henhold til anerkjente dykketabeller. Et dykk som ikke krever spesielle dekompresjonsstopp, blir ofte kalt «dykk uten dekompresjon». Slike dykk kan også bli betegnet som «direkteoppstigningsdykk ».
Bestemmelsen setter krav om at alle dykkeoppdrag som planlegges med dekompresjonsstopp, skal meldes på forhånd. Det er ikke nødvendig å melde hvert enkelt dykk innenfor dykkeoppdraget. Det er tilstrekkelig at selve oppdraget meldes.
Forskriften åpner for at melding unntaksvis kan ettersendes så snart som mulig, eksempelvis ved rednings- og nødssituasjoner. Dette unntaket er ment å skulle praktiseres strengt.
Meldeplikten omfatter bare dykkeoperasjoner hvor anerkjente dykketabeller angir dekompresjonsstopp. Velger man å legge inn sikkerhetsstopp uten at det følger av tabellen, regnes ikke dette som dekompresjonsstopp, og dykkeoppdraget skal ikke meldes.