Til første ledd:
Det er arbeidsgiver som skal vurdere og sørge for at dykkeren har nødvendig fagkompetanse, og at dette er tilstrekkelig dokumentert. Hva som kreves av dokumentasjon, vil avhenge av hva slags kompetanse det er snakk om. Det kan være fagbrev, ulike typer kursbevis eller sertifikater, nåværende eller tidligere arbeidsgivers egen dokumentasjon som viser at praktisk og teoretisk opplæring er gitt.
At en arbeidstaker kan faget sitt gir økt trygghet, samtidig som fagkompetanse inneholder betydelige sikkerhetselement. Der dykking kombineres med risikofylt arbeid, må arbeidsgiver sikre at arbeidstakeren behersker kombinasjonen av dykking og utførelsen av det aktuelle arbeidet.
Til andre ledd:
Fagkompetanse er spesialkompetanse ut over vanlig dykkebevis, dvs. ferdigheter i å utføre spesielle typer arbeid under vann på en forsvarlig måte.
Fagkompetanse kan f.eks. omfatte fagbrev i anleggsfag, annen formalisert opplæring, dokumentert eller sertifisert sikkerhetsopplæring i bruk av arbeidsutstyr, eller annen type kompetanse. Som fagkompetanse regnes også spesielle arbeidsoperasjoner som f.eks. reparasjoner, boring, graving, sveising eller kutting, slamsuging, sprengning og heving av fartøy. Det kan dessuten være ferdigheter opparbeidet gjennom lang erfaring med en type undervannsarbeid. Når det gjelder kompetansekravene til redningsdykker, vises til § 26-20 «Redningsdykking og søk etter antatt omkommet».
Se også forskriftens krav om sertifisert eller dokumentert sikkerhetsopplæring samt utstyrsspesifikk opplæring ved bruk av arbeidsutstyr, jf. §§ 10-1 til 10-4.