a. utforming og tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidet som utføres, b. systematisk vedlikehold av relevant arbeidsutstyr mv., for eksempel av alarmutstyr der dette brukes, c. muligheter for tilkalling av hjelp, d. bemanning, herunder bruk av alenearbeid.
Hva som anses som «nødvendige» tiltak må vurderes ut fra hvor egnet tiltaket er for å ivareta arbeidstakervernet og et fullt forsvarlig arbeidsmiljø i den enkelte virksomhet, og i hvilket omfang det må iverksettes tiltak.
Vurderingen av i hvilken grad det er «mulig» å iverksette beskyttelsestiltak må relatere seg til den risiko som foreligger. At arbeidstaker skal beskyttes så langt som mulig innebærer ikke noen plikt til å iverksette et høyere sikkerhetsnivå enn det som følger av en konkret risikovurdering.
Opplistingen av relevante faktorer ved gjennomføring av tiltak er ikke uttømmende og er derfor ikke begrensende overfor arbeidsgivers kompetanse til å vurdere og prioritere tiltak. Hvilke konkrete tiltak som må iverksettes må vurderes ut fra hva som må anses som hensiktsmessig og mulig i det enkelte tilfellet, men med særlig hensyn til de nevnte faktorene.
Se arbeidsmiljøloven § 3-2 (3) om utarbeidelse av skriftlig instruks.