Laboratoriearbeid

Laboratorier er risikofylte arbeidsplasser som krever planlagte tiltak for å beskytte arbeidstakerne.

Et laboratorium er et arbeidslokale hvor en undersøker, bearbeider eller framstiller stoffer, preparater, biologiske materialer og liknende.

Mye av arbeidet i laboratorier kan føre til at det dannes helsefarlige luftforurensninger og brannfarlige gasser. Slik helsefare skal arbeidsgiver sørge for å redusere til et minimum. Arbeidsgiver skal innrede arbeidsplassen slik at de ansatte kan arbeide på en sikker og helsemessig forsvarlig måte. Det krever nøyaktig kunnskap om de forskjellige arbeidsoppgavene som skal utføres i laboratoriet.

Arbeidsgiver må

  • kartlegge alle kjemiske reaksjoner som kan skje under arbeidet
  • gå detaljert gjennom hver enkelt prosess for å unngå uforutsette reaksjoner
  • klarlegge så mange data som mulig for alle utgangsstoffer, mellomprodukter, biprodukter og sluttprodukter
  • klarlegge egenskaper som har betydning for sikkerheten under arbeidet, for eksempel giftighet, brennbarhet og reaktivitet

Arbeidsgiveren skal ha oversikt over hva som finnes av regler om stoffene og arbeidet med dem.

Gjør en grundig risikovurdering

Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere (føre en skriftlig liste over) alle kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse. En kartlegging er en grundig gjennomgang av hva som kan føre til skader eller sykdom. Dette er en forutsetning for å kunne vurdere risikoen ved arbeidet, om det er tatt nødvendige forholdsregler, eller om det bør gjøres mer for å forebygge.

Ta forholdsregler

Selv om et stoff som brukes i laboratoriet ikke er klassifisert som farlig i regelverket, bør det likevel behandles som et farlig stoff. Hvis de ansatte skal arbeide med ukjente stoffer, eller hvis det er en mulighet for ukjente reaksjoner, bør de begynne med små mengder av stoffene og føre nøye kontroll med reaksjoner og varmeutvikling. Arbeidsgiver har plikt til å vurdere om et farlig stoff eller materiale kan erstattes med ett som er ufarlig, mindre farlig eller mindre sjenerende.

Arbeidsgiver skal også vurdere om måten de ansatte utfører arbeidet på, kan føre til eksponering. Vurder om det å bruke tekniske hjelpemidler eller å endre arbeidsprosessen er nødvendig for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Informasjon og veiledning

Arbeidsgiveren skal «sørge for at arbeidstakerne gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at de får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig» (Arbeidsmiljøloven § 3-2 første ledd).

Arbeidsgiveren skal utarbeide en utførlig skriftlig veiledning for hver enkelt arbeidsoppgave som kan medføre fare. Arbeidsgiveren må forsikre seg om at arbeidstakeren har lest og forstått veiledningen, og om nødvendig gå gjennom veiledningen muntlig. Arbeidsgiveren skal også gi den samme veiledningen til montører, reparatører og andre som utfører arbeid i laboratoriet.

Veiledningen bør blant annet inneholde

  • tilstrekkelige opplysninger om stoffer og materialer som er i bruk
  • tekniske hjelpemidler
  • forløpet av kjemiske prosesser og risikomomenter
  • hva slags førstehjelp som skal benyttes hvis det skulle skje uhell

Generelt om arbeid med farlige stoffer og produkter

Spesielt om arbeid med ulike farlige stoffer

Stråling i laboratoriet

Stråling er overføring av energi eller masse med stor hastighet. I laboratoriet kan eksponering for stråling være en helserisiko.

Mer om stråling

Tiltak for å hindre helseskade på laboratoriet

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere i laboratorier ikke blir eksponert for kjemikalier. Gjør tiltak i denne prioriterte rekkefølgen:

  1. organiser og tilrettelegg arbeidet slik at det minst mulig risiko for eksponering
  2. sørg for nødvendig opplæring og informasjon til arbeidstakerne
  3. erstatt farlige kjemikalier med mindre farlige kjemikalier
  4. isoler forurensende prosesser
  5. sørg for nødvendig ventilasjon
  6. sørg for at arbeidstakerne bruker personlig verneutstyr 

Sikkerhetsskilting

Sørg for tydelig skilting av rømningsveier og for nødvendige fareskilter som advarer mot risiko og fare som

  • giftige stoffer
  • brannfarlige stoffer
  • ioniserende stråling
  • laserstråling
  • gass under trykk

Slik skilting kan likevel aldri erstatte nødvendige vernetiltak. Se arbeidsplassforskriften kapittel 5 Skilting og merking 

Personlig verneutstyr

Ansatte skal først og fremst være vernet ved at arbeidsmetoder, arbeidsprosesser og tekniske installasjoner på arbeidsplassen er lagt opp for å ta vare på helse og sikkerhet. Dette er arbeidsgivers ansvar. Hvis det likevel er risiko for at arbeidstakeren kan bli utsatt for farlige påvirkninger, skal det brukes personlig verneutstyr. 

Se temaside om personlig verneutstyr 

Drift og renhold i laboratorier

Nødhjelpsutstyr 

Nødhjelpsutstyr skal være godt synlig og merket, slik at det er lett å finne.

Tekniske hjelpemidler, utstyr og installasjoner

Arbeidslokaler og personalrom

Se regelverk om arbeidslokaler og personalrom i Arbeidsplassforskriften og i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven. Arbeidsplasser med laboratorier må særlig ta hensyn til følgende forhold:

Rom i tilknytning til laboratoriet

Arbeidsmiljøarbeid i laboratorier

Verneombud  

Laboratoriet i en bedrift bør betraktes som eget verneområde. Derfor bør en av arbeidstakerne på laboratoriet velges som verneombud. På større laboratorier kan det være aktuelt med flere verneområder og flere verneombud.

Se temaside om verneombud

Arbeidsmiljøutvalg 

Arbeidsmiljøutvalget på arbeidsplassen kan vedta konkrete tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet. Slike tiltak må bygge på arbeidsgivers kartlegging og risikovurdering av alle forhold som kan ha betydning for arbeidstakernes arbeidsmiljø og arbeidsforholdene i laboratoriet. På grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren i samarbeid med arbeidsmiljøutvalget og med verneombudene utarbeide en handlingsplan, og sørge for å gjennomføre nødvendige forbedringer i henhold til planen.

Se temaside om arbeidsmiljøutvalg