§ 3-1. Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier
a. kjemikalienes farlige egenskaper, b. leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet, c. forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer, d. mengden og bruksmåten av kjemikalier, e. om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig, f. antall arbeidstakere som antas å bli eksponert, g. eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier, h. grenseverdier, i. effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak, j. konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser og k. skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker.
Til første ledd
Arbeidsgiveren må undersøke på forhånd om et arbeid kan medføre fare for eksponering for farlige kjemikalier, inkludert asbeststøv. Det må derfor kartlegges i forkant hva slags materiale det skal arbeides med, for eksempel må arbeidsgiveren innhente opplysninger fra byggets eller installasjonens eier ved utførelse av renoveringsarbeid på bygg. Dersom det er usikkert om man har med asbest eller asbestholdig materiale å gjøre, må det tas forholdsregler som om dette er tilfellet. Forholdsreglene kan bare avsluttes dersom prøvetaking og analysering fastslår at det ikke er asbest i materialet. Risikovurderingen i forbindelse med asbestarbeid må blant annet omfatte saneringsmetode, asbestmaterialets type, tilstand og lokalisering, samt varigheten av arbeidet. Se også kommentarer til § 4-8 Målinger av asbestfibre.
Risikovurderingen må ta spesielt hensyn til sårbare arbeidstakere, som for eksempel gravide og personer med eksem og allergi eller annen overfølsomhet i luftveiene. Dette gjelder særlig ved endringer i arbeidsforholdene som har betydning for arbeidstakerens eksponering for kjemikalier, og dersom resultatene fra helseundersøkelsen viser at det er nødvendig.
Til andre ledd bokstav a)
Ved arbeid som innebærer eksponering for flere farlige kjemikalier, skal risikoen vurderes på grunnlag av den risikoen som de kjemikaliene utgjør til sammen.
Arbeidsgiveren får, som bruker av kjemikalier, informasjon om kjemikalienes egenskaper på merkeetiketten og i sikkerhetsdatabladet som skal følge produktet fra leverandør.
Arbeidsgiveren får også informasjon om egenskapene på merkeetiketten. Arbeidsgiveren har en selvstendig plikt til å påse at han eller hun har alle og oppdaterte opplysninger om kjemikaliene som er relevante for den aktuelle bruken.
I vedlegg 1 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier gis det også informasjon om kjemikaliers farlige egenskaper.
Til andre ledd bokstav b)
Leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet fremgår av sikkerhetsdatablader, informasjonsblader og merkeetiketter.
Til andre ledd bokstav c)
Forhold som påvirker risikovurderingen, er for eksempel utforming av arbeidslokalene, arbeidsstillinger og ventilasjonsforhold. Risikovurderingen må også omfatte særskilte arbeidsoperasjoner som kan medføre vesentlig risiko, selv om tekniske tiltak er gjennomført. Slike arbeidsoperasjoner kan for eksempel være reparasjon, vedlikehold og rengjøring som kan føre til risiko for brann, eksplosjon og utilsiktet eksponering for farlige kjemikalier.
Til andre ledd bokstav e)
Risikovurderingen skal brukes i forbindelse med valg av produkter, arbeidsmetoder, arbeidsutstyr og utforming av arbeidslokalene. Virksomheten skal ved innkjøp av maskiner, utstyr og kjemikalier vurdere hvilke forhold som kan føre til helseskader hos arbeidstaker, og velge løsninger som gir minst mulig risiko.
Til andre ledd bokstav f)
Jo flere som er utsatte for farlige kjemikalier på en arbeidsplass, desto større kan risikoen være. Det er derfor viktig å begrense påvirkningen til færrest mulig ansatte og sikre at påvirkningen blir så lav som mulig for så mange som mulig. Se for øvrig forskriftens § 3-8 første ledd bokstav c.
Til andre ledd bokstav g)
For at man kan skaffe nødvendig kunnskap om eksponeringsnivå, vil det ofte være behov for målinger i arbeidsatmosfæren.
Kjemikalier kan også komme inn i kroppen gjennom flere eksponeringsveier, ved innånding, hudkontakt og i noen tilfeller ved svelging (mave- og tarmsystem).
Til andre ledd bokstav h)
Kapittel 5 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier setter grenser for påvirkning av kjemiske faktorer.
Til andre ledd bokstav i)
Kartlegging av iverksatte tiltak og undersøkelse av virkningene av tiltakene er viktig for å sikre at hensikten med forbedringene oppnås, og for å klarlegge om det er behov for ytterligere tiltak eller ikke.
Til andre ledd bokstav j)
På grunn av hensynet til personvernet bør konklusjonene fra gjennomførte helseundersøkelser utformes slik at opplysningene ikke kan knyttes til den enkelte arbeidstaker.
Til andre ledd bokstav k)
Arbeidsmiljøloven § 5-1 «Registrering av skader og sykdommer» har bestemmelser om registrering av skader og sykdommer. Virksomheten må ha rutiner for registrering av arbeidsrelaterte skader, sykdommer, ulykker og uønskede hendelser, jf. internkontrollforskriften § 5 andre ledd nr. 7, og disse registreringene må benyttes i det systematiske forebyggende HMS-arbeidet.
Mange tilløp til ulykker med kjemikalier kan være en indikasjon på at ulykker kan skje, og det er viktig å kartlegge og vurdere omfang og årsaker til uhellene for å forebygge alvorlige ulykker.
Til tredje ledd
Man kan henvende seg til ECHA for å få tilsendt rapporter om risikovurdering av de enkelte stoffene som behandles av disse EØS-reglene. Andre kilder til informasjon er Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og bedriftshelsetjenester. Man kan også henvende seg til yrkes-, arbeids- og miljømedisinske avdelinger ved sykehus.
Til fjerde ledd
Risikovurdering må, for eksempel ved fare for påvirkning ved arbeid med asbest og asbestholdig materiale gjøres særskilt for hvert enkelt arbeidssted.