Røyk- og kjemikaliedykking

Røykdykking

Innsats i tett brannrøyk, vanligvis inne i bygninger eller andre objekter, for å redde liv, miljø eller materielle verdier.

Kjemikaliedykking

Innsats i forurenset eller giftig område eller område med oksygenmangel for å redde liv, miljø, materielle verdier eller bekjempe lekkasjer.

• Arbeidstilsynet er ansvarlig for arbeidsmiljøregelverket om sikkerhet, arbeidshelse og arbeidsmiljø, som inkluderer røyk- og kjemikaliedykking.
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er nasjonal brannmyndighet og er blant annet ansvarlig for brann- og eksplosjonsvernloven.

Mer informasjon om røyk- og kjemikaliedykking fra DSB (dsb.no)

• For arbeidstakere i kommuner har kommunestyret det overordnede arbeidsgiveransvaret. Brannsjefen er arbeidsgiverrepresentant.
• For arbeidstakere i interkommunale selskaper har styret det overordnede arbeidsgiveransvaret. Daglig leder er arbeidsgiverrepresentant.
• For virksomheter med krav til industrivern, er det den enkelte virksomhet som har arbeidsgiveransvaret.

Mer informasjon om industrivern (nso.no)

Arbeidsgiver er ansvarlig for at virksomheten jobber systematisk og kontinuerlig med HMS-arbeidet (internkontroll). Hensikten med systematisk HMS-arbeid er å sikre at problemer blir oppdaget og tatt hånd om.

Virksomheter skal kontinuerlig utvikle og forbedre sitt HMS-arbeid i takt med samfunnsutviklingen. Ved planlegging og utforming av arbeidet skal det legges vekt på å forebygge skader og sykdommer.

Mer informasjon om internkontroll

Et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø krever en helhetlig tilnærming til følgende områder:

• fysiske
• ergonomiske
• organisatoriske
• kjemiske og biologiske
• psykososiale

Mer informasjon om krav og vurdering av arbeidsmiljøet

Samordning av HMS-arbeidet

Når flere arbeidsgivere driver virksomhet på samme arbeidsplass, skal hver arbeidsgiver bidra til et samarbeid for å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle arbeidstakere på arbeidsplassen. Det skal være en hovedbedrift som har ansvar for å koordinere HMS-arbeidet.

Mer informasjon om samordning av HMS-arbeidet

Brannvesen og andre virksomheter som utfører røyk- og kjemikaliedykking, har plikt til å knytte til seg en godkjent bedriftshelsetjeneste.

BHT skal ha kunnskap om de konkrete arbeidsforholdene ved røyk- og kjemikaliedykking, hvilke belastninger det medfører, og medisinsk kompetanse.                                    

Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår med blant annet:

• løpende kartlegging av arbeidsmiljøet, undersøkelser og risikovurdering av helsefare
• planlegging og forslag til forebyggende tiltak
• retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner, utstyr og arbeidsprosesser
• helseovervåkning av arbeidstakernes helse
• helseundersøkelser og test av fysisk kapasitet for røyk- og kjemikaliedykkere
• tilrettelegging, attføring eller omplassering av arbeidstakere
• informasjon og opplæring om arbeidshelse

Mer informasjon om Bedriftshelsetjeneste (BHT)

• farlige kjemikalier
• Brannrøyk er en av de mest alvorlige risikofaktorene, på grunn av helseskadelige kjemikalier som kan føre til økt kreftrisiko og luftveislidelser. Ved kjemikalieulykker risikeres eksponering for giftige eller etsende stoffer.
• støv med asbestfiber (bygg oppført før 1985)
• biologiske faktorer (spesielt ved håndtering av skadde personer)
• støy (lokale forhold på innsatsstedet og bruk av maskiner, kompressorer og verktøy)
• kunstig optisk stråling (skjærebrenning og laserbruk)
• nattarbeid/skiftarbeid
• tungt arbeid og arbeid i uheldige arbeidsstillinger
• arbeid med full vernebekledning
• arbeid i varme og kalde omgivelser
• arbeid i høyden
• psykisk påkjenning (eksempelvis ved traumatiske hendelser og arbeid under høyt press)
• fysisk kapasitet

Listen er ikke uttømmende.

• informasjon om ulykkes og helsefarer og nødvendig opplæring, øvelse og instruksjon, herunder håndtering av utstyr og bruk av personlig verneutstyr (PVU)
• tilrettelegging for trening av fysisk kapasitet

• test av fysisk kapasitet

• redusere eksponering så mye som mulig på innsatssted, for eksempel ved å
• plassere biler og utstyr etter vindretning
• bruke vifte og høytrykksstrålerør
• bruke røykdykkerbekledning etter Skellefteå-modellen (msb.se, PDF)
• ha god personlig hygiene, for eksempel å dusje snarest etter oppdrag
• sørge for gode byggtekniske forhold på brannstasjoner og i andre lokaler
• grundig rengjøring av biler, bekledning, utstyr og lokaler etter innsats, for eksempel
• ventilasjon på full effekt
• spyling av gulv etter rengjøring
• legge bekledning i “blå Miele-poser” direkte i vaskemaskinen etter klipping av stripsen  
• sende bekledning som er forurenset med biologisk smitte til vaskeri
• evaluering av innsats
• psykososial støtte etter traumatiske hendelser (kollegastøtte og psykologisk oppfølging)
• helseovervåking av ansatte, med innhold basert på funn fra risikovurderingen    

Listen er ikke uttømmende.

Arbeidstakere skal få informasjon om

• risiko for overoppheting, og i verste fall heteslag, ved varmebelastning (som følge av arbeid i svært varme omgivelser og bruk av beskyttelsesbekledning som hindrer svetteavdamping)
• at ved å jevnlig utsette seg for varme i øvelser og innsats, oppnår man en forebyggende akklimatiseringseffekt til varme
• få teoretisk kunnskap som kan bedre grunnlaget for innsats og risikovurdering, for eksempel om
• nye typer brannobjekter og nytt utstyr
• viktigheten av fysisk utholdenhet og god væskebalanse for å håndtere varmebelastning best mulig

Arbeidstakere skal også få opplæring i viktigheten av fysisk aktivitet og trening, og hvordan forebygge reduksjon av fysisk kapasitet.

Arbeidsgiver skal sørge for å

• følge opp personell etter psykiske påkjenninger
• tilrettelegge for erfaringsdeling, spesielt etter de mer sjeldne hendelsene

Arbeidsgiver skal legge til rette for trening og testing av fysisk kapasitet hos røyk- og kjemikaliedykkere.

• Fulltidsansatte skal ha muligheten til å trene i arbeidstiden.
• Deltidsansatte skal kunne trene i arbeidstiden dersom dette er mulig, ellers på annen måte.

Arbeidsgiver har også ansvar for å på annen måte å systematisk forebygge redusert fysisk kapasitet hos de ansatte. God fysisk kapasitet kan redusere risikoen for arbeidsrelatert sykdom og skade.

For røyk- og kjemikaliedykkere bør tiltak for fysisk aktivitet og trening tilrettelegges på bakgrunn av eksempelvis

• arbeidets art
• treningstilstand og alder
• helse og rekonvalesens etter sykdom

Trening og test av fysisk kapasitet skal være del av virksomhetens internkontroll.

Fysisk kapasitet er også arbeidstakers ansvar

Arbeidstakere har forpliktet seg til å stille sin arbeidskraft til rådighet og medvirke til at arbeidsevnen vedlikeholdes. En viss grad av trening og fysisk aktivitet utenfor arbeidstid er nødvendig for å kunne jobbe som røyk- og kjemikaliedykker.

Arbeidsgiver skal gjennomføre årlige obligatoriske øvelser.

Øvelsene skal inneholde trening på samarbeid og gjenspeile forhold i skarpe oppdrag, inkludert vurdering av mestringsevne innen følgende oppgaver:

• arbeid med full vernebekledning
• arbeid/opphold i sterk varme over tid
• arbeid/opphold i trange rom
• arbeid/opphold i større høyder
• arbeid under stress
• andre områder basert på risikovurdering

Arbeidsgiver skal skriftlig dokumentere gjennomføringen av øvelsene.

For enkelte brannobjekter kan det være nødvendig med særskilte innsatsplaner og behov for spesielt tilrettelagte øvelser.

Dersom øvelser ikke blir godkjent

Øvelsene skal loggføres, og følges opp hvis en eller flere oppgaver ikke godkjennes.

Arbeidsgiver skal sørge for at leder for øvelser som omhandler punktene i listen over, oversender kopi av ikke-godkjente resultater til kompetent lege.

Arbeidsgiver eller kompetent lege skal da vurdere behov for videre oppfølging.

Mal for dokumentasjon av øvelser

Arbeidstilsynet har utviklet en mal for dokumentasjon av øvelser, som virksomheter står fritt til å bruke og tilpasse. Dokumentasjon av vurdering av mestringsevne må inkludere oppgavene som ligger i malen.

Mal for dokumentasjon av øvelser (DOCX)

Malen kan også brukes for å dokumentere erfaringer og vurderinger fra oppdrag.

Instruks for arbeidsklær bør beskrive hvordan

• redusere helseskadelig brannrøyk på utstyr og bekledning
• raskt skifte til rent arbeidstøy etter innsats
• rengjøre brukt utstyr

Eksempel på hvordan en instruks for behandling av arbeidsklær kan se ut:

Ved utrykning:

• Bekledning, utstyr og bil skal være rent.
• På innsatsstedet plasseres bil og annet utstyr der dette blir minst utsatt for brannrøyk, kjemikalier og annen eksponering.
• Riktig bekledning for aktuell hendelse.
• Åndedrettsvern skal brukes dersom man kan bli utsatt for farlige stoffer.

Etter innsats:

• Skittent arbeidstøy skiftes til rent på brannstedet.
• Skittent arbeidstøy legges i egen sekk som plasseres utenfor kupeen på veien fra innsatssted til stasjonen. Skittent arbeidstøy og utstyr vaskes i egnede vaskemaskiner på stasjonen.
• Arbeidstilsynet anbefaler at arbeidstøy tilsmusset med biologiske faktorer, for eksempel ved kontakt med kroppsvæsker, leveres til eksternt vaskeri egnet for dette formålet.
• Utstyr og bil rengjøres snarest mulig med bruk av egnet personlig verneutstyr slik angitt i sikkerhetsdatabladene til kjemikaliene som benyttes. Bruk av PVU vil også beskytte mot stoffer fra brannrøyken.

Behovet for spesielle instrukser skal baseres på skriftlige risikovurderinger. Instrukser bør beskrive nødvendige forutsetninger og tiltak for å kunne gjennomføre en redning med røyk- eller kjemikaliedykkere. Dette kan for eksempel være

• beredskapsplan fra virksomheten
• gjennomført befaring og øvelse
• samarbeid og bistand
• egen instruks for bruk av maskiner og utstyr dersom feil bruk i spesielle situasjoner kan innebære fare for en selv eller andre

Veiledning om røyk- og kjemikaliedykking fra DSB (dsb.no) bør inngå som en vesentlig del av instruksene.

Arbeidstakere plikter å medvirke i virksomhetens systematiske HMS-arbeid. Arbeidstakerne skal aktivt medvirke til et trygt arbeidsmiljø. Røyk- og kjemikaliedykkere må blant annet

• følge opp tiltak, påbud og instrukser, herunder bruk av verneutstyr og å delta på øvelser
• vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader
• ta ansvar for egen sikkerhet og helse gjennom egne vurderinger på øvelser og under innsats
• avbryte arbeid som de mener kan medføre fare for liv eller helse
• gi beskjed til arbeidsgiver og legen som utsteder legeerklæringen ved endringer i helsetilstanden som kan påvirke sikkerhet eller evne til å utføre røyk- og kjemikaliedykking
• følge opp krav til helsesertifisering og helseovervåking

Arbeidstakere som leder eller kontrollerer andre arbeidstakere, skal påse at hensynet til sikkerhet og helse blir ivaretatt under planlegging og utførelse av arbeidsoppgavene.

Mer informasjon om arbeidstakers medvirkningsplikt

Virksomheter med røyk- og kjemikaliedykking skal ha minst ett verneombud. Det er virksomhetens størrelse, risikoområder og arbeidsforhold som avgjør hvor mange verneombud virksomheten trenger. Som hovedregel skal det være ett verneombud for hver avdeling eller skift, dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det.

Verneombudet har rett til å stanse arbeidet ved umiddelbar fare for liv og helse.

Mer informasjon om verneombud

Alle virksomheter med minst 30 arbeidstakere har plikt til å opprette et arbeidsmiljøutvalg (AMU). Hvis en av partene krever det, skal også virksomheter med mellom 10 og 30 ansatte ha AMU. Arbeidstilsynet kan også bestemme at det skal være AMU i en virksomhet, dersom risikoforholdene tilsier det.

Mer informasjon om arbeidsmiljøutvalg (AMU)

Arbeidsgiver er ansvarlig for at arbeidstakere bruker personlig verneutstyr når arbeidet krever det, og at verneutstyret gir fullt forsvarlig vern.

Røyk- og kjemikaliedykkerne skal kunne beskytte seg mot de risikoforholdene de utsettes for, som røyk, helseskadelige kjemikalier og andre forhold.

Kollektive vernetiltak skal prioriteres fremfor personlig verneutstyr. Tiltak for å redusere eksponering skal gjøres ved kilden, så langt det er mulig.

Mer informasjon om, og krav til, personlig verneutstyr (PVU)

Det stilles spesielle funksjonskrav til PVU som skal:

• brukes under meget farlige arbeidsforhold (brukerinformasjon og alarm)
• verne mot varme/ild (isolasjon, styrke og brukerinformasjon)
• verne luftveiene (tetthet, trykkfall, brukerinformasjon og merking)
• hindre kontakt med hud og øyne (gjennomtrengningsevne, om begrenset brukstid, prøving/merking og brukerinformasjon)

Det finnes flere standarder som beskriver krav til utforming, kontroll og prøving av PVU.

Standarden som omhandler rengjøring, inspeksjon og reparasjon av personlig verneutstyr for brannkonstabler er standard ISO 23616:2024 (standard.no).

Arbeidsgiver skal sørge for fullgod helseovervåkning av røyk- og kjemikaliedykkere.

Helseovervåkingen skal inkludere

• måling av arbeidsmiljøeksponeringer
• helseundersøkelse (arbeidshelseundersøkelse)

Hensikten med helseovervåkingen er at legen vurderer om arbeidsforholdene påvirker helsen (i motsetning til helsesertifisering, der legen vurderer om en røyk- og kjemikaliedykker har tilstrekkelig helse til arbeid med røyk- og kjemikaliedykking).

Spesifikke krav med kommentarer til helseovervåking finnes i

• forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14-1.
• arbeidsmiljøloven § 10-11

Arbeidshelseundersøkelsen skal utføres regelmessig under ledelse av en kompetent lege. Hyppigheten avhenger av hvilke arbeidsmiljøfaktorer det er snakk om, og er nærmere beskrevet i de respektive kapitlene i forskrift om utførelse av arbeid.

En kompetent lege skal følge opp den enkelte arbeidstaker, og konkludere med en anonymisert rapport over gruppen av eksponerte ansatte. Arbeidsgiver skal bruke denne informasjonen i det videre forebyggende HMS-arbeidet.

I mange tilfeller er det uaktuelt å utføre målinger av eksponeringer under innsats. I slike tilfeller skal faktabasert kunnskap om eksponeringer fra liknende hendelser danne grunnlaget for helseovervåkingen.

Med fysisk kapasitet menes de fysiske og mentale egenskapene som er viktige for å utføre røyk- og kjemikaliedykking, basert på

• utholdenhet og kondisjon (maksimalt O₂-opptak og utholdenhet over tid)
• muskelstyrke (maksimal kraft og evne til å utføre tungt arbeid over tid)
• annet (for eksempel arbeidsteknikk, varmetoleranse, bevegelighet, balanse, hørsel, syn, reaksjons- og koordineringsevne, håndtering av stress samt pusteteknikk)

Røyk- og kjemikaliedykkere trenger god fysisk kapasitet for å mestre høy fysisk belastning under oppdrag. God fysisk kapasitet reduserer også risiko for arbeidsrelatert helseskade.

Fysisk kapasitet kan vedlikeholdes og forbedres gjennom trening som tar hensyn til arbeidsoppgavene for røyk- og kjemikaliedykkere. Individuell tilpasning av trening er viktig.

Planlegging og gjennomføring av test av fysisk kapasitet er del av internkontrollen for arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet:

• Testene skal foregå i arbeidstiden og med beredskap, i tilfelle sykdom eller skade.
• Utførelsen av testene skal være beskrevet og standardisert, herunder bruken av utstyr, og det skal være utarbeidet rutine for vedlikehold av utstyr.
• Tidspunkt for gjennomføring av test, og bedømmelsesgrunnlag, skal dokumenteres. 
• Resultatet fra testene skal dokumenteres og arkiveres. Resultatene skal ikke oppbevares i virksomheten, men overleveres i sin helhet til kompetent lege, og inngå i legens samlede vurdering av helsen til røyk- og kjemikaliedykkeren. Fremgangsmåte for dokumentering av testresultat må beskrives i rutine.
• Arbeidstakere bør ha øvd og trent over tid på utførelsen, for å redusere risiko for skader og unngå at testen blir misvisende.
• Arbeidstakere skal få informasjon om at de skal utsette testingen hvis de ikke føler seg friske.
• Arbeidstakerne skal føle seg friske og uten helseplager når de stiller til testing.
• Testen skal avbrytes dersom arbeidstaker føler seg uvel under utførelsen.
• Dersom virksomheten kan få oppdrag som stiller ekstra krav til fysisk kapasitet, må det tilrettelegges for dette ved test av fysisk kapasitet.
• Arbeidsgiver sørge for at BHT bistår når virksomhetens risikovurdering tilsier dette.

Test av fysisk kapasitet må være bestått for at arbeidstaker kan utføre røyk- og kjemikaliedykking

Dersom arbeidstaker ikke består alle deløvelser av testen, har arbeidstaker rett til å ta testen på nytt på et senere tidspunkt, avhengig av antatte årsaker. Unntaksvis kan testleder vurdere alternativ testøvelse for det som ikke ble bestått.

Testlederes kompetanse skal dokumenteres

Arbeidsgiver kan delegere gjennomføring av tester til en eller flere testledere i virksomheten eller bedriftshelsetjenesten.

Testledere skal ha dokumentert opplæring i gjennomføring av testen, som bør beskrive

• relevant bakgrunn (utdanning, erfaring og testing)
• inngående kunnskap om testen og hvordan vurdere testresultater
• opplæring fra helsepersonell i blodtrykksmåling med elektronisk blodtrykksapparat
• ferdigheter i å måle puls under test med valgt metode

Mal for registrering av resultat fra test av fysisk kapasitet

Arbeidstilsynet har utviklet en mal for registrering av resultat fra test av fysisk kapasitet, som virksomheter står fritt til å bruke og tilpasse.

Mal for registrering av resultat fra test av fysisk kapasitet (DOCX)

Arbeidstilsynet anbefaler den standardiserte testen for fysisk kapasitet, men andre testmetoder kan brukes. I så fall skal arbeidsgiver internt dokumentere hvorfor den valgte testen er like egnet og pålitelig, og stiller minst samme krav til fysisk kapasitet, som den anbefalte testen.

Eksempler på tidligere tester for fysisk kapasitet:

• Fredrikstad-testen (PDF)
• Trønder-testen (PDF)
• Kombinasjonstester (DOCX)

Noen sykdommer og helsetilstander gir så stor risiko for alvorlig skade eller død i arbeidet, at det utelukker fra videre arbeid som røyk- og kjemikaliedykker. Eksempler på slike tilstander er gitt i oversikten nedenfor. Listen er ikke uttømmende. Legens kliniske skjønn skal legges til grunn.

Se oversikt over sykdommer og helsetilstander (PDF)

Det er mulig å forebygge en rekke hyppig forekommende sykdommer.

Forebygging av ikke-smittsomme sykdommer kan delvis oppnås med eksempelvis:

• fysisk aktivitet (blant annet hjerte- og karsykdommer, psykiske lidelser, kreft og leddslitasje)
• balansert kosthold (helsenorge.no) (blant annet diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og kreft)
• unngå røyking (kreft, kronisk obstruktiv lungesykdom, hjerte- og karsykdommer)
• lavt alkoholforbruk (blant annet kreft og andre sykdommer)
• tilstrekkelig søvn og et godt sosialt nettverk (blant annet psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer)

Forebygging av smittsomme sykdommer (infeksjoner) kan ofte oppnås med vaksiner og god hygiene. Håndhygiene med såpe og vann før mattilberedning og måltider, etter toalettbesøk, ved skitne hender og ved egen smittsom sykdom. Hvis såpe og vann ikke er tilgjengelig, bruk alkoholbasert hånddesinfeksjon (med glyserol).

Dersom risikovurderingen avdekker mulig blodkontakt og stikk på brukte sprøytespisser, bør arbeidsgiver tilby arbeidstakere vaksine mot hepatitt B (gulsott).

Mer informasjon om yrkesvaksinasjon (fhi.no)

Røyk- og kjemikaliedykking skal ikke utføres ved graviditet eller amming

Det er viktig at alle som ansettes som røyk- og kjemikaliedykkere, både kvinner og menn, informeres om mulig risiko for forplantningsskade.

Røyk- og kjemikaliedykkere kan utsettes for mange skadelige arbeidsmiljøfaktorer som også er skadelige for gravide og fosteret. Røyk- og kjemikaliedykking kan medføre fare for den gravide og fosteret under hele graviditeten.

For kvinnelige røyk- og kjemikaliedykkere:

• Ved mistanke om graviditet, sjekk umiddelbart om du er gravid.
• Ved bekreftet graviditet, meld umiddelbart fra til din overordnede.
• På grunn av faren for fosterskade, må arbeidsgiver umiddelbart sørge for at den gravide omplasseres til annet arbeid i den aktuelle perioden.
• Ammende skal ikke settes til arbeid som medfører risiko for forplantningsskade.
• Etter fødselspermisjon skal arbeidstakere gjennomgå ny helsesertifisering før de kan utføre røyk- og kjemikaliedykking.

For mannlige og kvinnelige røyk- og kjemikaliedykkere som er ufrivillig barnløse:

Arbeidsgiver skal informere arbeidstakere om at de kan kontakte arbeidsgiver dersom de er ufrivillig barnløse og planlegger graviditet, slik at de midlertidig kan omplasseres til annen type arbeid. Forespørselen om fritak fra røyk- og kjemikaliedykking dokumenteres med legeattest fra lege med særlig kompetanse innen relevant medisinsk spesialitet.

Mer informasjon om graviditet og arbeidsmiljø

Alle som skal utføre røyk- eller kjemikaliedykking skal gjennomgå en helseundersøkelse

Helseundersøkelsen skal omfatte klinisk legeundersøkelse av alle relevante forhold, inkludert tester for fysisk kapasitet.

Denne helseundersøkelsen er en helsesertifisering, der en kompetent lege vurderer om en røyk- og kjemikaliedykker er fysisk og psykisk skikket til å utføre røyk- og kjemikaliedykking. Dette ikke den samme helseundersøkelsen som den i helseovervåkingen, hvor legen vurderer om arbeidsforholdene påvirker helsen.

Arbeidsgiver skal sørge for at helseundersøkelsen blir foretatt regelmessig. Ved mulig redusert helsemessig skikkethet, kan arbeidsgiver kreve at røyk- eller kjemikaliedykker gjennomgår ny helseundersøkelse.

Forskrift om utførelse av arbeid beskriver helsesertifisering for røyk- og kjemikaliedykking:

• § 3-23. Helseundersøkelse ved arbeid som røyk- eller kjemikaliedykker
• § 3-24. Arbeidsgivers oppfølging av helseundersøkelse av røyk- og kjemikaliedykkere
• § 3-27. Særlige krav om helsemessig skikkethet for røyk- eller kjemikaliedykker

Hva skjer hvis helsesertifiseringen ikke godkjennes?

• En arbeidstaker som ved helseundersøkelse viser seg å ha sykdom, skade eller nedsatt fysisk kapasitet som øker risikoen for ulykke eller nedsatt helse ved røyk- eller kjemikaliedykking, skal ikke nyttes i slikt arbeid, men settes til annet arbeid. Tilretteleggingen kan være midlertidig hvis helsen eller fysisk kapasitet forbedres og krav om helsemessig skikkethet igjen ivaretas.
• Hvis kravene til fysisk kapasitetstest ikke oppfylles, kan arbeidsgiver be om ny helseundersøkelse.
• For søkere til studier ved Brann og redningskolen og tilsvarende: Hvis helsekravene til røyk- og kjemikaliedykking ikke oppfylles, sjekk med studiestedet om studieplass fortsatt er mulig.
• Ved tvil om røyk- og kjemikaliedykkeren består helsekravene, bør kompetent lege konferere med annen kompetent lege. Unntaksvis kan det bes om ny vurdering hos annen kompetent lege (second opinion).
• Det finnes ingen formell klageinstans ved manglende godkjenning i dagens regelverk.

Helsesertifiseringen skal gjøres av en kompetente lege (sakkyndig). Basert på helseundersøkelsen vil den kompetente legen utstede en legeerklæring for røyk- og kjemikaliedykking.

Legeerklæringen konkluderer om arbeidstakeren er godkjent eller ikke-godkjent for røyk- og kjemikaliedykking.

Kontaktinformasjon til kompetent røyk- og kjemikaliedykkerleger finnes hos virksomhetens bedriftshelsetjeneste og på informasjonssidene til virksomheten og utdanningsinstitusjonene.

Den kompetente legen samarbeider med fastlege, spesialister og andre leger ved behov ved medisinsk behandling for en tilstand som kan ha betydning for røyk- og kjemikaliedykking.

Arbeidsgiver og testleder for test av fysisk kapasitet kan ta røyk- og kjemikaliedykkeren midlertidig ut av tjenesten inntil det er gjort avklaring med kompetent lege. 

Røyk- og kjemikaliedykkeren har plikt til fortløpende å opplyse arbeidsgiver og kompetent lege om forandringer i egen form og helse som kan ha betydning for sikkerhet eller evne til å utføre arbeidet.

Viktige avklaringer mellom arbeidsgiver og kompetent lege

Arbeidsgiver skal avklare med legen om:

• hvor ofte legen skal delta i AMU/HMS-forum
• test av fysisk kapasitet:
• at testleder for test av fysisk kapasitet skal få regelmessig opplæring i blodtrykksmåling
• hvordan resultatene av test av fysisk kapasitet gjøres kjent for legen (helst før oppstart av helseundersøkelsen, og senest før konklusjonen av legeerklæringen).
• øvelser for røyk og kjemikaliedykkere:
• hvordan resultatene som ikke er bestått skal kommuniseres til legen
• legeerklæringene:
• hvordan utstedte legeerklæringer skal overrekkes arbeidsgiver
• hvordan kommunikasjonen med arbeidsgiver skal være, dersom legeerklæring ikke blir godkjent (for eksempel en rutine for å innkalle til eget møte med røyk- og kjemikaliedykkeren, nærmeste leder og legen, eller kun ved behov)

• informasjon til legen om hva som tilbys av arbeidsoppgaver ved omplassering (for eksempel ved ikke-godkjent legeerklæring, planlegging av graviditet og for gravide og ammende)

Etter førstegangs helsemessig skikkethet til røyk- og kjemikaliedykking, gjennomføres helsesertifiseringen med følgende intervaller:

• frem til 40 års alder: minst hvert 5. år
• mellom 40 og 50 år: minst hvert 2. år 
• mellom 50 og 65 år: minst hvert år

Hyppigheten av helsesertifiseringen er bestemt ut fra risikoen for skjult hjerte-/karsykdom og for forurenset arbeidsluft som kan påvirke lungefunksjonen.

Legen kan sette varigheten av legeerklæringen til det intervallet som legen vurderer er mest egnet, ut ifra helseforholdene til den enkelte røyk- og kjemikaliedykker.

Dersom en røyk- og kjemikaliedykker blir syk, og sykdommen er kronisk eller gir varige men, eller har medført langvarig sykefravær, skal arbeidsgiver kreve ny helsesertifisering før røyk- og kjemikaliedykkerarbeid gjenopptas. Arbeidstakeren kan også be om dette.

Kvinnelige røyk- og kjemikaliedykkere som kommer tilbake etter fødselspermisjon, må av hensyn til eventuelle helsemessige forandringer gjennomgå ny helsesertifisering før hun gjenopptar tjeneste som røyk- og kjemikaliedykker.

Søkere til fagstudiet ved Brann- og redningsskolen og tilsvarende utdanning trenger også legeerklæring fra kompetent lege.

• Denne legeerklæringen omfatter kun helseundersøkelsen, siden test av fysisk kapasitet er en del av opptaksgrunnlaget.
• Kompetent lege trenger ikke å ha dialog med studiested eller potensiell arbeidsgiver.

Mer informasjon om Brann- og redningsskolen (brsk.no)

Røyk- og kjemikaliedykkere og studenter må stille forberedt til legetimen.

• Aktivitet, stress, uro, koffein og nikotin kan øke blodtrykket.
• Møt opp til legetimen minst 10 minutter før (uten å prate eller bedrive annen aktivitet, som mobiltelefon),
• Unngå koffein (kaffe/energidrikk) og nikotin (røyk/snus) 30 minutter før legetimen.
• Legen opptrer som sakkyndig. Det vil si at legen er en nøytral medisinsk fagekspert som skal belyse medisinske forhold som gir grunnlag for legeerklæringen.
• Legeerklæringen konkluderes av den kompetente legen.
• Hvis den kompetente legen har henvist deg til utredning hos en spesialist, som godkjenner deg til røyk- og kjemikaliedykking, er dette kun spesialistens vurdering av akkurat det området. Det er den kompetente legen som skal gjøre den endelige vurderingen.

Dette må du ta med til legetimen:

• Ferdig utfylt utskrift av Skjema for helsesertifisering røyk- og kjemikaliedykking (ansatt/student) – egenerklæring (PDF).
  • Ikke signer skjemaet, det skal signeres under legens påsyn.
  • Sjekk at du har fylt ut skjemaet korrekt. Du har opplysningsplikt om din helse og fysiske form som kan ha betydning for sikkerhet eller evne til å utføre røyk- og kjemikaliedykking.
• Hvis du har nedsatt syn, hørsel eller annen sykdom, skal du ta med kopi av resultatet fra undersøkelsene for disse, slik at røyk- og kjemikaliedykkerlegen raskere kan konkludere legeerklæringen.
• Hvis du har gjennomført utvalgte øvelser for røyk- og kjemikaliedykkere som ikke er blitt godkjent, skal du ta med dokumentasjon fra arbeidsgiver av disse øvelsene.