I tillegg til arbeidsmiljøloven (aml), reguleres dykkeoperasjoner også av
- seks arbeidsmiljøforskrifter
- internkontrollforskriften
- byggherreforskriften
Arbeidstilsynet har gitt kommentarer til flere forskrifter. Kommentarene gir deg viktig informasjon om hvordan regelverket skal forstås. Du finner kommentarene direkte under hver enkelt forskriftsbestemmelse.
Mer informasjon om arbeidsmiljøregelverket
Nye regler for dykking fra skip fra 1. juli 2024
Fra 1. juli 2024 gjelder arbeidsmiljøloven for nesten all innaskjærs arbeidsdykking. Det betyr at arbeidsmiljøloven som utgangspunkt nå gjelder for nesten alle som er involvert i dykkeoperasjoner på norsk territorialområde.
Det er i tillegg innført en egen forskrift (lovdata.no) som presiserer hvordan skipssikkerhetsloven og arbeidsmiljøloven skal benyttes ved dykkeoperasjoner fra skip.
Arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid gjelder
Arbeidsmiljøloven gjelder nå for dykkere som arbeider om bord på skip. Tidligere var dykking fra skip regulert av skipssikkerhetsloven. Endringen innebærer blant annet strengere grenser for arbeidstid for dykkere som arbeider om bord på skip.
Det finnes fortsatt unntak
Noen typer arbeidsdykking har likevel fortsatt delvis unntak fra arbeidsmiljøregelverket:
Arbeidstid
Arbeidstid er tiden hvor arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Arbeidsfri er tiden hvor arbeidstaker ikke står til arbeidsgivers disposisjon.
Arbeidstakeren skal fritt og uavbrutt kunne holde på med egne interesser i den arbeidsfrie perioden.
Skillet mellom arbeidstid og arbeidsfri er en sammensatt vurdering. Det kan for eksempel være vanskelig å skille på arbeidstid og arbeidsfri når arbeidstaker utfører arbeid på brakkerigg eller skip. Blant annet fordi det er store kvalitetsforskjeller på fasilitetene om bord ulike typer skip. I tillegg kan arbeidstaker ha begrenset bevegelsesfrihet.
Arbeidsgiver må være tydelig på hva som er arbeidstid
Arbeidsgiver skal ha oversikt over arbeidstiden. Når arbeidsgiver skal vurdere om tiden er arbeidstid eller arbeidsfri er det flere momenter som er sentrale. For eksempel bør arbeidsgiver ha klare arbeidsinstrukser som skiller mellom arbeidstid og arbeidsfrie perioder, slik at det er klart at arbeidsgiver ikke har styringsrett over arbeidstakeren i fritiden. Arbeidstakeren må fritt og uavbrutt kunne holde på med egne interesser i den arbeidsfrie perioden.
Husk å sikre at arbeidstakerne får arbeidsfri periode
Arbeidsgiver må også legge til rette for boområder av god kvalitet hvor arbeidstakerne kan trekke seg tilbake og ha en viss bevegelsesfrihet. Arbeidstakeren må som et minimum kunne trekke seg tilbake til sin egen lugar og til andre oppholdsrom.
Arbeidsgiver kan trekke pausetid fra arbeidstiden
Pausetid kan trekkes fra arbeidstiden hvis arbeidstakeren
- ikke står til arbeidsgivers disposisjon
- fritt kan forlate arbeidsplassen i løpet av pausen
- har tilgang på tilfredsstillende pauserom
Med tilfredsstillende pauserom menes et område som er tilrettelagt slik at det har en tilfredsstillende velferdsmessig standard. Pauserom som oppfyller kravene til spiserom, vil regnes som tilfredsstillende. Dette betyr blant annet at arbeidstaker skal ha tilgang til toalett, og at området må
- ha rennende vann
- være oppvarmet
- ha tilstrekkelig plass
Med forsvarlig arbeidstid menes arbeidstid som ivaretar arbeidstakerens helse, velferd og sikkerhet.
Kravet om forsvarlig arbeidstid er ufravikelig
Kravet gjelder uavhengig av arbeidstidsordningens innhold og uavhengig av grunnlaget for å eventuelt fravike bestemmelsene om arbeidsfri.
Arbeidsgiver har plikt til å vurdere forsvarligheten av arbeidstiden
Det er derfor viktig at arbeidsgiver har gode systemer med oversikt over arbeidstiden, og at eventuelle avvik følges opp.
Hvorvidt en arbeidstidsordning er forsvarlig er en konkret helhetsvurdering i det enkelte tilfellet. Viktige momenter i vurderingen kan for eksempel være:
- arbeidstidens lengde
- arbeidstidens plassering i døgnet (nattarbeid, tidlig eller sen jobbstart)
- arbeidets innhold/belastning (tungt eller lett arbeid, lengden på dykk, antall dykk)
- hvilke arbeidsredskaper som brukes (kraftkrevende verktøy, kran eller annet løfteutstyr)
- lysforhold, værforhold, vannstrømninger osv.
- risikofaktorer i arbeidet (fallende gjenstander, undertrykk, propeller i bevegelse, klemfare)
- kvaliteten og lengden på pauser, eventuell passiv tid og arbeidsfrie perioder
- risikoreduserende tiltak
Arbeidsgiver må vurdere hvordan de ulike risikofaktorene ved arbeidet påvirkes av arbeidstiden, og hvilke risikoreduserende tiltak som er iverksatt for å redusere risikoen. Arbeidsgiver må deretter se helhetlig på organiseringen av arbeidstiden, og hvorvidt den vil være forsvarlig.
Slik vurderer du om arbeidstidsordningen er forsvarlig
Mer informasjon om kartlegging og risikovurdering
Involver verneombud og tillitsvalgte
Arbeidsgiver bør involvere verneombud og tillitsvalgte i alle ledd av arbeidet med arbeidstidsordninger. Det er viktig at virksomheten arbeider kontinuerlig med forsvarlighetsvurderinger, for å sikre forsvarlig arbeid over tid.
Bemanningen må være tilstrekkelig
Tilstrekkelig bemanning er ofte en nøkkel for å sikre at arbeidstiden over tid er forsvarlig, og at man har den fleksibiliteten som trengs for å sikre seg mot uforutsette hendelser. Dette kan for eksempel være spesielt viktig for den mobile dykkernæringen som tilbyr dykkeoperasjoner for havbruksnæringen, da det til tider vil kunne være nødvendig å gjennomføre dykkeroperasjoner til alle tider på døgnet for å forhindre fiskerømming og dårlig fiskevelferd.
Alminnelig arbeidstid er:
- 9 timer i løpet av 24 timer (normalarbeidsdag)
- 40 timer i løpet av 7 dager (normalarbeidsuke)
Kortere arbeidstid kan avtales. Dette kalles avtalt arbeidstid. En avtale som mange har, er 37,5 timer per uke.
Arbeidstid utover alminnelig arbeidstid er overtid.
Gjennomsnittsberegning innebærer at man fordeler arbeidet annerledes, ved at arbeidstakerne jobber mer i enkelte perioder, mot at de jobber tilsvarende mindre i andre.
Ved gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid flytter man midlertidig grensene for hva som er alminnelig arbeidstid. Arbeidstiden skal i løpet av den avtalte perioden for gjennomsnittsberegning i gjennomsnitt ikke overstige alminnelig arbeidstid, som normalt er 40 timer.
Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid kalles ofte for turnusordning, fleksibel arbeidstidsordning eller timebank. De som tidligere har arbeidet etter sjøfartsregelverket er vant til denne formen for organisering av arbeidstiden. For flere er det nok derfor naturlig å fortsette organiseringen av arbeidstiden ved gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid.
Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid
Fire forskjellige bestemmelser for gjennomsnittsberegning
Det er fire forskjellige regler som gir mulighet til å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden:
Arbeidsgiver og fagforening med innstillingsrett kan gjennom tariffavtale avtale unntak fra flere av reglene om arbeidstid.
Unntaket legger opp til stor mulighet for fleksibilitet, noe som gjør at det er vanlig å inngå slike arbeidstidsordninger med fagforeninger med innstillingsrett. Avtaler om arbeidstidsordninger og tariffavtaler har ofte bestemmelser om jevnlige revisjoner av arbeidstidsordningen.
Dere kan ikke avtale dere bort fra:
- § 10-2 (1): arbeidstiden skal være forsvarlig
- § 10-2 (2): fritak fra nattarbeid for noen arbeidstakere
- § 10-2 (4): redusert arbeidstid etter 62 år
- § 10-6 (1): inngangsvilkårene for overtid
- § 10-11 (8): helsekontroll ved nattarbeid
Loven stiller også krav til kompenserende tiltak hvis dere avtaler redusert arbeidsfri periode eller utvidet arbeidstid om natten:
- § 10-8 (1): daglig arbeidsfri periode
- § 10-8 (2): ukentlig arbeidsfri periode
- § 10-11 (6): grenser for gjennomsnittsberegning av nattarbeid
- § 10-11 (7): daglig grense for nattarbeid ved særlig risiko
Avtaler om unntak fra redusert arbeidsfri periode eller utvidet arbeidstid om natten skal kompenseres med tilsvarende kompenserende hvileperioder, eller der dette ikke er mulig, annet passende vern.
Nattarbeid og søndagsarbeid er kun lovlig hvis arbeidets art gjør det nødvendig.
Arbeidsgiver skal drøfte natt- og søndagsarbeid med tillitsvalgt eller annen representant for arbeidstakerne
Før nattarbeid og søndagsarbeid iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte det med arbeidstakers tillitsvalgte. Hvis virksomheten ikke har en tillitsvalgt, skal arbeidsgiver drøfte med en annen representant valgt av arbeidstakerne.
Strengere krav ved nattarbeid for dykkere
Arbeid mellom kl. 21:00–06:00 er nattarbeid. Arbeidsdykking regnes som arbeid med særlig risiko eller betydelig fysiske eller psykiske belastninger. For dykkere som arbeider mer enn tre timer om natten, skal derfor ikke arbeidstiden være lengre enn åtte timer i løpet av 24 timer.
Arbeidstakere har som hovedregel krav på minst
- 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer
- 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 7 dager
Det finnes likevel unntak fra denne hovedregelen:
- aml. § 10-8: unntak for virksomheter bundet av tariffavtale
- aml. § 10-12: unntak for tariffavtaler med fagforeninger
Redusert arbeidsfri skal kompenseres med hviletid eller annet passende vern
Felles for unntakene er at belastningen ved å gå vakter med redusert arbeidsfri skal kompenseres med hviletid («kompenserende hvile»). Dette innebærer at arbeidstaker skal ha kompensert time for time den arbeidsfri som er mistet, daglig eller ukentlig, umiddelbart etter en forlenget arbeidsperiode.
Dersom kompenserende hvile ikke er mulig, har arbeidstaker krav på «annet passende vern». Dette unntaket er bare tillat dersom det arbeidets art krever det. For eksempel er ikke lav bemanning eller økonomi gyldig grunn.
Ikke bruk redusert arbeidsfri som fast ordning
Unntakene fra hovedregelen om arbeidsfri kan over tid føre til uforsvarlig arbeidstid for arbeidstakerne, og vil ikke legge til rette for et inkluderende arbeidsliv. Derfor bør ikke arbeidstidsordninger med redusert arbeidsfri brukes som en fast ordning.
Krav til planlegging og organisering
Veiledninger:
I forskrift om utførelse av arbeid finner du krav til:
- Planlegging og risikovurdering av dykkeoperasjoner
- Sikkerhetsprosedyrer
- Beredskap
- Arbeidsinstruks
- Dykkerlegens medvirkning
- Behandling av trykkfallsyke
- Førstehjelpsutstyr
- Meldeplikt
- Samtykke ved testdykking og forsøksdykking
Noen ganger utfører flere arbeidsgivere et dykkeoppdrag i fellesskap uten at den ene har styringsrett. Da skal dere utpeke en hovedbedrift som har ansvar for å sikre at alle krav til dykkeoperasjonen er dekket.
Dykkevirksomheten har en betydelig styringsrett og et stort ansvar for å sørge for at sikkerheten er ivaretatt. Ansvaret for å kartlegge farer og problemer som dykkeren kan utsettes for, utarbeide sikkerhetsprosedyrer, og stille riktig dykkerutstyr til rådighet ligger til dykkevirksomheten.
Når dykkerens arbeid ledes og kontrolleres av dykkevirksomheten, innebærer dette som klar hovedregel at dykkeren er i et arbeidstakerforhold til dykkevirksomheten som arbeidsgiver. Det er typisk for arbeidstakerforhold at arbeidstaker har plikt til å rette seg etter arbeidsgivers ledelse og kontroll av dykkerarbeidet.
I tilfeller hvor arbeidet er formelt organisert som et oppdragsgiver-oppdragstakerforhold som ikke stemmer med realitetene, kan Arbeidstilsynet skjære igjennom og gi pålegg på bakgrunn at det foreligger et arbeidsgiver-arbeidstakerforhold.
Det finnes noen unntak
Eksempler på unntak fra hovedregelen kan være
- frivillig arbeid der dykkeren ikke mottar lønn eller annet økonomisk vederlag
- sportsdykkeropplæring
- sportsdykkerguiding
Dugnad blant sportsdykkere med frivillig oppmøte, og dugnadsoppgaver som opprydning på havbunnen vil normalt vurderes som frivillig arbeid. Dette forutsetter at dugnadsarbeidet ikke medfører håndtering av farlige eller tunge gjenstander, og at det skjer uten økonomisk betaling annet enn dekning av enkelte utgifter.
Du kan gi tilbakemelding på arbeidsforhold på flere måter:
Det er krav om yrkesskadeforsikring for alle som deltar ved gjennomføring av arbeidsdykking.
I forskrift om utførelse av arbeid finner du krav til:
I forskrift om utførelse av arbeid finner du krav til:
Krav til kompetanse og opplæring
I forskrift om utførelse av arbeid finner du:
- krav om dykkerbevis og helseerklæring
- grunnleggende kvalifikasjonskrav
- kvalifikasjonskrav til dykkeleder
- kvalifikasjonskrav til dykker
- kvalifikasjonskrav til beredskapsdykker
- kvalifikasjonskrav til den som skal utføre lineholderfunksjonen
- kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktør
- kvalifikasjonskrav til dykkerinstruktører for fritidsdykking
- fagkompetanse
- redningsdykking og søk etter antatt omkommet
- dokumentert sikkerhetsopplæring - dykkerbevis klasse A
- dokumentert sikkerhetsopplæring - dykkerbevis klasse B
- dokumentert sikkerhetsopplæring for dykkeleder
Dykkersertifikat klasse S er ikke lenger gyldig. For arbeidsdykking i basseng eller ved arbeid med undervannsfotografering må du ha dykkerbevis klasse A eller klasse B.
De som deltar i en dykkeoperasjon, må kunne kommunisere på et språk som alle forstår. Dette gjelder også for andre enn dykkere som deltar i dykkeoperasjonen, for eksempel kranfører. Språkkravet gjelder også for skriftlige prosedyrer, planer og instrukser.
Den som skal arbeide som dykkeleder i Norge må kunne kommunisere effektivt med nødetater over telefon i en nødsituasjon. For å kunne arbeide som dykkeleder i Norge må du derfor ha gode språkferdigheter i et skandinavisk språk eller i engelsk.
Det er viktig at de som bytter på å arbeide som eksempelvis dykker, beredskapsdykker og lineholder får opplæring og gjennomfører beredskapsøvelser i alle de oppgavene de har i en ulykkes- eller faresituasjon, i alle de forskjellige rollene.
Hver gang det er noen nye i dykkerteamet må alle delta i beredskapsøvelser sammen. Dette gjelder også hver gang dere bytter operasjonsmønster, og minst hvert halvår.
Alle øvelsene skal dokumenteres.
Krav til opplæring i beredskapsplan, nødprosedyrer og beredskapsøvelser
Krav til utstyr
I forskrift om utførelse av arbeid finner du krav til:
- utstyr for forsvarlig dykking
- dykkerbevis og helseerklæring
- reservepustegass og oppstigningsvest
- dykkerutstyret
- dykkeslange og livline
- dykkepanel
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier:
I forskrift om utførelse av arbeid finner du krav til:
I forskrift om utførelse av arbeid finner du krav til:
Krav til trykkprøving av flaskebanker og pustegassflasker som ikke er bærbare er regulert i regelverk underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Bærbare pustegassflasker som brukes ved dykking eller til åndedrettsvern skal trykkprøves i henhold til Arbeidstilsynets regelverk. Dette gjelder pustegassflasker «på meis», flasker som dykkeren bærer med seg.
Virksomheten som trykkprøver slike bærbare pustegassflasker må være godkjent av Arbeidstilsynet. Godkjente virksomheter er ansvarlig for at den personen som utfører kontrollen har nødvendig utstyr og kvalifikasjoner. Virksomheter som er godkjent skal ikke sende inn ny søknad hver gang en ny person får opplæring i å kontrollere flasker og flaskeventiler.
Søknad om å bli godkjent som kontrollør og få tildelt et kontrollnummer
Arbeidstilsynet kan gi godkjenning dersom virksomheten har tilsatt en sakkyndig person som er fylt 18 år, og som har gjennomgått kurs etter forskrift om utførelse av arbeid § 25-4. Virksomheter som ønsker å bli godkjent som kontrollør, og få tildelt et kontrollnummer, kan søke til Arbeidstilsynet via eDialog.
Vi ber om at dere vedlegger følgende dokumentasjon ved søknaden:
- kursbevis eller bevis på bestått kurs etter § 25-4
- dokumentasjon som viser at den sakkyndige er tilsatt/ansatt i virksomheten. Dette kan også registreres i AA-registeret.
- dokumentasjon som viser at den sakkyndige er fylt 18 år. Dette kan også registreres i AA-registeret.
Krav til undervannsarbeid
Ved bruk av verktøy eller arbeidsutstyr gjelder kravene i forskrift om utførelse av arbeid del 3: krav til arbeid med fysiske risikofaktorer.
Se også arbeidstilsynets veiledninger om bruk av maskiner og bruk av personlig verneutstyr (PVU).
Ved samtidige operasjoner, eksempelvis dykking i nærheten av løfteoperasjoner, eller dykkeoperasjoner med samarbeid med annet personell som kan påvirke dykkerens sikkerhet skal det utarbeides skriftlige prosedyrer og gjennomføres opplæring og trening i dette, for å forhindre feiloperering eller misforståelser.
Ved dykking i nærheten av fjernstyrt undervannsfarkost (inkludert undervannsdroner) er det krav om dykkerbevis klasse B.
Ved dykking fra eller ved fartøy i drift kan skipets propell eller vanninntak utgjøre en fare for dykkeren. For å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø skal det ikke være mulig at dykkeren blir trukket inn i fartøyets propeller, fremdriftssystemer, vanninntak eller andre systemer.
Dykkefartøy med dynamisk posisjonering skal være beregnet for slik bruk. Fartøyet skal på forhånd utstyres og testes i henhold til relevante industristandarder for dykkefartøy med dynamisk posisjonering.
Med fri vei til overflaten menes det at dykkeren ikke har noen hindringer rett over seg opp til vannoverflaten. Eksempel på dette er dykking under is, eller når en dykker svømmer under en flytebrygge eller fartøyskrog.
Ved dykking uten fri vei til overflaten skal det benyttes overflateforsynt dykkerutstyr.
Egne regler gjelder for redningsdykkere som utfører livreddende dykking, eller trener på dette, samt ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding.
Mer informasjon i forskrift om utførelse av arbeid § 26-6
Mer informasjon om arbeid i forurenset vann i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2
Ta kontakt med virksomhetens bedriftshelsetjeneste for hjelp til planlegging av dykkeoperasjoner i forurenset vann.
Regelverket for arbeidsdykking gjelder også ved dykking i basseng. I utgangspunktet må dykkingen organiseres som vanlig dykkerarbeid, men for svømmebasseng og liknende som ikke er dypere enn 6 meter gjelder egne regler.
Dykking dypere enn 50 meter skal bare skje som metningsdykking i samsvar med dykkeregelverket for petroleumsvirksomheten til havs. Dette gjelder også for dykking i trykkammer.
Dykking som skjer langt fra annen infrastruktur er i seg selv en risikofaktor som dere må ta høyde for under planlegging av dykkeoperasjonen. I tillegg kan liten transportkapasitet og lang reisevei kan være kompliserende faktorer for arbeidsdykking på slike steder.
Arbeidstilsynet gir normalt ikke dispensasjon fra regelverket for dykking ved gjennomføring av slike arbeidsoperasjoner.
Arbeidsdykking i vannfylte grotter, gruvesjakter og tunneler har betydelig høyere risiko enn andre typer arbeidsdykking. Derfor er tiltak som å bruke overflateforsynt dykkerutstyr, livline og talekommunikasjon nødvendig for å sikre dykkerne et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Særlige risikomomenter ved slik dykking er blant annet:
- mangel på fri vei til overflaten. Ved problemer kan det være vanskelig for dykkeren å komme seg i sikkerhet.
- begrenset mulighet for overflatepersonell, reservedykker eller beredskapsdykker til å bistå i en nødsituasjon.
- fare for at dykkeren setter seg fast. Dykkerne må ofte ta med seg mye utstyr ved slik dykking, og det er lett å sette seg fast. Flere dykkere har omkommet på grunn av dette.
- uten bruk av kommunikasjonsutstyr, kan ikke dykkeleder lede dykket.
Arbeidstilsynet gir som utgangspunkt ikke dispensasjon til virksomheter som søker om dispensasjon fra forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 26, til arbeidsdykking i vannfylte grotter, gruvesjakter og tunneler.
Det finnes ikke et eget, detaljert regelverk for arbeid i trykksatte habitater, pneumatiske senkekasser, trykksatte (men ikke vannfylte) tunneler eller liknende.
Kontakt Arbeidstilsynet ved behov for veiledning om krav til sikkerheten ved slikt arbeid.
Dykking uten tilførsel av pustegass, såkalt fridykking, er svært risikofylt arbeid og uforsvarlig i arbeidssammenheng. Når arbeidsmiljøet er uforsvarlig, er dette et brudd på arbeidsmiljøloven.
Arbeidstilsynet har likevel vurdert fridykking i svømmebassenger og badevakters livreddende arbeid på badestrender som forsvarlig. Arbeid i vannoverflaten når en bruker redningsvest eller liknende er ikke fridykking, selv om hele kroppen tidvis kan være under vann.