Kontroll utført av sertifisert sakkyndig virksomhet

Unik identifikasjon av løfteredskaper

Maskinforskriften setter krav til produsentene om merking av maskiner, inkludert løfteredskaper. Forskriften krever imidlertid ikke at maskiner eller løfteredskaper skal være utstyrt med serienummer for unik identifikasjon av utstyret.

Forskrift om utførelse av arbeid krever at arbeidsgiver kun bruker arbeidsutstyr som er i samsvar med forskriftskravene for det aktuelle arbeidsutstyret. For løfteredskaper innebærer dette blant annet at utstyret blir kontrollert årlig av sakkyndig virksomhet og at det foreligger dokumentasjon på dette.

Forskrift om administrative ordninger krever videre at sakkyndige virksomheter dokumenterer sine kontroller av arbeidsutstyr.

For at arbeidsgiver og sakkyndig virksomhet skal kunne oppfylle disse kravene, må løfteredskapene bære en form for unik identifikasjon. Siden produsentene ikke er pålagt slik merking, blir det opp til arbeidsgiverne og de sakkyndige virksomhetene å få etablert dette. Arbeidsgiverne kan kreve merking med serienummer av produsent eller leverandør i forbindelse med anskaffelse av utstyret.

Standarden NS-EN 13155:2020 (Kraner – Sikkerhet – Løse løfteforbindelser) spesifiserer serienummer som en del av merkingen (kap. 7.2.1). Bruk av standarder er frivillig, men hvis de ikke benyttes, må man kunne vise til samme nivå av sikkerhet. Forskrift om utførelse av arbeid og forskrift om administrative ordninger ivaretar unik identifikasjon av løfteredskaper gjennom ordningen med årlig kontroll utført av sakkyndig virksomhet.

Merking i form av kode

For løfteredskaper som er upraktisk å merke fullstendig, kan deler av informasjonen, som for eksempel produsentens navn og adresse, være i form av en kode. Kravet er da at denne koden blir forklart i bruksanvisningen og samsvarserklæringen.

Maskiner og løfteredskaper produsert i land utenfor EU/EØS

Maskiner og løfteredskaper som er produsert i land utenfor EU/EØS kan fritt omsettes og brukes innenfor EU/EØS når kravene i maskindirektivet er oppfylt.

En virksomhet som kjøper løfteredskaper fra land utenfor EU/EØS, for eksempel via en nettbutikk, vil som importør til EU/EØS kunne bli ansvarlig for at utstyret oppfyller kravene i maskindirektivet. Dette omfatter blant annet bruksanvisning og samsvarserklæring (på norsk) og riktig merking av utstyret.

Beste praksis

Arbeidstilsynet oppfordrer generelt til god dialog mellom sakkyndige virksomheter, sertifiseringsorganer, utstyrseiere, leverandører og andre relevante aktører for på den måten å utvikle beste praksis på områder som er av felles interesse.

CE-merket og samsvarserklæringen gir maskinen som settes i markedet første gang, fri adgang til EUs indre marked, og det er hovedfunksjonen til CE-merkingen og samsvarserklæringen. Krav til en maskin som skal omsettes, står i maskinforskriften. En brukt maskin som selges, reguleres av kjøpsloven. For en arbeidsgiver er det forskrift om utførelse av arbeid som regulerer krav til maskinparken og krav til sikker bruk av maskinen.

CE-merket skal følges av en samsvarserklæring, som er produsentens egenerklæring om at produsenten står inne for at maskinen er i tråd med kravene i EU og EFTA, etter produsentens beste skjønn. Fra 2010 skal informasjonen i samsvarserklæringen være med i bruksanvisningen. Les mer om CE-merking og samsvarserklæring.

Ved sakkyndig kontroll skal den sakkyndige virksomheten kontrollere at vilkårene i forskrift om administrative ordninger § 8-6, samt normer for kontrollomfang er fulgt. Det er ikke noe i veien for at sakkyndig virksomhet sjekker samsvarserklæring og påpeker funnet på kontrollskjemaet, men manglende samsvarserklæring medfører ikke bruksforbud etter den sakkyndige kontrollen. Sakkyndig virksomhet har ikke markedskontrollmyndighet og kan ikke ilegge bruksforbud eller lignende reaksjoner.

Arbeidstilsynet er derimot markedskontrollmyndighet og fører tilsyn med at maskiner oppfyller de kravene som stilles i maskinforskriften.

Mangelfull samsvarserklæring eller mistanke om at maskinen er ulovlig kan meldes inn til Arbeidstilsynet for nyinnkjøpte maskiner via våre tips-sider.

Krav til sakkyndig kontroll med kjøretøydelen av mobilkraner og annet arbeidsutstyr – utført av sertifisert sakkyndig virksomhet i samsvar med forskrift om administrative ordninger § 8-7, jf. forskrift om utførelse av arbeid § 13-1.

1. Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr omfatter også kjøretøydelene av arbeidsutstyret, som bremser, styring, dekk, osv.
2. Kontroll utført av et teknisk kontrollorgan utpekt av Statens Vegvesen, kan være delgrunnlag for endelig attest fra sertifisert sakkyndig virksomhet, f.eks. hvis den sakkyndige virksomheten ikke selv har tilgang på nødvendig utstyr.
3. Produsentens tekniske dokumentasjon og bruksanvisning skal være utgangspunkt for kontrollen, i tillegg til den sakkyndige virksomhetens kompetanse og tilgang på nødvendig utstyr.
4. Der det er nødvendig for sikkerheten, skal det være definerte akseptkriterier – for eksempel for bremsevirkning – og funksjonskontroll skal gjennomføres slik at funksjonen vurderes opp mot akseptkriteriene.
5. Der det ikke finnes dokumentasjon fra produsenten som grunnlag for kontroll, eller denne er mangelfull, skal sakkyndig virksomhet utarbeide nødvendige rutiner og framgangsmåter for kontroll.
6. Sakkyndig virksomhet skal anvende sine faglige kvalifikasjoner og oppdatert faglig kunnskap i samsvar med den teknologiske utviklingen, og som samtidig er allment kjent og akseptert i bransjen. De faglige kvalifikasjonene skal omfatte kunnskap om bruk av aktuelle standarder for å bekrefte tilstanden til det aktuelle arbeidsutstyret. Sakkyndig virksomhet som selv utarbeider nødvendige rutiner og framgangsmåter for kontroll, skal være sertifisert som S1. Kravene til kvalifikasjoner hos sakkyndig virksomhet, er konkretisert i «Tilleggskriterier for sakkyndig virksomhet».
7. God praksis for kjøreteknisk kontroll av kjøretøy som skal brukes langs offentlig veg, er beskrevet i «forskrift om periodisk kontroll av kjøretøy».
8. Sakkyndig virksomhet skal avstå fra å gjennomføre sakkyndig kontroll dersom det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for kontroll.
9. Dersom eier/bruker ikke har gjennomført vedlikehold som har betydning for sikkerheten, skal sakkyndig virksomhet angi det i dokumentasjonen etter utført kontroll.

Disse kravene er i tråd med Normer for kontrollomfang - 15.12.2020 - utgave 2

Det er krav om at truckføreren må være plassert ved betjeningsinnretningene, før det skal være mulig å kjøre trucken. Det er krav om setebryter, fotbryter eller annen sikkerhetsbryter. Dersom ikke slik sikkerhetsbryter er installert, må den ettermonteres. Sakkyndig virksomhet skal følge opp kravet ved årlig kontroll av trucken.

Sertifisert sakkyndig virksomhet kan få kontrolloppdrag på maskiner som arbeidsgiver har gjort modifikasjoner på. Da kan virksomheten stå ovenfor spørsmålet om modifikasjonen er så stor at utstyret ikke vil være tilstrekkelig sikkerhetsvurdert med en ordinær kontroll fra sertifisert virksomhet. Se eksempel:

En arbeidsgiver hadde fått montert et tilhengerfeste på en personløfter, slik at personløfteren kunne dra med seg «en mindre tilhenger» for transport av skilt.  Selve personløfteren var ikke endret, dvs at maskinens hovedfunksjon som var personløft og forflytning, ikke ble endret, hverken når det gjaldt størrelsen på maskinens ytelse eller dens funksjonsområde. Da sertifisert sakkyndig virksomhet skulle gjøre kontroll av personløfteren etter ombyggingen, ble det reist spørsmål om sikkerheten ville være tilstrekkelig vurdert gjennom en ordinær sakkyndig kontroll. Det andre spørsmålet var dermed om eieren hadde gjort endringer som gjorde at det ville være sikkerhetsmessig nødvendig å gjennomføre en risikovurdering av maskinen i tråd med kravene som stilles til en produsent etter maskinforskriften.  

Svar:

Maskinforskriften gjelder også for den som modifiserer en maskin, slik at den endres i vesentlig grad. En vesentlig endring er for eksempel endring i ytelse og/eller endring av funksjon. Leverandøren av den originale personløfteren, vil normalt kunne svare på om en endring er innenfor den ytelse som personløfteren er konstruert for, og om hengerfestet ligger innenfor rammen for produsentens risikovurdering av maskinen. For vårt eksempel, hva er sentrale spørsmål som kan avdekke om den modifiserte maskinen er å anse som en «ny maskin» etter maskinforskriften?

Blir nye farer introdusert når maskinen modifiseres? Eller endres farene? Hvordan påvirkes personløfterens stabilitet, for eksempel hvis føreren står i personkorga, samtidig som han forflytter personløfteren med tilhengeren fylt med skilt?  En personløfter som er solgt uten tilhengerfeste er nok ikke risikovurdert for en slik arbeidsoperasjon, fordi det nye tilhengerfestet muliggjør en ny funksjon. Er konsekvensen av farene med den nye funksjonen, mulighet for personskade som overgår kroppens tålegrense? Hvis svaret er ja, gjør modifikasjonen at tilvirkeren trolig blir å anse som produsent av en ny maskin, etter maskinforskriften.  

Produsent av den nye maskinen, blir eieren som selv utfører arbeidet eller som betaler for at arbeidet blir gjort for seg. Han må dermed oppfylle bestemmelsene i maskinforskriften, om risikovurdering av de nye farene/risikoforholdene som tilføres på grunn av modifikasjonen, inkludert sluttkontroll av den nye løfte-maskinen før bruk første gang. (I tillegg kommer krav til samsvarsvurdering/CE-merking og lignende, se egen faktaside).

Spørsmålet om en endring er av vesentlig grad, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Den som foretar endringer, må sørge for at vurderingen blir gjort. Ved tvil kan man be om en uttalelse fra myndighetene.

Sertifisert sakkyndig virksomhet kan få kontrolloppdrag på maskiner som arbeidsgiver har gjort modifikasjoner på. Da kan virksomheten stå ovenfor spørsmålet om modifikasjonen er så stor at utstyret ikke vil være tilstrekkelig sikkerhetsvurdert med en ordinær kontroll fra sertifisert virksomhet. Et konkret eksempel vises i følgende tilfelle:

Eieren har reparert et skadet førervern.

Svar:

Å reparere et skadet førervern er å tilbakeføre maskinen til tilstanden som var før skaden oppsto, og er i utgangspunktet ikke å anse som en endring av maskinen. Forutsetningen er at førervernet etter reparasjonen, minimum tilfredsstiller kravene til førervern som gjaldt på det tidspunktet da maskinen ble produsert og satt i omsetning.

Reparasjon eller bytte

Dersom førervernet etter en reparasjon ikke kan få tilbake nødvendig styrke og funksjon, bør førervernet byttes, ikke repareres. Arbeidstilsynet vurderer det slik at bare mindre skader på førervernet bør repareres  Er det omfattende skader på førervernet, bør førervernet byttes. Hvor denne grensen går, må vurderes fra tilfelle til tilfelle, og er bestemt av skadens omfang, den teknologiske utviklingen siden produksjonen av vernet, og kvalifikasjonene til den som utfører reparasjonen.

Ansvar for utstyrets tekniske stand

Det er alltid arbeidsgiver som har ansvaret for at maskiner og arbeidsutstyr er i god teknisk stand, slik at utstyret er forsvarlig og trygt å bruke. For å opprettholde en god teknisk stand på maskiner, påligger det arbeidsgiver å sørge for nødvendig vedlikehold, som også omfatter reparasjoner. Et alternativ til å reparere eller bytte førerhytten, er å ta en skadet maskin ut av bruk, for eksempel ved å vrake den.

Dersom arbeidsgiver selv ikke har nødvendig kompetanse til å vurdere hvorvidt det er sikkerhetsmessig forsvarlig å reparere et skadet førervern, fremfor å bytte det, skal arbeidsgiver innhente sakkyndig bistand, jf. arbeidsmiljøloven § 3-2 første ledd bokstav c). Den profesjonelle aktøren som bistår arbeidsgiver med råd, og som eventuelt faktisk gjennomfører reparasjonen, er ansvarlig for at jobben blir gjort forsvarlig. Kontroll etter utført reparasjon skal utføres av sakkyndig virksomhet sertifisert som S1.

CE-merking etter reparasjon?

Se CE-merking, samsvarserklæring og sammenstillingserklæring av maskiner

Dokumentere reparasjon

Den som eier maskinen, skal sørger for å dokumentere reparasjonen, slik at det fremkommer at maskinen er reparert, hva som er gjort, når det er gjort og hvem som har gjort det. Jf. forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav § 12-8 Krav om dokumentasjon av kontroll og vedlikehold. Det er ikke krav om at den som har ansvaret for, og lar gjennomføre en reparasjon av en ROPS-konstruksjon, skal merke førerhytta.

Det er ikke noe absolutt forbud mot bruk av solskjermingsfilm på maskiner. Men det betyr ikke at ettermontering av solskjermingsfilm vil være i tråd med arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidsmiljøet i virksomheten er fullt forsvarlig. Arbeidsgiver må kartlegge farer og problemer som bruk av solskjermingsfilm medfører, og på den bakgrunn vurdere risikoen for skade på, eller fare for arbeidstakernes helse og sikkerhet. Arbeidsgiver må dessuten iverksette tiltak for å redusere risikoen som kan oppstå etter montering. Først da vil forutsetningene for bruk av solskjermingsfilm i maskiner være til stede.

Selv om det ikke er noe forbud mot bruk av solskjermingsfilm, ser Arbeidstilsynet at det kan være utfordrende å finne kompenserende tiltak for økt risiko ved bruk av solskjermingsfilm. Dersom arbeidsgiver ikke klarer å finne kompenserende tiltak, vil forutsetningene for bruk av solskjermingsfilm ikke være til stede.

Hvis solskjermingsfilm f.eks. blokkerer for nødutganger etc., så har sakkyndig virksomhet grunn til å nedlegge bruksforbud på maskinen.

Generelt mener Arbeidstilsynet at sakkyndige virksomheter kan anmerke i kontrollrapporten når solskjermingsfilm er ettermontert. Vi minner om at arbeidsgiver har en løpende plikt til å foreta kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr, jf. forskrift om utførelse av arbeid kapittel 12. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidsutstyr som det oppdages feil ved, tas ut av bruk og ikke brukes igjen før feilen er rettet opp, jf. forskrift om utførelse av arbeid § 12-5.

Arbeidstilsynet legger til grunn Europakommisjonens klassifisering av løfteutstyr.

Bare utstyr som gjør det mulig å gripe lasten, eller som er beregnet til å utgjøre en integrert del av lasten (som for eksempel et løfteøye som skrus eller sveises fast på lasten), anses som løfteredskap.

Arbeidstilsynet vurderer at følgende utstyr faller utenfor kategoriene av arbeidsutstyr med krav om kontroll fra sertifisert sakkyndig virksomhet:

• Hoppetusser
• Asfaltsager
• Sveiseutstyr
• Bensinaggregat
• Dieselaggregat

Likevel skal arbeidsgiveren sørge for at utstyret er i forskriftsmessig stand til enhver tid, og at utstyret får periodisk kontroll dersom arbeidsutstyr og anlegg utsettes for påvirkninger som forårsaker forringelse som kan føre til farlige situasjoner, se forskrift om utførelse av arbeid § 12-3, siste ledd. Merk at kontrollen bør dokumenteres av arbeidsgiveren.

Mens alt som er verktøy og utskiftbart utstyr for arbeidsutstyret som er listet i § 13-1, har krav om kontroll fra sertifisert sakkyndig virksomhet. For eksempel skal den sertifiserte sakkyndige virksomheten kontrollere:

• Brøyteskjær, hvis det er utskiftbart utstyr til for eksempel en hjullaster; da skal brøyteskjæret kontrolleres sammen med hjullasteren ved sakkyndig kontroll.
• Pigghammer, hvis det er utskiftbart utstyr til en gravemaskin; da skal pigghammeren kontrolleres sammen med gravemaskinen ved sakkyndig kontroll.
• Forlengergafler, hvis det er utskiftbart utstyr til en gaffeltruck; da skal forlengergaflene kontrolleres sammen med trucken.

Det vil si at for masseforflytningsmaskiner skal alt utstyr som brukes på den aktuelle maskinen vises fram ved sakkyndig kontroll, slik som skuffer, tilt-rotatorer, pigghammere, grabber, brøyteskjær osv. Se kommentaren til forskrift om utførelse av arbeid § 13-1, siste setning av fjerde avsnitt.

Hva er krav til kontroll med overhengende utstyr på stadioner, hvor det sitter/ferdes folk under?

Svar:

Arbeidsgiver som vanligvis også er utstyrseier, skal sørge for regelmessig kontroll av alt arbeidsutstyr som er i bruk av ansatte eller innleide, jamfør forskrift om utførelse av arbeid kapittel 12. Arbeidsgiver kan enten bruke eget kvalifisert personale, eller eksterne fra for eksempel leverandøren, eller andre som kan levere de nødvendige kontrolltjenestene. Kontroll- og vedlikeholdsansvaret etter kapittel 12, gjelder alt utstyr og er ufravikelig. I tillegg til arbeidsgivers egen regelmessige kontroll, skal bestemte typer utstyr kontrolleres av sertifisert sakkyndig virksomhet. Jamfør Forskrift om utførelse av arbeid § 13-1

13-1 sier at det er krav til kontroll fra sertifisert sakkyndig virksomhet for «studio- og scenerigger», spesifisert som: «arbeidsutstyr der mange mennesker arbeider under hengende last, som lysbroer, høyttaleranlegg, kulisser og scenetepper», jamfør kommentaren til § 13-1. Altså er det to avgjørende kriterier som skal være oppfylt for at arbeidsgiver plikter å underlegge riggen kontroll fra sertifisert virksomhet, i tillegg til kontrollen han er pålagt etter kapittel 12. For det første at riggen som utstyret er fastmontert i, henger i wire eller tilsvarende (det vil si er hengende last), og for det andre at mange mennesker arbeider/oppholder seg under riggen. Det betyr at høyttalere og skjermer som er fastmontert på vegger, i tak eller på fastmonterte rigger, ikke har krav om kontroll fra sertifisert virksomhet. Men utstyret er altså likevel underlagt krav om regelmessig kontroll og vedlikehold av kvalifisert personale, etter kapittel 12 i forskrift om utførelse av arbeid.

Når det gjelder krav til innholdet i kontrollen, skal kontroll og vedlikehold av utstyret i utgangspunktet gjøres etter produsentens anvisning. Hvis produsentens beskrivelse ikke er tilstrekkelige, kan det i tillegg være tjenlig for den som skal utføre kontrollen, å legge til grunn anerkjente standarder på området. Bruk av standarder kan være tjenlig for kontroller både etter kapittel 12 og kapittel 13 i forskrift om utførelse av arbeid.

Felles europeisk standard er NS-EN 17206:2020 Arrangementsteknologi - Maskineri for scener og andre produksjonsområder - Sikkerhetskrav og inspeksjoner.

En sakkyndig kontroll av silotaljeanlegg, skal i tillegg til kontroll med taljen også omfatte kontroll av takkonstruksjonen som silotaljen blir festet i. Visuell kontrollen kan være å måle nedbøyingen av takbjelken ved maksimal last. Produsenter av taljer og løfteutstyr har veiledning på sine nettsider.