Radon

Radon er en radioaktiv gass

Radon er en naturlig radioaktiv gass uten farge og lukt. Den dannes i berggrunnen fra grunnstoffene radium og uran, og dette er en kontinuerlig prosess.  

Uran og radium er faste stoffer og finnes naturlig overalt i berg og jordsmonn. Radon er en edelgass, og edelgasser har liten evne til å binde seg til andre stoffer. Radon kan derfor frigis fra bergartene i grunnen. Dette, sammen med den relativt lange halveringstiden til radon på 3,8 døgn, gjør at radon kan transporteres i bakken og finne veien inn i bygninger, samt bergrom og lokaler under jord.

Radon kan finnes i jord, luft og vann

Norge er blant de landene i verden med de høyeste konsentrasjonene av radon i inneluften. Dette skyldes både geologi og vårt kalde klima. Oppvarming av bygninger og lokaler fører gjerne til et undertrykk innendørs. Radonholdig luft fra bakken (jordluft) kan dermed trekkes inn gjennom utettheter i konstruksjonen mot grunnen.

Grunnvann kan inneholde radon. Når vann fra borebrønner benyttes i dusj og oppvaskmaskin, luftes radongassen ut og øker konsentrasjonen i inneluft. Bygningsmaterialer og fyllmasse av stein kan inneholde radon og føre til at radon kommer i innelufta.

Tilførsel av jordluft, radon fra vann samt grad av ventilasjon, vil i stor grad være bestemmende for radonkonsentrasjonen i et arbeidslokale. I tillegg vil ventilasjonen i arbeidslokalet ha stor betydning. Ofte er ventilasjonsanleggene tidsstyrte. Det vil si at de er på i brukstiden om dagen og i redusert drift om natten, i helger og ferier. Dette påvirker radonkonsentrasjonen som typisk er mye lavere på dagtid og høyere om natten og i helgene.

Radon er en form for ioniserende stråling. Derfor gjelder regelverket for ioniserende stråling også for radon. Se oversikt over regelverk.

Se andre definisjoner og ordforklaringer knyttet til stråling

Les mer om radon (dsa.no)

Eksponering for radon kan gi lungekreft

Radon er den viktigste årsaken til lungekreft etter røyking. Når man puster inn luft som inneholder radon, fører det til en bestråling av lunger og luftveier som over tid øker risikoen for lungekreft.

Når radon brytes ned, dannes flere kortlivede radioaktive isotoper av polonium, vismut og bly. Disse kalles ofte med en fellesbetegnelse for radondøtre, og det er disse som gir størstedelen av stråledosen ved innånding. I luften fester radondøtrene seg gjerne til støv og aerosoler. Radondøtrene sender ut flere typer stråling, men viktigst er alfastråling. Alfastråler har kort rekkevidde og stoppes av klær og hud, men når vi puster inn radonholdig luft, fester radondøtrene seg i luftveiene. Der kan alfastrålingen som avgis fra radondøtrene, skade cellene og medføre risiko for utvikling av lungekreft. Radondøtre kan også transporteres fra lungene til andre deler av kroppen, men stråledosene til andre organer blir likevel lave enn stråledosene til celler i luftveiene. Jo lengre tid man oppholder seg i et arbeidslokale med radon, og jo høyere radonkonsentrasjonen er, desto større er risikoen for å få lungekreft.

Radoneksponeringen, det vil si oppholdstid ganget med det gjennomsnittlige radonnivået, er et bedre mål på helserisiko enn hva radonnivået alene er. Radonnivået er lettere å måle enn radoneksponeringen, og er derfor et velegnet første mål for å avgjøre om en mer omfattende kartlegging av arbeidstakernes radoneksponering er nødvendig.

Les mer om helsefare ved eksponering for radon under jord

Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler i Norge

Radonnivået varierer med geologien og grunnforholdene. Hvor mye radon som trenger inn i bygg, er avhengig av bygningens konstruksjon og tilstand, og hvor virksomheten er lokalisert. Radonkonsentrasjonen innendørs er også avhengig av ventilasjonen i arbeidslokalene, og nivået kan derfor variere innenfor samme bygg.

Den vanligste kilden til radon er inntrengning av radonholdig jordluft fra grunnen, men også byggematerialer som stein eller betong kan avgi radon. I tillegg kan vann fra borebrønner være en kilde til radon i inneluften.

I Norge oppholder vi oss mye innendørs, også når vi er på arbeid. Om radon finnes i arbeidsatmosfæren, vil det bidra til arbeidstakernes samlede radoneksponering. Gruver, underjordiske arbeidsplasser, arbeidsplasser i bergrom og tunnelarbeidsplasser er eksempler på arbeidsplasser som kan ha spesielle utfordringer fordi bearbeiding av masser og tilsig av grunnvann lettere vil frigjøre radongass.

Norske arbeidsplassers bygnings- og utstyrsmessige forhold skal ha radonkonsentrasjoner som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet.

Radon i inneluft er i dag regulert i arbeidsmiljøloven, strålevernloven, folkehelseloven og plan- og bygningsloven med forskrifter.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig

Arbeidsgiver har ansvar for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, og dermed også for at arbeidstakerne er vernet mot radoneksponering. Arbeidsgiver må kartlegge farer og problemer i virksomheten, vurdere risikoen og ved behov utarbeide og iverksette tiltak for å redusere risikoen.  

Arbeidsmiljølovgivningen har ingen forskriftsfestede tiltaks- og grenseverdier for radon på arbeidsplasser eller i arbeidslokaler, men arbeidsgiver må verne arbeidstakere mot stråling generelt:

• Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som kan eksponeres for radon, får en fullgod helseovervåkning.
• Lokaler skal være utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser får tilfredsstillende beskyttelse mot stråling.  
• Arbeidsgiver skal sikre at all eksponering for ioniserende stråling skal holdes så lav som mulig.

For å vurdere om arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig med hensyn til radon, kan arbeidsgiver bruke de tiltaks- og grenseverdiene som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler.  

Generelle anbefalinger og krav

Ifølge Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet bør alle bygninger ha så lave radonnivåer som mulig. For skolebygninger, barnehagebygninger og utleieboliger stiller strålevernforskriften krav til tiltaks- og grenseverdier: 

• Tiltaksgrense på 100 Bq/m³.
• Grenseverdi på 200 Bq/m³ som ikke skal overskrides. 
• Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anbefaler at de samme tiltaks- og grenseverdiene blir fulgt også for andre bygg. 

Les mer om anbefalte grenser for arbeid under jord

Nye bygninger skal ha radonforebyggende tiltak

Byggteknisk forskrift utdyper og utfyller bestemmelsene i plan- og bygningsloven:

• En bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak, slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige grenseverdien 200 Bq/m³.
• Bygninger som er beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. De skal også tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunnen som kan aktiveres når radonkonsentrasjonen i innelufta overstiger 100 Bq/m³.

Byggteknisk forskrift (TEK17) § 13-5 Radon med veiledning (dibk.no)

Radon i nybygg (dsa.no)

Arbeidsgiver skal kartlegge og måle radonnivået

Arbeidsgiver har plikt til å kartlegge og vurdere radonnivået på arbeidsplasser og i arbeidslokaler, og eventuelt gjøre tiltak for å redusere eksponeringen. Arbeidsgiver må ha kjennskap til radonnivået i lokaler og områder hvor ansatte oppholder seg og ha kunnskap om hvordan radon kan påvirke ansattes helse.

Les mer om måling av radon ved arbeid under jord.

Les mer om radon og måling av radon (dsa.no).

Tiltak mot eksponering for radon

Arbeidsgiver har plikt til å gjennomføre tiltak der arbeidsmiljøet – med bakgrunn i kartlegging og risikovurdering – ikke er fullt forsvarlig:

Les mer om tiltak mot eksponering for radon på arbeidsplasser under jord

Risikokommunikasjon og informasjon

Arbeidsgiver skal informere arbeidstakerne, og særlig arbeidstakere som kan utsettes for radonnivåer høyere enn Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets tiltaksgrense og grenseverdier over jord. 

Hvis det er oppdaget høye radonnivåer på arbeidsplassen, eller hvis kan arbeidstakere være utsatt for betydelig radoneksponering, må arbeidsgiver vurdere informasjonsmøter eller direkteinformasjon. Tillitsvalgte, verneombud, og samarbeidsutvalg er også viktige informasjonskanaler.

God informasjon er særlig viktig på arbeidsplasser under jord som ikke oppfyller den anbefalte tiltaksgrensen og grenseverdien, og der det er identifisert arbeidstakere som kan få høy radoneksponering.

Les mer om stråling fra radon under jord. 

Det er viktig å være åpen om at radon skal måles og om resultater av målingene. Åpenhet kan forebygge unødig engstelse. Før og under selve radonmålingen kan det være nyttig å informere om dette slik at arbeidstakerne vet hvorfor det måles, og lar måleutstyret ligge uforstyrret gjennom hele måleperioden.

Dersom arbeidsgiver avdekker for høye radonnivåer, bør de ansatte informeres så raskt som praktisk mulig. Det er bedre å ligge i forkant med informasjon enn å ha en avventende holdning. Arbeidstakerne bør også holdes jevnlig orientert om den videre prosessen. Arbeidsgiver bør være tydelig på at man vil gjøre noe med situasjonen og samtidig informere om hva man faktisk gjør og hva man vil oppnå. Dette kan kombineres med informasjon om helserisiko. Her kan bedriftshelsetjenesten bidra og være tilgjengelig for arbeidstakerne som måtte ha spørsmål.

Helseundersøkelse

Arbeidsgiveren bør gi tilbud om egnet helseundersøkelse dersom arbeidstakere kan bli eksponert for radon.  Det er krav om at arbeidstakere som kan utsettes for en dose på mer enn 6 mSv i løpet av 12 måneder eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene fastsatt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal ha helseundersøkelse hvert 3. år, eller oftere om det tilrås av lege. Krav om helseundersøkelse på grunn av ioniserende stråling ved 6 mSv vil oppnås ved radonkonsentrasjon på ca. 400 Bq/m³, forutsatt 1800 timers opphold som tilsvarer ett arbeidsår.

Hensikten med en helseundersøkelse er å gi arbeidstakere informasjon om risiko knyttet til for høy eksponering og hvilke tiltak som vil bli gjennomført. En annen hensikt kan være å følge opp med en undersøkelse for å sikre at iverksatte tiltak faktisk virker. Er eksponeringen fortsatt høy, bør individuell sårbarhet og behov for omplassering vurderes.

Med dagens kunnskap finnes det ikke egnede undersøkelser for rutinemessig overvåkning av den enkelte arbeidstaker, som for eksempel blodprøver eller lungerøntgen.  Derfor bør oppfølgingen av en arbeidstaker eller en gruppe arbeidstakere best kunne gjennomføres som en helsesamtale, både til nyansatte arbeidstakere og ved senere oppfølging av arbeidstakere.

Oppfølging

Når risikoforholdene tilsier det, skal arbeidsgiver sørge for fullgod helseovervåkning og egnet helseundersøkelse av arbeidstakere skal alltid gjennomføres i samsvar med forskrift om utførelse av arbeid når arbeidstakerne utsettes for ioniserende stråling over et gitt nivå.

Arbeidsgiver bør føre register over de arbeidstakere som blir eksponert for radon ved verdier over 400 Bq/m³ svarende til krav til helseundersøkelse ved en stråledose på 6 mSv.