Ventilasjon ved forurensninger og bruk av kjemikalier på arbeidsplassen

Utforming av ventilasjonen må baseres på kunnskap om aktivitetene, prosesser og bruk av arbeidsutstyr, og ut fra mål for hva man vil oppnå. Krav om utforming og dimensjonering av ventilasjon og begrensing av resirkulering er gitt i arbeidsplassforskriften §§ 7-1 til 7-3.

Ventilasjon skal bidra til å:

• fjerne og tynne ut forurensning, samt fukt og overskuddsvarme, ofte ut fra et helseperspektiv
• begrense spredning av forurensning mellom lokaler ved å opprette riktige trykkforhold – luftbevegelse fra høyere til lavere trykk
• styre bevegelse av forurensninger i lokaler – lufttilførsel i oppholdssoner og avtrekk nær forurensning

Ventilasjon omfatter både allmenn- og prosessventilasjon. Med allmennventilasjon menes generell mekanisk ventilasjon med tilførsel og avtrekk av luft med hensikt å ventilere hele arbeidslokalet eller arbeidsplassen.

Prosesstilpasset ventilasjon er mekanisk ventilasjon med avsug nær forurensningskilden. I visse tilfeller brukes også tilførsel av luft, som er tilpasset prosess eller arbeid. Tilførselen av luft kan være styrt for å blåse forurensningen i en bestemt retning.

Den totale lufttilførselen og avtrekk/avsug må samordnes slik at trykkforholdene mellom rom og i bygningen blir riktig i forhold til prosjektert løsning og behov.

Utforming og plassering av lufttilførsel og avsug er viktig. Det må vurderes nøye hvor man plasserer friskluftinntak i forhold til eventuell forekomst av luftforurensninger og kilder til dette.

Allmennventilasjon skal sikre trekkfri tilførsel av frisk og ren uteluft og avtrekk av brukt og forurenset luft. Prosessventilasjonen skal fjerne forurensninger ved kilden. Ventilasjonen må ikke innebære resirkulering av luft som inneholder kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier, eller forurensninger fra varmt arbeid som blant annet sveising. Ut over dette kan resirkulering kun aksepteres dersom arbeidsgiver kan dokumentere at det ikke medfører helserisiko. Dette er særlig viktig å ta hensyn til ved planlegging av nye bygg og anlegg hvor forurensninger som gir helserisiko kan forekomme.

Les mer om inntak av friskluft og ventilasjon på arbeidsplassen.

Generelle ventilasjonsprinsipper

Ventilasjon i lokaler kan oppnås på forskjellig vis:

Balansert og ubalansert ventilasjon

Ventilasjonen kan være balansert eller ubalansert:

• Balansert ventilasjon oppnås ved å tilføre og trekke av lik mengde luft i et lokale. Hensikten med balanse er å begrense luftbevegelsen mellom rom, unngå trekk fra porter, vinduer mv.
• Ubalansert ventilasjon får man ved å tilføre og trekke av ulik mengde luft.

Når det tilføres mer luft enn det trekkes av, skaper dette overtrykk og når større mengde luft trekkes av enn det tilføres, skaper dette undertrykk. Tilsiktet trykkforskjell kan bidra til at forurensninger ikke spres til tilstøtende områder eller rom. Undertrykk er nødvendig i rom med luftsmitte, sjenerende lukt og der hvor forurensende prosess skal skilles fra faste arbeidsplasser og fysisk helt tett skille ikke er mulig. Det må imidlertid være kontroll med graden av over- og undertrykk slik at det ikke blir uakseptabel trekk eller fare for kondens i konstruksjonene.

Hvorfor er ventilasjon viktig?

Godt planlagt og fungerende ventilasjon fører til at forurensning fjernes effektivt fra lokalene og arbeidstakerne blir mindre eksponert for helseskadelige stoffer i arbeidsatmosfæren. God ventilasjon fører også til at personlig verneutstyr (PVU) kan tas av raskere etter at forurensende arbeid er utført, enn hvis ventilasjonen er mindre effektiv. Dersom et lokale har arbeidsplasser hvor PVU må brukes av enkelte arbeidstakere, men hvor det forutsettes at andre arbeidstakere skal kunne arbeide uten PVU, må det nøye planlegges og vurderes hvordan mest mulig av forurensningen kan fjernes ved kilden og resterende forurensning fjernes ved allmennventilasjon. Et eksempel er sveising, som krever både god allmennventilasjon i arbeidslokalet og prosessavsug.

Et ventilasjonsanlegg består blant annet av ventilasjonsaggregat med filter, kanaler, tilluft- og avsugsventiler og styringsenheter. Et ventilasjonsanlegg kan også være et klimaanlegg med varmeveksler som kan varme opp og avkjøle luften. I noen miljøer kan det også være aktuelt med befuktning, men dette kan føre til groing og muggsopp med påfølgende inneklimaproblemer. Å drifte og vedlikeholde et klimaanlegg krever spesialkompetanse.

Det er viktig at de ulike enhetene i ventilasjonsanlegg har riktig utforming og plassering for den funksjon de skal ha. Styring av ventilasjonen og luftstrømmers bevegelse og retning, og type system som velges, har stor betydning for effektiviteten av ventilasjonen. Varmekilder og temperatur i lokaler har også betydning for dette. Riktig plassering av ventilasjonsenheter er særlig viktig ved prosesstilpasset ventilasjon. Soneinndeling av arbeidsoperasjoner og lokaler med ren og skitten sone, egne ventilerte blanderom for kjemikalier, er også eksempler på spesielle tiltak for å hindre spredning av forurensninger mellom soner og rom og for å begrense eksponering av arbeidstakere.

Produksjonsprosesser og arbeidsutstyr kan påvirke luftstrømmene og spredningen av forurensning, blant annet ut fra hvor de er plassert og brukes, og hvordan de fungerer. I tillegg kan egenskapene til de kjemikaliene som benyttes og de forurensningene som skapes, ha betydning for hvordan ventilasjonen må utformes. Dette kan utnyttes til effektiv oppfanging av forurensning ved utformingen av avsug og ventilasjon. Oppvarmet luft fra prosesser, for eksempel fra sveising, kan bidra til at den varme, oppadgående luftstrømmen drar med seg mer forurenset luft ut av oppholdssonen. Kald luft derimot, synker mot gulv, og kjemikalier som er tyngre enn luft vil også kunne synke mot gulvet. Slike forhold må tas hensyn til ved valg av ventilasjonsløsninger og anlegg. Allmennventilasjon og prosesstilpasset avsug må derfor tilpasses produksjonen og de enkelte aktiviteter.

Prosessavsug

Hensikten med prosesstilpasset avsug er å fjerne mest mulig forurensning ved kilden slik at eksponering av arbeidstakerne reduseres mest mulig. Videre vil dette også redusere eksponering for forurensing i hele oppholdssonen og redusere spredning av forurensinger til andre lokaler. Ventilasjonen må blant annet tilpasses virksomhetens art, aktiviteter, arbeidsoperasjoner og arbeidslokaler. Avsug er spesielt viktig der arbeidstakerne arbeider nært opp til prosessen eller ved forurensningskilder. Her har allmennventilasjon alene begrenset betydning for eksponeringen.  

Luftfilter i ventilasjonsanlegg

Luftfiltre filtrerer hovedsakelig partikulært materiale, definert ut fra partikkelstørrelsesfraksjoner. De viktigste partikkelstørrelsesfraksjonene er PM₁₀, PM_2,5, og PM₁. Les mer om luftfiltre og ventilasjon på arbeidsplassen.

For nærmere beskrivelse av filtre og krav til disse vises til Norsk Standard NS EN ISO 16890: 2016 Luftfilter for allmenn ventilasjon, NS EN 1822-1: 2019 Høyeffektive luftfiltre (EPA, HEPA og ULPA) - Del 1: Klassifisering, ytelsesprøving og merking. 

Resirkulering (omluft)

Ventilasjon har som hensikt å fjerne forurensninger, og det er derfor viktig å hindre eller begrense tilbakeføring av forurensningene til arbeidsatmosfæren, særlig hvis det forekommer helseskadelige kjemikalier i inneluften. Arbeidsplassforskriften § 7-2 forbyr resirkulering av luft som inneholder kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier, samt forurensninger som avgis ved varmt arbeid (se arbeidsplassforskriften § 1-4 pkt 14).

Resirkulering (omluft) innebærer at avtrekksluft i et lokale tilbakeføres i samme bygning. Slik tilbakeføring kan medføre opphopning av forurensning. Hvor stor andel av brukt luft som resirkuleres kan variere, men i enkelte tilfeller er 100 % av tilluften omluft. Omluft kan ikke velges som ledd i energisparing. Varmeveksler brukes vanligvis for å spare energi. Roterende varmeveksler må ikke brukes ved fare for resirkulering av helseskadelige stoffer. Kryssvarmeveksler eller platevarmeveksler vil hindre resirkulering og kan brukes i arbeidslokaler hvor resirkulering ikke er tillatt. Dette betyr at det må være særskilt innrettet ventilasjon i arbeidslokaler hvor kreftfremkallende og mutagene stoffer kan frigjøres, og hvor det utføres varmt arbeid. Varmt arbeid er sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping.

Filtre som benyttes i vanlige ventilasjonsanlegg vil normalt ikke fange opp lavmolekylære gasser, metalloksider og kjemikalier som for eksempel det kreftfremkallende stoffet formaldehyd. Det er gitt unntak fra forbudet om resirkulering når det gjelder trestøv, men det er likevel sterkt anbefalt å unngå resirkulering i lokaler hvor trestøv frigjøres. Dette er fordi eksponering for trestøv medfører en risiko for å utvikle kreft.

Kontroll og vedlikehold av ventilasjonssystemer

Det er viktig at arbeidsgiver sørger for å kontrollere og vedlikeholde ventilasjonsanlegget jevnlig, for å opprettholde planlagt funksjon slik at risikoen for helseskade, brann eller eksplosjon reduseres.

• Instrukser for drift og vedlikehold må foreligge der det er nødvendig med jevnlig kontroll og vedlikehold, herunder rengjøring ved behov. Instrukser om drift og vedlikehold av tekniske anlegg.
• Det må kontrolleres at vifter, viftereim og annet tilhørende utstyr fungerer.
• Kontroll av ventilasjonens funksjon og kapasitet etter byggtekniske endringer kan være nødvendig.
• Det er viktig med gode rutiner for valg av og skifte av filter.

Skriftlig dokumentasjon av løpende reparasjoner, tilpasninger og vedlikehold, eksempelvis måleprotokoller på luftmengder, loggføring av vedlikehold og angivelse av luftbehov, må foreligge for å vise tilstanden til anlegget. På grunnlag av foretatt kartlegging og risikovurdering, må det vurderes om det er behov for instrukser eller beredskapsplaner (forskrift om utførelse av arbeid § 3-15), knyttet til svikt i ventilasjon eller avsug.

Generelt om beregning og utforming av ventilasjon

Du finner informasjon om kravene til grunnventilasjon i arbeidslokaler og beregning av luftbehov i yrkesbygg på ventilasjon på arbeidsplassen. Der blir det beskrevet at ved beregning av ventilasjonsbehov skal det tas hensyn til personbelastning i lokalet + ventilasjonsbehov for bygnings-/materialbelastning. For personbelastning beregnes et luftbehov på 7–10 l/s pr person. For bygnings-/materialbelastning beregnes et luftbehov på 0,7 til over 2 l/s pr m² avhengig av materialenes avdampning. Eksempelvis vil ventilasjonsbehovet i et kontorlokale på 60 m² med 8 personer kunne variere fra 56 til 80 l/s + 42 til 120 l/s. Det vil si et totalt luftbehov på mellom 98 til 200 l/s. Dette tilsvarer 353 til 720 m³/t. I og med at ventilasjonsbehovet kan variere såpass mye, er det viktig å benytte fagkompetanse i vurderingene av ventilasjonsbehov og utforming av anlegget.

Hvis det skjer forurensende prosesser i arbeidslokalene eller det benyttes kjemikalier, er det ytterligere krav til ventilasjon. Tillegg for forurensende prosesser, herunder også arbeidsutstyr, og aktiviteter og arbeid med kjemikalier som avgir forurensninger til arbeidsatmosfæren, må fastsettes spesielt. Hvis luftbehovet som skapes av forurensning er vesentlig større enn luftbehovet fra personbelastning og bygnings-/materialbelastning, kan det være aktuelt å bare ta hensyn til luftbehov fra prosessbelastning ved beregning av ventilasjonskapasiteten.

Krav til allmennventilasjon vil også være større i et lokale hvor det avgis forurensninger. Utforming av allmennventilasjonen vil ha betydning for luftbehovet. Forurensninger som avsettes på materialer, maskiner og utstyr kan avdampe over tid, og gi et større ventilasjonsbehov etter at prosessen er avsluttet.

Kjemikalier – grenseverdier og luftbehov

Ved dimensjonering av ventilasjon må det tas hensyn til hvilke kjemikalier og mengdene av disse som skal benyttes i et arbeids- eller produksjonslokale. Det vil kunne gi en indikasjon av hvor store mengder forurensninger som frigis til arbeidsatmosfæren, og hvilket behov det medfører for ventilasjon, luftmengder og kapasitet av anlegget. Det finnes teoretiske metoder for å beregne luftbehov, men i dag er det krav om gjennomføring av målinger for å kontrollere at arbeidstakernes eksponering er under grenseverdiene, dersom det ikke på annen måte kan dokumenteres at forurensningen er på et fullt forsvarlig nivå.

Ventilasjonen må tilpasses ulike arbeidssituasjoner. Noen eksempler på dette er:

Ventilasjon i ulike bransjer

Ventilasjon i arbeidslokaler med forurensninger må dimensjoneres og tilpasses virksomhetens art og produksjon. Forhold som størrelse på lokalene, innredning og utforming av disse, type forurensinger, mengder kjemikalier som brukes og produseres og arbeidsoperasjoner som utføres kan innvirke på ventilasjonsbehovene.

Mer informasjon

SINTEF Byggforsk-serien

Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi (VKE bransjeforening)

Inneklima og luftkvalitet på arbeidsplassen

Ventilasjon på arbeidsplassen

Byggesak – søknad til Arbeidstilsynet