Bemanningsforetakets ansvar og plikter

Som bemanningsforetak må dere sette dere godt inn i pliktene dere har. Dere må sørge for å ha en godkjenning som bemanningsforetak fra Arbeidstilsynet. Det betyr blant annet at dere må ha etablert en vernetjeneste og ha rutiner som sikrer likebehandling av arbeidstakerne.  

Hva er et bemanningsforetak?

Et bemanningsforetak er en virksomhet som har som formål å leie ut arbeidskraft til andre virksomheter som har et midlertidig behov for arbeidskraft. Arbeidstaker er ansatt hos bemanningsforetaket, men det er innleier som har det faglige ansvaret for arbeidet som de skal gjøre.

Produksjonsbedrifter kan også leie ut egne arbeidstakere. Det er egne krav som skal oppfylles for denne typen utleie. Hvis dere ikke følger disse kravene, kan det være at dere som produksjonsbedrift bør registreres som et bemanningsforetak. Les mer om hvilke krav som gjelder for innleie fra produksjonsbedrift.

Dere må være godkjent som bemanningsforetak

Fra 1. januar 2024 er det kun tillatt å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak som er offentlig godkjent av Arbeidstilsynet. Det er ikke tillatt å tilby utleie av arbeidskraft som bemanningsforetak uten å være godkjent. Dere må derfor søke Arbeidstilsynet om godkjenning av bemanningsforetaket deres.

Søk om godkjenning av bemanningsforetak

Bemanningsforetaket skal likebehandle basert på opplysninger fra innleier

Bemanningsforetaket skal sørge for at de utleide arbeidstakerne får minst de samme vilkårene som de ville fått, dersom de hadde blitt ansatt direkte hos innleier (likebehandling). Innleier har derfor plikt til å gi dere korrekt informasjon om arbeidstid, ferie, lønn, utgiftsdekning og eventuelle goder og tjenester på arbeidsplassen. Det er viktig at dere har gode rutiner for å skriftlig innhente denne informasjonen, slik at dere kan sørge for likebehandling.

Når dere søker Arbeidstilsynet om godkjenning av bemanningsforetaket må dere legge ved rutiner som viser at dere sikrer likebehandling av lønns- og arbeidsvilkår ved utleie.

Les mer om innleiers opplysningsplikt.  

Plikten til å sørge for likebehandling gjelder også for utleide arbeidstakere som er utsendt fra et annet land.

Dere må sikre likebehandling på disse punktene:

Lengde og plassering

Den utleide er omfattet av arbeidstidsordningene til innleievirksomheten som for eksempel normalarbeidstid fra kl. 08 til 16, gjennomsnittsberegning og skift eller turnus.

Dersom den utleide er bosatt i et annet land, kan hen for eksempel jobbe etter en gjennomsnittsberegning dersom innleier hadde godtatt dette ved ansettelse hos dem. Dette gir den utleide muligheten til å få lengre perioder fri for å kunne reise hjem til familie og venner i hjemlandet. Hvis innleier ikke har en avtale eller et samtykke fra Arbeidstilsynet til å jobbe etter gjennomsnittsberegning, er det viktig at bemanningsforetaket sørger for at en slik arbeidstidsordning er lovlig. Les mer om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.

Et eksempel på dette er dersom utleid arbeidstaker er vikar for en som kun jobbet nattevakter og selv bare jobber nattevakter. Da er det i tråd med likebehandlingsprinsippet at den utleide også jobber kun nattevakter. Dersom utleid arbeidstaker er vikar for en som jobber ordinær turnus i innleievirksomheten, vil det ikke være i tråd med likebehandlingsprinsippet at den utleide kun har nattevakter.

Overtid

Når utleid arbeidstaker jobber overtid, skal dette godtgjøres etter de samme overtidssatsene som innleieren bruker for sine egne ansatte.

Det er viktig at den utleide ikke får en belastende overtidsmengde bare fordi vedkommende er innleid.

Varighet og plassering av pauser og hvileperioder

Dette omfatter pausenes og hvileperiodenes lengde og tidspunktet de er lagt til på dagen og i uken.

Dersom innleier vanligvis har 10 minutters pause kl. 09.00, 30 minutters pause kl. 11.30 og 10 minutters pause kl. 14.00, har den utleide arbeidstakeren krav på å ha de samme pausene, til samme tid og med lik lengde. Det er en fordel å ha ukentlig arbeidsfri lagt til helg.

Nattarbeid

Når utleid arbeidstaker jobber nattarbeid, skal dette godtgjøres etter de satser som innleieren har, dersom de har tilleggssatser for nattarbeid.

Det er viktig at den utleide ikke får en belastende nattarbeidsordning bare fordi hen er innleid.

Les mer om reglene for arbeidstid

Ferie og feriepenger

Den utleide kan i løpet av et år omfattes av flere ulike ferieordninger, men skal alltid behandles som om hen har vært ansatt hos innleier, uavhengig av om de opptjente feriepengene fullt ut dekker feriefritiden hen har krav på i det enkelte oppdraget.

Fridager

Dersom innleier har bestemt at arbeidstakerne skal ha fri hele påskeuken, har også utleid arbeidstaker krav på fri både hverdager og helligdager denne uken, med eventuelt den samme godtgjøringen som er bestemt for de ansatte.

Les mer om ferie.

  • Den utleide arbeidstakeren har minst krav på lønn og utgiftsdekning på samme måte hen ville fått om hen var ansatt hos innleieren.
  • Lønnsbegrepet omfatter alt vederlag for arbeid, uavhengig av i hvilken form den ytes eller opparbeides.
  • Lønnsbegrepet kan også omfatte prestasjonslønn eller akkordlønn, dersom arbeidstaker ville opptjent lønn etter slike prinsipper ved ansettelse hos innleier.
  • Det omfatter faste tillegg på grunnlag av kompetanse og andre personlige kvalifikasjoner, når det er regler, rutiner eller praksis for å gi slike faste tillegg hos innleier.
  • Det omfatter også uregelmessige tillegg i lønnen. Det kan for eksempel være tillegg som kompenserer for ugunstig arbeidstid eller vanskelig eller ubehagelig arbeid.
  • Det omfatter også dekning av utgifter til arbeidstøy, kost og losji og eventuelt andre utgifter, dersom arbeidstaker ville fått dekket sine utgifter ved ansettelse i innleievirksomheten i henhold til gjeldende regler eller praksis.

Kravet til likebehandling omfatter ikke innleievirksomhetens pensjonsordning.

Les mer om lønn.

Innleier skal sørge for at den innleide arbeidstakeren får tilgang til felles goder og tjenester på like vilkår som de som er ansatt i virksomheten. Dette gjelder blant annet

  • kantine
  • bedriftsbarnehage
  • transport
  • treningsrom

De utleide arbeidstakere får ikke bedre rettigheter enn innleiers egne ansatte. De må for eksempel godta at ettertraktede felles goder, som for eksempel barnehageplass i bedriftsbarnehage, blir delt ut på vilkår, for eksempel venteliste.

Bemanningsforetaket har plikt til å opplyse om lønns- og arbeidsvilkår

Dere har, når arbeidstaker ber om det, plikt til å gi arbeidstakeren de opplysningene som er nødvendig for at hen skal kunne vurdere om egne lønns- og arbeidsvilkår oppfyller kravet om likebehandling.

Dere skal på forespørsel fra innleier, som spør på vegne av sine tillitsvalgte, dokumentere hvilke lønns- og arbeidsvilkår som er avtalt med arbeidstakeren som leies ut til innleier. Lønns- og arbeidsvilkår er arbeidstid, ferie og lønn og utgiftsdekning.

Både bemanningsforetak, innleier og tillitsvalgte har taushetsplikt om de opplysningene de får. Opplysningene skal bare brukes til å sikre eller undersøke om kravet til likebehandling er overholdt.

Dette er unntaket fra kravet om likebehandling

Det er unntak fra kravet om likebehandling av arbeidstid, ferie og lønn og utgiftsdekning dersom

  • bemanningsforetaket er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett (over 10 000 medlemmer)
  • og det gjelder for arbeid innenfor tariffavtalens virkeområde

Årsaken til at kravet om likebehandling kan fravikes i disse tilfellene, er at arbeidstakerne er sikret rettigheter gjennom tariffavtalen.

Fravikelsen kan også gjøres gjeldende for arbeidstakere som ikke er bundet av tariffavtalen. Men det forutsetter at de sikres rettigheter etter tariffavtalen.

Dere må undersøke om tariffavtalen i seg selv, setter begrensninger for å kunne benytte dere av unntaksadgangen.

Bemanningsforetaket har arbeidsgiveransvaret

Bemanningsforetaket er arbeidsgiver for den utleide arbeidstakeren og har ansvar for å oppfylle arbeidsgivers plikter etter arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter.

Dette innebærer blant annet:

Bemanningsforetaket skal inngå en skriftlig arbeidsavtale med arbeidstakerne sine. Avtalen skal innholde opplysninger om lønn, stilling, arbeidstid og arbeidstakerkategori.

Les mer om kravene til hva arbeidsavtalen skal inneholde

Arbeidsoppgaver og vilkår knyttet til blant annet arbeidstid og lønn, vil kunne variere fra oppdrag til oppdrag. Dette må partene ta høyde for i utformingen av arbeidsavtalen, for eksempel ved å skrive at arbeidstakerne vil få en oppdragsbekreftelse for hvert innleieforhold. Denne bekreftelsen må nærmere beskrive lønns- og arbeidsvilkår, som om arbeidstakeren var direkte ansatt hos innleier (likebehandling).

Arbeidsavtalen må inneholde det registrerte navnet til innleieren, eventuelt i et vedlegg eller tillegg til avtalen så snart innleieren er kjent. Innleierens identitet skal oppgis både ved starten av arbeidsforholdet og ved skifte av innleievirksomhet underveis i arbeidsforholdet. 

Det er ikke lov til å bruke nullprosentavtaler (nulltimerskontrakter) uten stillingsprosent, slik at arbeidstaker ikke vet hvor mange timer hen skal jobbe.

Bemanningsforetaket som arbeidsgiver må samarbeide med innleier for å sørge for at de utleide arbeidstakerne får et forsvarlig arbeidsmiljø. Innleier har også et ansvar her, siden den utleide inngår som en integrert del av innleievirksomheten og er underlagt innleiers ledelse og kontroll. Innleiers ansvar kommer i tillegg til, og er ikke en erstatning for, arbeidsgivers HMS-ansvar.

Avklaringen av fordelingen av HMS-ansvaret, kan gjøres på ulike måter. Ofte blir dette avklart gjennom en avtale mellom bemanningsforetaket og innleier. Det som er viktig er at en slik ansvarsavklaring avklarer hvem som har ansvaret når det gjelder for eksempel krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø, opplæring, arbeidstid, systematisk HMS-arbeid, vernetjenesten og eventuelt bedriftshelsetjeneste.

HMS-kort

Arbeidstakere i bransjene bygg og anlegg, renhold og manuell bilpleie, hjulskift og hjullagring skal ha gyldig HMS-kort. Det er arbeidsgivers ansvar, i dette tilfellet bemanningsforetakets, å sørge for at arbeidstakerne har gyldig HMS-kort.

Alle virksomheter skal ha et verneombud. Verneombudet skal representere alle de ansatte, uavhengig av hvilke arbeidsoppgaver eller stillingsstørrelser de har.

Verneombudets oppgaver omfatter også innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til virksomheten.

Dersom det er færre enn 5 arbeidstakere i virksomheten, kan det avtales en annen ordning.

Dersom dere jevnlig har 30 arbeidstakere eller flere, er dere også pliktig til å ha et arbeidsmiljøutvalg (AMU).

For å kunne bli godkjent som bemanningsforetak av Arbeidstilsynet må dere dokumentere at dere oppfyller kravet om vernetjeneste – det vil si verneombud og AMU (når det er krav om det).

Les mer om verneombud og AMU.

Siden bemanningsforetaket er den utleide arbeidstakerens arbeidsgiver, har dere ansvaret for å passe på at de utleide arbeidstakernes samlede arbeidstid er i tråd med arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

Innleier har også ansvar for å påse at arbeidstiden til de innleide arbeidstakerne er i tråd med arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid, men da begrenset til arbeidstiden som utføres på deres arbeidsplass.

Eksempel:

En utleid arbeidstaker kan ikke jobbe 9 timer på en dag hos en innleier og 5 timer hos en annen innleier den samme dagen, fordi da har den utleide jobbet totalt 14 timer den arbeidsdagen. Det er ikke lov å jobbe mer enn maksimalt 13 timer på en dag. I tillegg betyr dette at arbeidstakeren har jobbet overtid denne dagen, som medfører at hen skal ha utbetalt overtidsgodtgjørelse.

For eksempel hvis en utleid arbeidstaker jobber hos to innleiere samtidig som benytter seg av ulike arbeidstidsordninger, er det deres ansvar som arbeidsgiver å sørge for at den utleides totale arbeidstid hos de to innleierne er innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.

Solidaransvar

Hvis dere ikke utbetaler det den utleide arbeidstakeren har krav på av lønn, feriepenger og eventuelle godtgjøringer (mislighold), er det innleiebedriften som må betale for dette. Dette kalles solidaransvar. For at arbeidstakeren skal få det hen har krav på, må arbeidstaker selv kreve dette fra innleier.

Les mer om solidaransvar for innleide arbeidstakere fra bemanningsforetak.