Sanering av asbest

Forut for en asbestsanering skal virksomheten foreta en risikovurdering. Det er særlig viktig å kartlegge og risikovurdere forhold som har betydning for dannelse av asbeststøv.

Som et minimum må risikovurderingen ta hensyn til:

• Type asbestholdig materiale:
• Eksempler på materialer med lavere risiko for støvdannelse: harde asbestsement plater (Eternitt, Internitt Pernitt,), asbestsementrør
• Eksempler på materialer med høyere risiko for støvdannelse: porøse plater (Asbestolux), rørisolasjon og sprøyteasbest.
• Tilstanden på materialet: Helt, skadet eller i forvitring
• Saneringsmetoden: Kan asbestmateriale tas av hele eller vil det oppstå brekkasjer? Vil arbeidet medføre sliping?
• Varigheten av arbeidet
• Mengden av materialer som skal fjernes

På bakgrunn av disse punktene må virksomheten iverksette hensiktsmessige vernetiltak, inkludert personlig verneutstyr. Vernetiltakene skal både hindre eksponering for sanerere og hindre spredning av asbeststøv til omgivelsene.

Ikke bare asbestfare

Husk at andre forhold enn asbestfare også skal risikovurderes, les mer her: Risikovurdering

Med bakgrunn i risikovurdering skal virksomheten planlegge asbestsaneringen. Det er da viktig å tenke på:

• tilgang til vann og strøm
• arbeidsmetode for minst mulig dannelse og spredning av asbeststøv
• hvilket arbeidsutstyr som skal brukes og hvor oppstilling av utstyret skal skje
• hensiktsmessig plassering /etablering av dusj og garderobemuligheter
• merke og sperre av området
• soneinndeling
• bestemme personlig verneutstyr
• andre vernetiltak
• tette ventiler, ventilasjon og liknende
• for innvendig sanering:
• planlegge saneringssone(r) slik at avsuget luft ledes ut til friluft
• bestemme plassering av undertrykksvifter (med tilstrekkelig kapasitet) for effektiv luftutskifting av hele saneringssonen
• rengjøring og etterkontroll etter saneringen
• avfallshåndtering
• instruks for arbeidet
• melding til Arbeidstilsynet

Saneringsinstruksen bør som et minimum inneholde krav til:

• avsperring og skilting av saneringsområdet
• avsperring og skilting av vaskested dersom dette er utenfor området der saneringen foregår
• stans av eventuelt ventilasjonsanlegg som gir risiko for asbeststøv på avveier
• avskjerming og forsegling av for eksempel ventiler
• bruk av personlig verneutstyr og arbeidsklær, inkludert kontroll- og skifterutiner
• spesifisering av type åndedrettsvern og kontroll av at åndedrettsvern tetter tilstrekkelig før arbeidet
• personlig hygienetiltak – krav til dusj etter hver arbeidsøkt
• saneringsteknikk (kort beskrevet)
• tillatt verktøy (evt. forbudt verktøy)
• rengjøring av utstyr og annet som kan være forurenset av asbest før det tas ut til ren sone
• pakking, emballering, merking og deponering av asbestavfall
• beskrivelse av teknikk og metoder for opprydding, rengjøring og etterkontroll
• røyking forbudt

Tips 

Sett av plass i instruksen for å skrive inn navn på sanererne for hvert enkelt oppdrag. Husk å påføre datoen for når dokumentet ble utarbeidet.

Ved innvendig sanering av asbest bør instruksen også inneholde krav til:

• etablering av undertrykksoner, inkludert kontroll og dokumentasjon av undertrykk
• varighet av luftrensing

Varigheten av luftrensing vil variere fra oppdrag til oppdrag. Det vil avhenge av forurensningsgraden og rensekapasiteten (antall luftvekslinger), men minimumskrav til varighet kan angis i instruksen.

Arbeidstakerne må bruke tettsluttende verneklær med hette i et støvavstøtende materiale og uten lommer. I praksis er det vanlig å bruke engangsdresser beregnet på asbestsanering. Disse har strikk i ermer og ben for å tette godt.

Er det risiko for glippe mellom drakt og hanske eller drakt og sko, må det i tillegg tapes rundt ermene og bena. Arbeidstilsynet anbefaler hansker med lange ermer og i et slitesterkt materiale. Kast engangsdressene som asbestavfall etter hver arbeidsøkt, og bytt til ny dress før hver arbeidsøkt. Sko og hansker (som ikke er av engangstypen) må vaskes før de bringes ut i ren sone.

Benytt sko med glatt overflate som er lette å rengjøre, gummistøvler er godt egnet. Etter en arbeidsøkt og før man går inn i ren sone, må man bytte sko for ikke å spre asbeststøv. 

Les mer: Personlig verneutstyr

Arbeid med asbest innebærer risiko for å bli eksponert for asbestfiber og åndedrettsvern skal alltid brukes. Det ikke er mulig å sikre arbeidstakere på annen måte.

Arbeidsgiver må se til at arbeidstakere som skal arbeide med asbest har tilstrekkelig kunnskap om bruk av åndedrettsvern. Det inkluderer formålet med åndedrettsvern,  riktig valg av type, åndedrettsvernets begrensninger og riktig bruk.

Det at en maske er CE-godkjent betyr at filteret eller enheten skal oppfylle gjeldende tekniske krav og spesifikasjoner. Det betyr likevel ikke at masken passer den enkelte arbeidstakers ansikt. Maskene er laget ut i fra visse standarder, og er ikke nødvendigvis tilpasset alle ansiktsfasonger. En maske som ikke er tett eller brukes feil gir en falsk trygghet. Skjegg og skjeggstubb kan føre til at åndedrettsvernet ikke sitter tett nok og bør derfor unngås ved slikt arbeid.

Ved utvendig arbeid med hardsementplater (eternitt) eller takbelegg kan det benyttes personlig halvmaske med P3-filter.  

Ved innvendig sanering av hardsementplater kan det benyttes heldekkende maske med P3-filter. Ved annen type innvendig asbestsaneringsarbeid anbefales det å bruke motorassistert partikkelfiltrerende helmaske med P3-filter. Alternativt kan luftforsynt åndedrettsvern i form av kompressormaske, friskluftsmaske eller selvforsynt åndedrettsvern brukes.

Generelt bør åndedrettsvern bare benyttes i en begrenset tidsperiode daglig. Arbeidet bør organisere slik at bruken begrenses, for eksempel med rullering av arbeidsoppgaver. Bruk av filtrerende åndedrettsvern bør være kortvarig, tilpasset arbeidets art, varighet, type og nivå av forurensingene. Det kan over tid bli ubehagelig å gå med denne type verneutstyr, og faren for feil bruk av verneutstyret kan øke.

Ved sanering av asbest må bruk av filtrerende åndedrettsvern begrenses. Hvis arbeidet er planlagt å overstige 1 time, bør det allerede fra starten av arbeidet brukes motorassistert eller lufttilført åndedrettsvern.

For mer informasjon: Åndedrettsvern

Masker leveres i ulike modeller og størrelser tilpasset ulike ansiktsfasonger, og effekten av masken er avhengig av at masken passer til ansiktsfasongen til brukeren. Bruk av en maske som ikke tetter godt nok til ansiktet, gir en falsk trygghet, da forurensing trenger inn i overgangen mellom hud og maske. Det er derfor viktig å teste tettheten til masken. Det vil si å utføre målinger hvor det kontrolleres om det trenger inn forurensinger i overgangen mellom masken og ansiktet. Arbeidsgiver bør sørge for tetthetstesting av åndedrettsvern for å kontrollere at masken er tilpasset den enkelte arbeidstaker og tetter godt nok. Dette bør gjøres ved bytte av maske og gjentas jevnlig.

Vær oppmerksom på at skjegg og skjeggstubb kan føre til at masken ikke tetter godt nok. Endringer i en persons vekt kan også føre til at masken ikke lenger er like godt tilpasset. 

Bedriftshelsetjenesten kan bistå med tetthetstesting. 

Tetthetstesting kan utføres på alle typer åndedrettsvern; helmasker og halvmasker, filtermasker og luftforsynte masker. I tetthetstesten er det ikke kvaliteten på masken som måles, men hvor godt den passer brukernes ansikt. Målet med en tetthetstesting er å finne den maskemodellen som passer arbeidstakerne best.

Testen utføres i kontrollerte omgivelser der det ved bruk av måleutstyr, både på utsiden og innsiden av masken, gis et direktevisende bilde av hvorvidt en maske er tilpasset brukerens ansikt og dermed tetter godt nok. 

Ved rengjøring brukes støvsuger med filter som holder tilbake minst 99,99 % av asbeststøvet, og kapasitet på mer enn 3500 liter/minutt.

Undertrykksvifter (luftrensere) har som regel to filter: Forfilter (grovfilter) og  «asbestfilter» som oftest er et Hepafilter som filtrerer vekk 99,997 % av asbeststøvet. Forfilter bør skiftes minst én gang per dag når utstyret er i bruk. 

Anbefalt prosedyre for rengjøring av lokaler etter innvendig sanering:

• Grovrengjøring med støvsuger.
• Grundigere støvsuging.
• Bløtlegging med såpe og vann av overflater som tåler det. NB! Ikke elektriske installasjoner.
• Tørk av overflatene med våt mopp.
• Luftrensing i 12–24 timer med minst 10 luftvekslinger per time. Tiden avhenger av sonens størrelse, luftrensernes kapasitet, type asbest og hvor forurenset lokalet antas å være. Undertrykket i sonen opprettholdes under luftrensingen.

Dersom det fortsatt kan observeres støv i lokalet må samme prosedyre gjentas en gang til.

Innpakket asbest og brukt utstyr må rengjøres med støvsuging og støvtørking med fuktig klut før uttak fra saneringssonen. Alternativt, eller i tillegg, dekkes asbestavfallet med ny plast eller plastsekk utenpå før uttak fra sonen eller før sonen åpnes.

Etter rengjøringen foretas en visuell inspeksjon. Det skal ikke være synlige støvrester i arbeidsområdet. Støv på overflater kan påvises ved å bruke en lykt i skrå vinkel og stryke en finger over flaten. Vanskelig tilgjengelige områder, for eksempel bak rør og kjeler, gjennomføring av rør i tak og vegger, kabelbroer, skruehull med mer, er viktige sjekkpunkter. Bruk eventuelt speil.

Dersom det påvises støv, er det nødvendig med ytterligere rengjøring.

Det vil som oftest være nødvendig med luftmålinger i tillegg til visuell inspeksjon for å kontrollere at det ikke er mer enn 0,01 fibre per cm³ i luften etter rengjøringen. Målingene bør tidligst settes i gang 12 timer etter siste vasking i lokalene, fordi de minste fibrene ellers vil kunne fanges på de våte flatene og dermed unnslippe målingen.

Prøvetakingen utføres under aggressive forhold, det vil si at umiddelbart før prøvetakingen starter blåses alle flater med trykkluft, for eksempelvis med elektrisk løvblåser med minimumseffekt på 1 hk.

Det må, i forkant, avklares med laboratoriet som skal utføre analysen hvilken prøvetakingsmetode som bør brukes.

Vanligvis bestemmes antall asbestfibre i luften ved å telle asbestfibre på et filter etter pumping av et bestemt luftvolum gjennom filteret. Både lysmikroskopi med fasekontrast (PCM) og elektronmikroskopi kan brukes.

Lysmikroskopi med fasekontrast (PCM)

Fibertelling med PCM er en rask og rimelig analysemetode. Deteksjonsgrensen for lysmikroskopi er i praksis nær 0,01 fiber/cm3 som er godt nok etter en sanering. Svakheten med lysmikroskopi er at metoden ikke skiller mellom asbest og andre fibre. Dersom det finnes andre fibre i luften, vil bruk av PCM kunne gi for høye fiberverdier. Det anbefales at luftvolumet som suges gjennom filtre som skal analyseres ved hjelp av lysmikroskopi må være minst 480 liter. Det benyttes celluloseesterfiltre med rutenettoverflate og poreåpning 0,8–1,2 mikrometer

Elektronmikroskopi (EM)

Elektronmikroskopi kan skille mellom asbestfibre og andre fibre og kan påvise tynnere fibre enn ved PCM. Luftvolumet som suges gjennom filtre som skal analyseres med elektronmikroskopi bør være ca. 1000 liter. Det benyttes da polykarbonat-filtre (Nuclepore) med 0,8 mikrometer porestørrelse.

Hvis det ikke er praktisk å oppnå så stort luftvolum som er anbefalt gjennom ett filter, kan man slå sammen to eller flere parallelle prøver og beregne middelverdien. 

Luftstrømmen gjennom filtrene kan være 1–16 liter per minutt. Høyere luftstrømmer vil redusere prøvetakingstiden, men kan lett føre til en uønsket støvsugereffekt.

Antall prøvepunkter er avhengig av saneringsområdets volum. Tabellen nedenfor angir antall prøvepunkter som anbefales i forhold til saneringsområdets størrelse.

Prøvetakingskassettene settes sentralt i rommet, unna dører, hjørner og utspring som kan skape turbulens, og i god avstand fra midlertidige plastvegger som er satt opp under saneringen. Kassettene plasseres ca 1–2 m over golvet med åpningen skrått nedover. De kan også vendes oppover dersom det ikke er fare for at større partikler kan falle ned fra eksempelvis taket.

Skal analysene utføres med elektronmikroskopi bør det også tas en filterprøve utenfor saneringssonen. Prøven må tas før saneringen starter, for å forsikre seg om at luften som dras inn i saneringssonen ikke er forurenset av asbest. Dette vil være i saneringsfirmaets interesse som må stå til ansvar for luftkvaliteten i rengjort sone. Prøver utenfor saneringssonen har imidlertid ingen hensikt om det er lysmikroskopi som benyttes for telling av fiber, da det er en metode som ikke skiller mellom asbestfibre og andre fibre.