Ensilasje

Hvor finner vi ensilasje

I havbruks- og fiskerinæringen finner vi gjerne ensilasjetanker på arbeidsflåter, mottaksanlegg (på land), settefiskanlegg og servicebåter. I industrien ved slakterier, fileteringsanlegg og hos produsenter av fiskeolje og fiskemel. Tankene er som regel av stål eller glassfiber. I landbruket har det vært vanlig å lagre ensilasjen i fôrsiloer, men rundballer har i stor grad erstattet disse.

Helseskadelig eksponering

Ved ensilasje kan arbeidstaker bli eksponert for helseskadelige kjemikalier ved innånding, gjennom huden eller ved svelging. I trange rom kan det i tillegg til oksygenmangel være helsefarlige gasser som i verste fall kan gi akutt forgiftning.

Arbeidet med å verne arbeidstakerne mot skadelig eksponering starter med å lage en oversikt over hvilke kjemikalier som lagres og brukes i prosessen.

Les mer om sikkerhetsdatablad.

Eksplosjonsfare

Under ensilering kan det også dannes eksplosive gasser som hydrogensulfid og metan. Når gassen utsettes for en tennkilde kan den antennes og tanken eksplodere. Derfor er tennkildekontroll viktig. Typiske tennkilder er elektrisk utstyr, varme arbeider og statisk elektrisitet. 

Det har vist seg at eksplosjonsfaren er størst ved varme arbeider på eller ved ensileringsanlegg og ved fylling på lagertanker. Dette er forhold som må vurderes spesielt i forbindelse med risikovurderingen.

Risikovurdering og tiltak

Det er særlig risiko knyttet til arbeid i selve ensilasjetanken og ved varmt arbeid.

Arbeidsgiver må vurdere risiko knyttet til sitt ensilasjeanlegg og iverksette tiltak for å hindre helseskadelig eksponering og eksplosjonsfare. Regelverket stiller en rekke krav til arbeid i/på/ved tanker.

Arbeidsgiver skal sørge for at det finnes sikkerhetsdatablad for de kjemikaliene som brukes i prosessen, og informasjonsblad for de farlige kjemikaliene som dannes i prosessen. Disse skal være tilgjengelige for de som jobber der og blant annet gi svar på egenskaper og anbefalte vernetiltak som:

• Er de helsefarlige, brannfarlige eller eksplosjonsfarlige?
• Ved hvilke konsentrasjoner?
• Kan de fortrenge eller forbruke oksygen?
• Hvordan skal de sikres?
• Bruk av verneutstyr og førstehjelp ved uhell

Ved arbeid i eller på tanker, rørledninger, rom, o.l. hvor det kan være helsefarlige, brannfarlige og eksplosjonsfarlige forbindelser, skal virksomheten:

• merke disse i henhold til gjeldende regelverk
• iverksette nødvendige tiltak for at arbeidet skal utføres uten risiko for liv eller helse
• sørge for at kontroll og målinger utføres av en kompetent person som har fått spesiell opplæring til oppgaven
• melde fra til Arbeidstilsynet om hvem som til enhver tid har oppgaven som virksomhetens kontrollør.

Arbeidsgiver må innhente et arbeidssertifikat (arbeidstillatelse) fra kontrolløren i virksomheten for alt arbeid som skal utføres, også rengjøring. Først når arbeidsatmosfæren anses å være farefri kan kontrolløren skrive ut arbeidssertifikatet som gir tillatelse til den enkelte arbeidsoperasjon.

Les mer om arbeid i tank, registrering av kontrollør og utstedelse av arbeidssertifikat

På bakgrunn av risikovurderingen må arbeidsgiver vurdere om det kan oppstå ulykker, skader eller nødsituasjoner på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dersom slike hendelser kan oppstå, skal arbeidsgiver utarbeide en beredskapsplan.

Dersom risikovurderingen avdekker at det er eksplosjonsfare, skal områdene klassifiseres og deles inn i soner:

Sone 0

Et område hvor det alltid, i lange perioder eller ofte dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke.

Sone 1

Et område der det ved vanlig drift er sannsynlig at det til tider dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke.

Sone 2

Et område der det ved vanlig drift sannsynligvis ikke dannes en eksplosiv atmosfære bestående av en blanding av luft og brennbare stoffer i form av gass, damp eller tåke. Derom en eksplosiv atmosfære likevel dannes, vil den være kortvarig.

Eksplosjonsfare og tiltak ved fiskeensilasje

Fiskeensilasje er konservering av fisk eller fiskeavfall. Fisken kvernes, tilsettes kjemikalier som maursyre og oppbevares i tanker. Beinmassen synker mot bunnen og det blir ideelle forhold for anaerobe mikroorganismer (som ikke trenger oksygen for å leve). Ved anaerob nedbryting av organisk materiale vil det dannes eksplosive gasser som hydrogensulfid og metan.

Eksplosjonsfaren er gjerne størst ved tomme anlegg/tanker som ikke er rengjort eller luftet, eksempelvis arbeidsflåter, fiskemottak, slakterier og industrianlegg. Flatbunnede tanker uten avtapping i bunnen er også en risikofaktor. Ved fylling av lagertanker fra toppen av tanken, har det vist seg at det kan dannes statiske utladninger. 

Personlig verneutstyr

Ansatte skal fortrinnsvis være vernet ved hjelp av tekniske installasjoner på arbeidsplassen eller ved tilpassede arbeidsmetoder og arbeidsprosesser. Personlig verneutstyr skal brukes hvis det likevel er risiko for at arbeidstakeren kan bli utsatt for farlige påvirkninger.

Vern av øyne og hud er viktig for å unngå etseskader. Bruk alltid vernebriller. Bruk hansker av neopren, vinyl eller annet motstandsdyktig materiale ved håndtering av etsende væsker.

Les mer om krav til personlig verneutstyr

Oppbevaring

Arbeidsgiver må sørge for at kjemikalier som blir brukt blir forsvarlig oppbevart.

Forsvarlig oppbevaring og håndtering av syrekanner og rett bruk og vedlikehold av syreutstyret er viktig for god sikkerhet.

Oppbevar kjemikaliene helst avlåst i et godt ventilert rom, skjermet for sollys og andre forbindelser de kan reagere med.