Har bedt om innspill / kommentarer fra fagsjef og revisorer på ordningen.
Det er konsensus om følgende, oppsummert av fagsjef:
Fjernundervisning ses på som positivt på for teoriundervisning. Ser ingen grunn til å ha andre krav til timeantall enn for klasseromsundervisning.
Teorieksamen kan også kjøres som «fjerneksamen» under forutsetning av at eksaminator har klare regler for hvordan en unngår juks og at kandidaten er kjent med og følger disse kravene.
Nemko har mye erfaring med fjerneksamen fra personellsertifisering. Ingen betenkeligheter.
Vi har også erfaring med å holde kurs via teams. Det blir mindre aktive deltakere. I 555 ordningene avholdes eksamener og endelig eksamen er praktisk prøving. Ser derfor ingen grunn til at vi skal nekte fjernundervisning.
Det er forskriften som gjelder. Så lenge det ikke står der at fjernundervisning og fjerneksamen ikke er tillatt, så kan vi tillate. Vi må sørge for at SGS og Arbeidstilsynet ikke benytter utrykk som «bør ikke» i stedet for «skal ikke» om fjernundervisning og fjerneksamen. Eventuelt «kan» benytte.
Om stortruckopplæring tas ut av ordningen så må dette presiseres tydelig.
Et godt innspill fra revisjonsleder:
Jeg har én kommentar til dette som ikke er et direkte svar på det du etterlyser, men som vi likevel bør ha i bakhodet når dette diskuteres med SGS og Arbeidstilsynet.
Jeg sitter med kopi av et brev fra Det Kongelige Arbeids- og Sosialdepartement til Sertifiseringsorganet for Sakkyndig Virksomhet AS , datert 14. januar 2020 – Ref. 15/4588-14, hvor det i brevet fastslås; «For ordens skyld finner vi grunn til å presisere at de normative dokumentene formelt sett ikke er en del av forskriftene og således rettslig er å regne som veiledninger til regelverket»
Disse opplæringsdokumentene er slike «normative dokumentene», og er altså å regne som veiledninger til forskriften. Det betyr altså at Arbeidstilsynet – som er et tilsyn, ikke en lov- eller regelgiver – ikke har rettslig grunnlag for å få de gjennomført. Men det de ønsker, er å få oss – sertifiseringsorganene – til å stille seg bak disse veiledningene og dermed få de gjennomført. Jeg har ingen grunn til å hevde at Arbeidstilsynet ikke har gode hensikter med dette, men jeg finner det ikke riktig at vi som sertifiseringsorgan skal involvere oss for mye i disse veiledningene. I neste omgang kan vi bli konfrontert med våre innspill til veiledningene som da «formelt sett ikke er en del av forskriftene og således rettslig er å regne som veiledninger til regelverket».