Innspill på forslag om nye retningslinjer for fjernundervisning av modul 2
Bakgrunn
Partene i Samarbeidsrådet ga i oktober 2021, råd til Arbeidstilsynet om at digital opplæring under modul 2 bør kunne fortsette, i tillegg til at modul 2 blir gitt som klasseromsundervisning. Fra 15. mars 2022 er Arbeidstilsynets corona-unntak fjernet fra nettsidene arbeidstilsynet.no. Forslaget tar utgangpunkt i en videreføring av praksisen under corona-pandemien, med undervisning gjennomført som videomøter.
Problemet
Det overordnede spørsmålet forslaget skal besvare er: Hvilke krav må vi stille for at modul 2 gjennomført som videomøte, kan oppfylle opplæringsplanene?
Spørsmålet presenteres fra to ståsteder:
- Hvilke deler av modul 2 kan gjennomføres som videomøter?
- Hvilke deler av modul 2 sier opplæringsplanene at arbeidsutstyret skal være til stede?
Det er en forutsetning at kandidaten skal få nødvendig undervisning til å nå læremålene i tråd med opplæringsplanene. Alle tjenlige læremidler kan brukes av den sertifiserte virksomheten, for å hjelpe kandidaten til å nå læremålene og hensikten med opplæringen.
Forslaget
Modul 2: I kapittel 1 er det føyd til en setning som sier: «I tillegg til klasseromsundervisning, kan modulen gjennomføres som videomøte». Det er også føyd til noen definisjoner. Ordene som er gitt en definisjon er: chat, videomøte og e-læring.
Modul 1: I kapittel 5 er det presisert at en instruktør skal være til stede under hele teoriprøven, og at prøven også kan avholdes i forbindelse med modul 3.
Begrepsbruk
Forslaget fra Arbeidstilsynet som omhandler Modul 2, tar utgangpunkt i en videreføring av praksisen under corona-pandemien, med undervisning gjennomført som videomøter, chat eller e-læring.
I dag benyttes en rekke begrep for å beskrive bruk av digital teknologi i ulike kurs og utdanninger. Vi finner begrep som «IKT-støttet utdanning», «teknologistøttet læring», «digitale verktøy og medier», «webinar/videomøte», «online learning», «elektronisk læring» eller «e-læring» og «nettbasert utdanning» m.m. Felles for de mange begrepene er at de ikke brukes konsekvent, det legges ulik mening i dem og de brukes om hverandre. Mange av begrepene gjenspeiler også en teknologioptimisme og en ukritisk tro på at bruk av teknologi fører til læring i seg selv.
FIDL mener at begrepet «digital teknologi» bør benyttes. Begrepet ivaretar hvordan anvendelsen får betydning for undervisningen og deltakernes lærings- og danningsprosess. Begrepsbruken markerer også at teknologien alene ikke sikrer økt undervisningskvalitet i seg selv. Faglige og pedagogiske hensyn bør gå foran et verktøyfokus når en snakker om bruk av teknologi i undervisningen. Bruken bør derfor inngå som et av flere element som kan fremme undervisningskvalitet (NIFU 2022).
Hva ligger til grunn for valg av metode og teknologi?
Modul 2: I kapittel 1 er det føyd til en setning som sier: «I tillegg til klasseromsundervisning, kan modulen gjennomføres som videomøte». Det er også føyd til noen definisjoner. Ordene som er gitt en definisjon er: chat, videomøte og e-læring.
Hva som regnes som pedagogisk, også i bruken av digital teknologi, er knyttet til det læringssynet undervisere har som grunnlag for sin praksis. Disse læringsteoriene er ikke isolerte, men eksisterer side om side i pedagogisk praksis. Innsikt i læringsteorier kan derimot ha betydning for hvorvidt valg av teknologi gjøres for å nå de faglige målene, det vil si ut fra en pedagogisk målsetning. Læringsteoriene er på denne måten en teoretisk rettesnor for praksis og gir undervisere et bredere fundament for sine beslutninger om aktuelle læringsaktiviteter og vurderingsformer, og hvordan og hvorvidt digital teknologi skal tas i bruk.
Basert på gjennomgang av forskningslitteratur identifiserer Fossland (2015) noen sentrale prinsipper for undervisning og læring med konsekvenser for den pedagogiske bruken av digital teknologi. Et viktigst aspektet er å legge til rette for ulike måter å utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse på. I tillegg til at metakognitive kompetanse og evne til selvregulert læring skal utvikles. Et siste prinsipp er målet om å stimulere til ulike former for aktiv deltakelse i undervisningen og læringen. Hvorvidt en aktivitet eller bruk er pedagogisk vurderes dermed etter hvor godt den hjelper med å oppnå sine ønskede læringsmål (didaktiske relasjonsmodell).
Læring og undervisning bør henge godt sammen. For å øke deltakernes læringsutbytte bør man tenke nøye gjennom hvilke læringsformer man velger å ta i bruk. Deltakerne konstruerer sin kunnskap, og dette skjer i samspill med instruktør/foreleser, og det som blir lest, gjort og diskutert. God undervisning er kjennetegnet av en variasjon i læringsformer (Angell et al. 2011). Det er ingen som vet hvilke metoder og teknologier som gir best læringsutbytte i fremtiden, da utviklingen skjer i voldsom fart. Hvis bruken av videomøter først og fremst blir brukt til distribusjon (og administrasjon) seg selv, hovedsakelig av praktiske, heller enn pedagogiske hensyn. Å peke på videomøter som læringsformat blir i denne sammenhengen for snevert. Den digitale transformasjonen bør heller peke i retningen der pedagogisk bruk av digital teknologi innehar krav om sterk faglig, pedagogisk og didaktisk kompetanse. På denne måten kan man utvikle læringskonsepter som er tilpasset målgruppen og skaper varig læring. Bruk av digitale verktøy implementeres på denne måten hensiktsmessig i konkrete læringssituasjoner for at det skal oppleves som meningsfylt og/eller ha en pedagogisk verdi.
Hvem er undervisningen for, og hvilke læreforutsetninger har de? Hva har de behov for å lære noe om, og hva kan de fra før? Alder, språk, kulturell bakgrunn og motivasjon er viktige faktorer. Hva er realistiske mål med undervisningen? Hvilket læringsutbytte er det ønskelig at deltakerne sitter igjen med? Handler det om å utvikle kompetanse som inkluderer både kunnskap, holdninger og ferdigheter, eller handler det kun om å tilegne seg kunnskap? Dette er viktige spørsmål kursholdere må stille seg.
Læringsformat
Det overordnede spørsmålet forslaget skal besvare er: Hvilke krav må vi stille for at modul 2 gjennomført som videomøte, kan oppfylle opplæringsplanene?
Spørsmålet presenteres fra to ståsteder:
- Hvilke deler av modul 2 kan gjennomføres som videomøter?
- Hvilke deler av modul 2 sier opplæringsplanene at arbeidsutstyret skal være til stede?
Det er en forutsetning at kandidaten skal få nødvendig undervisning til å nå læremålene i tråd med opplæringsplanene. Alle tjenlige læremidler kan brukes av den sertifiserte virksomheten, for å hjelpe kandidaten til å nå læremålene og hensikten med opplæringen.
Arbeidstilsynets forslag innebærer at Modul 1 og 2 gjennomføres i en kombinasjon av digital læring og fysisk møte med sertifisert instruktør. Blandet læring kan defineres som en blanding av undervisning i klasserommet og på nettet.
Blandet læring gir instruktører muligheten for dialog og refleksjon sammen med kursdeltakerne som møter bedre forberedt til autentiske situasjoner i den praktiske delen. Det fører til en mer sosial og interaktiv læringsprosess med fokus på problembasert læring i klasserommet der deltakerne møter opp med «samme kunnskapsbase». Slik vil basiskunnskapen bli ivaretatt sammen med analyse og refleksjon ved fysisk oppmøte. I tillegg kan både instruktører og deltakere ta fram eller repetere den digitale komponenten så mange ganger man vil, når som helst. Dette skaper god gjenbruk av kvalitetssikret faglig innhold med fokus på oppnåelse av hele taksonomien.
Funn fra Norgesuniversitetets monitorer Digital tilstand (Wilhelmsen m.fl. 2009, Ørnes m.fl. 2011, Ørnes m.fl. 2015) sier at det er et ønske om mer bruk av digital teknologi, verktøy og medier. Utfordringen er at lærere (og instruktører) mangler den digitale kompetansen. Dette støttes også av Voksenopplæringens rapport om kartlegging av digitale kurs i forbindelse med pandemien. Deltakere ønsker seg moderne digitale kurs, og i praktisk rettede kurs er det et stort behov for endringer i det pedagogiske opplegget. Krumsvik og Jones (2017) viser også til at interaktiv undervisning og aktiv bruk av responsteknologi har en bedre effekt enn kontrollgruppen med mer tradisjonell undervisning. Deltakerne må få muligheten til å lære selv, i stedet for å få kunnskap «inn med teskje»/passiv læring gjennom bruk av f.eks videomøte. Det er ingen tvil om at videomøtene har endret den sosiale dynamikken. Man startet med en voldsom optimisme om at man kunne gjøre alt med videomøter. Nå begynner man å revurdere det. Videomøter fungerer i noen sammenhenger, men er vanskelig når det er mange deltakere. Videomøter er mer formelle og mer hierarkiske. Det blir vanskeligere å komme med spontane innspill, og du må ha forberedt deg bedre til når det blir din tur (forskning.no: https://forskning.no/arbeid-mobiltelefon-psykologi/derfor-er-videomoter-sa-klonete/2120134 ):
Innspill fra FIDL
FIDL mener blandet læring er veien å gå i denne sektoren, og mener det er faglig og pedagogisk riktig å åpne opp for å «digitalisere» Modul 2. Vi mener også at en ensidig fokus på videomøter eller annen tradisjonell «e-læring» blir feilaktig fokus på teknologi, og stenger for bruk av løsninger som gir det beste læringsutbytte for målgruppen. Det vil også gi bedre fleksibilitet for læringsteknologi som kommer fremover, om fokuset er på krav til pedagogisk tilrettelegging og bruk av læringsteknologi som skal gi ønsket resultat.
Vi mener at opplæringsløsningene bør foregå på deltakernes vilkår. Det handler tross alt om å skape læring som er tilpasset målgruppen. Dette gir mulighet til å gjennomføre aktiviteter og kurs som simulerer det virkelige arbeidslivet, fører til varig læring, og er et sentralt tiltak for å minske antall arbeidsrelaterte ulykker i sektoren. Innholdet bør derfor ses i sammenheng med mål og personens/målgruppens læreforutsetninger, og hvilke temaer eller saksforhold som tas opp i undervisningen.
Forskriften bør peke på læringsmål og krav til læringsutbytte heller enn en eller flere spesifikke teknologier. Fokuset bør være rettet mot den pedagogiske bruken av digital teknologi, som innebærer «ulike former for samhandling mellom digital teknologi og pedagogikk, der den overordna målsettingen er å styrke eller på annen måte støtte deltakernes læring».
FIDL mener det bør stilles krav til de ulike digitale løsningene, der Arbeidstilsynet godkjenner bruken. Dette kan være enkle retningslinjer som for eksempel omhandler krav til:
- Samsvarsforpliktelser, læringsmetoden: Krav til universell utforming.
- Samsvarsforpliktelser, læringsemnet: Bestemme samsvarsforpliktelsene, herunder lov- og for-skriftskrav, standarder og/eller bransjenormer.
- Opplæringsplaner: Definere kravene til opplæringens innhold og omfang, læringsmål, kunn-skaps- og ferdighetskrav, målstyringer (verifisering av læringsutbytte) og evalueringer.
- Valg og kombinasjon av teknologiske virkemidler for oppnåelse av læringsmålene, bekreftelse på læringsutbytte (målstyring) og planlegging og gjennomføring av læringsstier og læringsmål.
- Validering for å sikre at læringsaktivitetene og læringsplattformen er i samsvar med ramme-betingelsene for opplæringen, utviklingen i læringsteknologien og forholdene i samfunnet ellers.