Kapittel 3 Valg, opplæring m.m. av verneombud og arbeidsmiljøutvalg

Arbeidsmiljøloven § 6-5 (2) krever at verneombud skal få nødvendig tid til å utføre vernearbeidet på forsvarlig måte. Videre er det i § 6-5 (3) tydelig at det er arbeidsgiver som er ansvarlig for utgifter i forbindelse med verneombudets arbeid.

Tid til arbeidet

I utgangspunktet er det verneombudet eller utvalgsmedlemmene selv som avgjør hvor mye tid som er nødvendig for å få utført oppgavene forsvarlig.

For verneombudet vil det i praksis være hensiktsmessig å skille mellom mer rutinemessige oppgaver og de tilfellene hvor verneombudet må gripe inn i farlige situasjoner som oppstår under arbeidet. Når det gjelder de rutinemessige oppgavene, bør disse oppgavene utføres til faste tider.

Verneombudet bør drøfte tidsbruken med sine nærmeste overordnede på forhånd, slik at tidspunktene kan tilpasses verneombudets ordinære arbeid. Oppstår derimot uforutsette situasjoner som krever at verneombudet griper inn, må vedkommende alltid kunne forlate arbeidsplassen. Dersom arbeidsgiver og verneombudet ikke kommer til enighet om hvor lang tid som er nødvendig, bør de rådføre seg med Arbeidstilsynet. Også hovedverneombudet bør ha faste tider til å utføre sine oppgaver. I større virksomheter hvor det er andre tillitsvalgte på heltid, bør det overveies om en også skal ha hovedverneombudet på heltid. Ellers må det vurderes i det enkelte tilfellet hvor lang "kontortid" hovedverneombudet bør ha. Dette må tilpasses størrelsen og forholdene for øvrig på den enkelte bedriften.

Inntekt

For at vervene ikke skal medføre inntektstap, må faktisk lønn og annet arbeidsvederlag opprettholdes i perioden. Ytelser som akkordtillegg, skifttillegg, smusstillegg og liknende må regnes med. Dersom skifttilleggene ikke har vært konstante i årene før arbeidstakeren tiltrådte som verneombud, er det rimelig at det foretas en gjennomsnittlig beregning av tilleggene de siste årene før verneombudet tiltrådte, og at dette oppjusteres dersom skifttilleggene er blitt oppjustert i årene etter at verneombudet tiltrådte. Derimot kan tilleggsytelser som ikke regnes som arbeidsvederlag, holdes utenfor, med mindre de skal dekke utgifter som en har i vervet. Slike ytelser er for eksempel arbeidstøygodtgjørelse, reisegodtgjørelse, diett, telefongodtgjørelse og andre liknende ordninger for å dekke utgifter.

Dersom vernearbeid må utføres utover den alminnelige arbeidstiden, skal dette arbeidet godtgjøres som for overtidsarbeid. Dette gjelder for både verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg som må utføre nødvendige vernearbeid utenfor den alminnelige arbeidstiden, selv om bestemmelsen nok har størst praktisk betydning for verneombud.

Hvis vervet som verneombud eller medlem av arbeidsmiljøutvalg også fører til endringer utenom arbeidstiden, vil det normalt ikke medføre et krav om kompensasjon. For eksempel vil økte reiseutgifter til og fra arbeidsstedet ikke kunne kreves kompensert i medhold av arbeidsmiljøloven.

§ 3-1. Inndeling i verneområder § 3-2. Valg av verneombud § 3-3. Valg av stedfortreder for verneombudet § 3-4. Verneombudenes funksjonstid § 3-5. Hovedverneombudet § 3-6. Valg av stedfortreder for hovedverneombudet § 3-7. Arbeidsmiljøutvalg § 3-8. Stemmerett ved valg av medlemmer til arbeidsmiljøutvalg § 3-9. Gjennomføring av valg av medlemmer til arbeidsmiljøutvalg § 3-10. Gjennomføring av valg til arbeidsmiljøutvalg i virksomhet med flere lokale fagforeninger § 3-11. Stedfortredere for arbeidsmiljøutvalgets medlemmer § 3-12. Leder av arbeidsmiljøutvalg § 3-13. Saker som gjelder arbeidstakergruppe uten medlem i arbeidsmiljøutvalget § 3-14. Flere arbeidsmiljøutvalg i samme virksomhet § 3-15. Funksjonstid for medlemmer av arbeidsmiljøutvalg § 3-16. Saksbehandlingen i arbeidsmiljøutvalget § 3-17. Taushetsplikt for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg § 3-18. Opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg § 3-19. Varighet av opplæringen av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg § 3-20. Gjennomføringen av opplæringen av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg § 3-21. Arbeidstilsynets adgang til å pålegge arbeidsgiveren å gi opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg § 3-22. Virksomheter med andre samarbeidsorganer § 3-23. Spesielle grupper