Her finner du utdypende informasjon om krav til kompetanseområder for bedriftshelsetjenester som skal søke Arbeidstilsynet om godkjenning. Du finner mer informasjon om selve ordningen og om søknad om godkjenning her:
Godkjenning av bedriftshelsetjenester
Grunnleggende arbeidsmiljøkompetanse
Fagpersonene i bedriftshelsetjenesten skal ha kunnskap om
- arbeidsmiljølovverket og annet relevant lovverk
- arbeidsmiljøet som helhet, samt grunnleggende kunnskap om andre kompetanseområder enn sine egne
- grunnleggende organisasjonsforståelse
- generell kartlegging og risikovurdering
- kommunikasjon og formidling
- grunnleggende forskningsmetoder og hvor relevant kunnskap på fagområdene finnes (litteratur og elektroniske kilder)
Systematisk HMS-arbeid
All bistand fra bedriftshelsetjenesten skal inngå i virksomhetens systematiske HMS-arbeid. Dette er et lovpålagt krav.
Dette innebærer at bedriftshelsetjenesten skal ha særlig kunnskap om og forståelse av
- hvordan innføre og utøve systematisk helse- miljø- og sikkerhetsarbeid
- oppbygning, vedlikehold og revidering av system for internkontroll
- fortløpende kartlegginger og risikovurderinger av arbeidsmiljøet
- hvordan fremme forbedringsarbeid gjennom systematiske forebyggende tiltak
- system for registrering og håndtering av avvik
Organisatorisk arbeidsmiljø
Kompetanseområdet organisatorisk arbeidsmiljø tar utgangspunkt i de krav loven stiller til organisering, ledelse og medvirkning. Arbeid med organisatorisk arbeidsmiljø bidrar til å utvikle, utforme og evaluere arbeidsbetingelsene, samt forebygge at ansatte utsettes for uheldige fysiske og/eller psykiske belastninger. Organisatoriske arbeidsbetingelser har betydning for eksponeringer innenfor alle fagområdene.
Bedriftshelsetjenesten skal ha særlig kunnskap om og forståelse av:
- hvordan organisering og styring av virksomheter påvirker arbeid og helse
- hvordan virksomhetens arbeidsbetingelser som arbeidets art, organisering, teknologi, lønnssystem, arbeidstidsordninger, ledelse, medvirkning med mer påvirker virksomhetens arbeidsmiljø
- metoder for kartlegging og risikovurdering av ulike organisatoriske arbeidsmiljøforhold
- systematisk forebygging, håndtering og oppfølging av organisatoriske risikofaktorer
- organisatoriske endringer og omstillingsprosesser
Psykososialt arbeidsmiljø
Kompetanseområdet psykososialt arbeidsmiljø tar utgangspunkt i de krav loven stiller til samhandling med andre mennesker og hvordan dette påvirker de ansattes helse. Arbeid med psykososialt arbeidsmiljø bidrar til å utvikle, utforme og evaluere arbeidsforholdene for å forebygge at ansatte utsettes for uheldige psykiske belastninger.
Bedriftshelsetjenesten skal ha særlig kunnskap om og forståelse av:
- hvordan virksomhetens organisatoriske arbeidsbetingelser påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet
- metoder for kartlegging og risikovurdering av ulike psykososiale arbeidsmiljøforhold
- systematisk forebygging, intervensjon og oppfølging av psykososiale risikofaktorer
- betydningen av integritet og verdighet
- betydningen av kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner
Arbeidsmedisin/arbeidshelse
Arbeidsmedisin/arbeidshelse tar for seg årsakssammenhenger mellom arbeidsmiljøeksponeringer og helseeffekter. Arbeid med arbeidsmedisin/arbeidshelse bidrar til å forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader, samt fremme helse i arbeidslivet.
Bedriftshelsetjenesten skal ha særlig kunnskap om og forståelse av:
- hvordan fysiske, kjemiske, biologiske, psykiske og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet virker inn på individets helse
- toksikologi
- epidemiologi
- metoder for kartlegging og risikovurdering av uheldige arbeidsmiljøforhold
- hvordan utrede, undersøke og gi råd til arbeidstakere med arbeidsrelaterte sykdommer
- målrettet helseovervåkning
Yrkeshygiene
Yrkeshygiene tar for seg identifikasjon og kartlegging av kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer, samt vurdering av risiko for helseskade. Arbeid med yrkeshygiene bidrar til å utvikle, utforme og evaluere det kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøet slik at dette ikke gir helsebelastninger.
Bedriftshelsetjenesten skal ha særlig kunnskap om og forståelse av:
- kjemiske, fysiske og biologiske arbeidsmiljøfaktorer
- metoder for kartlegging og risikovurdering av ulike eksponeringer, samt vurdering av måleresultater og statistikk
- forebyggende tiltak for å redusere eksponering for helseskadelige agens, inkludert substitusjon og ventilasjonsteknikk
- personlig verneutstyr og bruk av dette
- vurdering av helsemessige konsekvenser ved eksponering for kjemiske, biologiske og fysiske agens.
Ergonomi
Ergonomi er samspillet mellom mennesket og arbeidsmiljøet, med organisering av arbeidsoppgavene, utforming av arbeidsmiljøet og arbeidsteknikk. Arbeid med ergonomi bidrar til å utvikle, utforme og evaluere disse faktorene slik at de er tilpasset den enkelte og ikke gir helsebelastninger.
Bedriftshelsetjenesten skal ha særlig kunnskap om og forståelse av:
- muskel- og skjelettapparatet, samt konsekvenser ved påvirkning av dette
- samspillet mellom mennesket og omgivelsene i arbeidsmiljøet
- årsaker til arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og sykdom
- faktorer av betydning for ergonomi, som belysning, støy, vibrasjoner, mekanikk og fysiske krefter
- metoder for kartlegging og risikovurdering av uheldige ergonomiske forhold
- kartlegging av ansattes arbeidsevne som innebærer en funksjonsvurdering relatert til aktuelle arbeidskrav
- forebyggende tiltak og rådgivning til ansatte vedrørende muskel- og skjelettplager