Psykososialt arbeidsmiljø

Psykososiale arbeidsbetingelser dreier seg først og fremst om de sosiale og mellommenneskelige forholdene på arbeidsplassen samt om form og innhold i disse. Ofte er de psykososiale arbeidsbetingelsene en konsekvens av hvordan arbeidet organiseres, planlegges og gjennomføres.

Arbeidsmiljølovens bestemmelse om det psykososiale arbeidsmiljøet skal forhindre at arbeidstakere utsettes for ulike negative forhold av psykososial karakter, og at summen av ulike belastninger ikke må bli for stor. Som for alle andre forhold, krever loven at det psykososiale arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig.

Kravene til psykososialt arbeidsmiljø er hovedsakelig regulert i arbeidsmiljøloven § 4-3, men må også ses i sammenheng med bestemmelsene i §§ 4-1, 4-2 og 4-6 (1) som handler om de organisatoriske arbeidsbetingelsene.

Krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø – også når det gjelder psykososialt

Nedenfor omtaler vi de temaene som loven regulerer når det gjelder psykososiale forhold.

Alle virksomheter skal kartlegge og vurdere alle farer og problemer og vurdere risikoen knyttet til arbeidet

Konsekvenser av dårlig psykososialt arbeidsmiljø

Forskning viser at dårlig psykososialt arbeidsmiljø kan føre til alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser. Risikoen for å bli syk av ulike psykiske belastninger har sammenheng med hvor ofte og hvor lenge arbeidstakeren utsettes for belastningen. Slike belastninger kan medføre helseplager og sykefravær for den enkelte, men kan også påvirke den utsattes familie og sosiale omgangskrets negativt. Sykefravær er også negativt for arbeidsplassen, blant annet i form av tapt produksjon og negative konsekvenser for arbeidsmiljøet generelt.

Et godt psykososialt arbeidsmiljø kan gi gevinster for arbeidstakeren og virksomheten. For arbeidstakeren kan dette være økt motivasjon, jobbengasjement og bedre helse. For virksomheten kan et godt psykososialt arbeidsmiljø bidra til lavere sykefravær, økt produktivitet og lønnsomhet.

Les mer om forebygging av arbeidsrelaterte psykiske plager

Les mer om arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager

Les mer om arbeidsrelatert stress

Konflikt

Arbeidsmiljøloven bruker ikke begrepet konflikt, og det er heller ikke ulovlig å være i konflikt med noen. Imidlertid krever Arbeidsmiljøloven § 4-1 (2) at arbeidet skal planlegges, organiseres og tilrettelegges slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Det er ikke nødvendigvis likhetstegn mellom det å være i en konflikt og det å ha et arbeidsmiljøproblem. En konflikt kan innebære at noen blir utsatt for psykiske belastninger, hvis den ikke håndteres på en god måte og dermed være i strid med denne lovbestemmelsen.

Det viktige er at en arbeidsgiver må håndtere situasjonen og undersøker hvilke arbeidsmiljømessige konsekvenser den gitte situasjonen har for de involverte. Hvis situasjonen medfører negative følger for arbeidstakerne, må det iverksettes hensiktsmessige tiltak for å gjenopprette en forsvarlig arbeidssituasjon.