Ventilasjon på arbeidsplassen

Arbeidstilsynets samtykke og dokumentasjon av ventilasjon og inneklima

Inneklima og luftkvalitet på arbeidsplassen

Ventilasjon ved forurensninger og bruk av kjemikalier på arbeidsplassen

Dimensjonering og ventilasjonsløsninger

Luftbehov og luftmengder

Siden mange av forurensningene kan bidra til samme effekter, eksempelvis slimhinneirritasjon, vil nødvendig luftmengde øke proporsjonalt med samlet forurensningstilskudd. Dette innebærer at det ikke kan fastsettes én bestemt luftmengde pr. areal eller pr. person som sikrer tilfredsstillende luftkvalitet. I stedet må ventilasjonsbehovet vurderes ut fra tre komponenter knyttet til forurensning fra:

Samlet ventilasjonsbehov blir summen av a), b) og c)

Ta høyde for endret behov ved dimensjonering

Kanalnett og teknisk rom bør dimensjoneres tilstrekkelig til å gi en viss fleksibilitet med tanke på endret bruk av lokalene i fremtiden. Dersom det ikke foretas konkrete vurderinger, foreslås at hovedkanaler og aggregat har kapasitet til 30 % økning av luftmengde uten omfattende tiltak. Det bør samtidig påses at anlegget fungerer tilfredsstillende ved minste luftmengde som er tilstrekkelig med tanke på forurensninger fra materialer.

Ventilasjonssystemer

Arbeidstilsynet krever som regel balansert ventilasjon som innebærer at det tilføres tilnærmet samme luftmengde som det trekkes ut i de enkelte lokaler. Samme krav finner vi også i Byggteknisk forskrift TEK17 (dibk.no). Vi aksepterer likevel en viss overstrømning av luft til rom uten faste arbeidsplasser og til rom med lukter eller forurensninger for å hindre spredning. Luftoverføring til korridorer og fellesrom vil imidlertid innebære røykeforbud i de rom luften tas fra. Rom med faste arbeidsplasser må alltid ha egen tilførsel av uteluft på trekkfri måte.

Ventilasjon med avtrekksvifter og spalter i yttervegg har vist seg å gi så mye problemer med kald trekk og ufiltrert luft at dette ikke er forenelig med våre krav til et tilfredsstillende inneklima. Vi kan ikke akseptere en slik løsning som nyinstallasjon med mindre det kan gis overbevisende dokumentasjon for at forholdene blir akseptable.

Ved bruk av «naturlig» ventilasjon hvor vifter ikke inngår, må det også dokumenteres at termiske forhold og luftkvalitet blir tilfredsstillende. Arbeidslokaler skal ha vinduer til å åpne slik at lufting i tillegg til ventilasjonen er mulig.

Effekter av ulik plassering av lufttilførsel og avtrekk

Lufttilførsel og avtrekk må utføres slik at det ikke oppstår sjenerende trekk og slik at hele oppholdssonen ventileres. Det er særlig viktig å være oppmerksom på risikoen for «kortslutning» ved at uteluften ikke kommer ned i oppholdssonen. Dette kan lett skje når tilført luft er varmere enn romluften for øvrig, altså ved en kombinasjon av varme- og ventilasjonssystemer. Problemene kan bli store ved stor takhøyde. Ventilasjonsanleggenes effektivitet kan variere mye. Det innebærer at en oppgitt luftmengde ikke er tilstrekkelig for å avgjøre om en løsning er god eller dårlig.

Behovsstyrt ventilasjon

Behovsstyrt ventilasjon benyttes for å redusere energibehovet i lokaler hvor bruk og behov varierer mye. Luftmengden varierer og styres gjerne på grunnlag av CO₂-konsentrasjon og/eller temperatur (kjølebehov). Det må alltid være en minimumsventilasjon i bruksperioden for bygningen (0,7 - > 2 l/s m²) for å dekke behovet som skyldes bygningen. Rett plassering av detektorer og hensiktsmessig styring er avgjørende for god funksjon.

Inntak for uteluft

Det er viktig at luften som trekkes inn i bygningen er renest mulig og ikke unødig varm sommerstid. Filtrering av luften er alltid nødvendig for at ikke arbeidsplassene skal bli belastet med støv, men også for å redusere rengjøringsbehovet både i bygningen og inne i ventilasjonsanlegget.

Luftinntak bør plasseres og utformes slik at

• det ikke vender mot trafikkert gate eller vareinntak
• det er i betryggende avstand og i gunstig retning i forhold til skorsteiner, luftavkast, lufteledninger fra kloakk m.v.
• det er tilstrekkelig høyt over bakken til at ikke organiske materialer og annen forurensning fra grunnen trekkes inn
• det ligger på skyggefulle steder slik at luften er kaldest mulig om sommeren, ikke tett ned til mørke takflater
• det ikke blir tilholdssted for fugler eller andre dyr
• ikke regn og snø gir fuktproblemer og mikrobiologisk vekst. Særlig luftfilter må beskyttes mot fukt

Luftfilter

I standarden for merking av ulike typer av luftfilter (ISO16890) er det definert fire grupperinger av filtre, ut fra hvor stor andel av gitt partikkelstørrelse (fra 0,3 µm og oppover til angitt PM-størrelse) som filtreres bort:

1. ePM Grov – Filtrerer partikler av størrelser over 10 µm
2. ePM₁₀ – Filtrerer minst 50 % av partikler av størrelser opp til 10 µm
3. ePM_2,5 – Filtrerer minst 50 % av partikler av størrelser opp til 2.5 µm
4. ePM₁ – Filtrerer minst 50 % av partikler mindre enn eller lik 1 µm

• Hver av de fire grupperingene har 10 filterklasser
• ePM = «efficiency Particulate Matter», det vil si: «Utskillingsgrad av svevestøv»

Ved valg av filter til et innemiljø bør man velge et ePM₁-filter for å filtrere bort de minste partiklene. Anbefaling om partikkelutskillingsgrad defineres av uteluftskvalitet ODA 1 til ODA 3. Dette er nærmere beskrevet i Eurovent 4/23: Valg av luftfiltre klassifisert etter EN ISO 16890 for allmenn ventilasjon (eurovent.eu). Et ePM₁-filter må filtrere bort minst 50% av partikler mindre enn 1 µm.

For å kvalifisere til disse filtergruppene må utskillingsgraden være minimum 50 %. Jo høyere prosent, dess mer av den gitte størrelsen vil filteret klare å filtrere bort. Ved høy forurensning av uteluften må utskillingsgraden være høy; eksempelvis 80 % ved høy luftforurensning i byer.

Det er også fem tilluftskategorier (SUP) som beskriver ønsket kvalitet på inneluft, og dette vil også påvirke valg av filter. I tillegg kommer anbefaling om eventuelle kullfiltre/gassfiltre.

Arbeidstilsynet anbefaler i samråd med ventilasjonsbransjen at det i arbeidslokaler velges ePM₁-filter for tilluft som filtrerer bort minst 60 % av partiklene mindre enn 1 µm i områder med normal forurensning (tettbygd strøk i Norge) i henhold til referanser nevnt ovenfor. Dette er det som nærmest kan tilsvare den tidligere betegnelsen F7-filter.

Viktig om luftfiltre:

Det må legges vekt på god tetning rundt filtrene slik at støvet ikke passerer utenom. Innfestingsanordningene for filter må være solide slik at lekkasje ikke oppstår etter filterskifte.

Vanlige ventilasjonsfilter stopper ikke gasser og damper, men filter av nevnte klasse vil redusere at partikler i uteluften slik som pollen og veistøv får vesentlig betydning for innemiljøet. Det fineste støvet vil imidlertid passere og over tid kunne avsettes i kanaler og lokaler og dermed sammen med fuktighet kunne bidra til lukt og forurensning. Dette må ivaretas gjennom renhold eller eventuelt bedre filter der finstøv er et spesielt problem. Også forurensede luftfilter kan tilføre lukt til luften. Det må være gode rutiner for skift og vedlikehold av luftfiltre.

Behovet for filter før varmegjenvinner på avtrekksiden må vurderes. Filter skal alltid monteres på inntaks- og retursiden ved bruk av roterende gjenvinner.

Tiltak ved forurensninger - prosessventilasjon og punktavsug

Hvis det forekommer forurensninger i arbeidsatmosfæren må inneklimaet og ventilasjonsbehov vurderes ut fra kravet i arbeidsplassforskriften kapittel 7 Kjemikalier og forurensning i arbeidsatmosfæren. Det vil da stilles spesielle krav til ventilasjonen, se veiledning om ventilasjon ved forurensninger og bruk av kjemikalier på arbeidsplassen.

Hensikten med prosessventilasjon er å hindre at forurensninger spres. Punktavsug, avtrekkshetter og avtrekkskap er eksempler på tiltak for å hindre dette. Mest mulig innkapsling av forurensningen og avsug nær kilden vil redusere luftbehovet. Avsugets effekt avtar meget sterkt med avstanden.

Det vises spesielt til krav til ventilasjon i Arbeidsplassforskriften kapittel 7 når det gjelder:

• Vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen (jf Forskrift om utførelse av arbeid § 3-8. Tiltak mot risiko forårsaket av kjemikalier)
• Vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m) på arbeidsplassen (også Arbeidsplassforskriften kapittel 8 Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer og Forskrift om utførelse av arbeid § 6-5 Vernetiltak mot biologiske faktorers smitterisiko)

Luftbevegelse fra lufttilførsel, dører og personer i bevegelse kan ved ugunstig utforming redusere oppfangingsevnen til avsug.

Luft fra prosessavsug skal som hovedregel ikke resirkuleres til arbeidslokalet dersom dette kan bidra til å øke luftforurensningen i lokalet eller spre forurensninger til andre rom. Prosessavsug skal generelt ha separat avtrekkskanal og avtrekksvifte.

Luftrensere

Luftrensere i form av luftfilter som plasseres i arbeidslokalet kan bidra til å senke innholdet av støvpartikler i luften. Slike luftrensere kan imidlertid ikke erstatte punktavsug ved konsentrerte forurensninger eller ventilasjon med tilførsel av uteluft. Selv om enkelte produkter kan leveres med karbonfilter kan man ikke regne med fjerning av gasser eller lukter.

Energieffektivisering, varmegjenvinning og omluft

Teknisk forskrift til plan og bygningsloven stiller krav til energibruk i bygninger (TEK 17 kapittel 14). Det er en vesentlig målsetting å spare energi, og det behøver ikke være noen motsetning mellom energisparing og et godt innemiljø (se også WHOs informasjon om grønn økonomi og Health Impact Assessment ).

Når det noen ganger kan se slik ut, skyldes det overdreven og feilaktig energisparing uten omtanke for andre konsekvenser. Eksempler på hensiktsmessige tiltak er:

• God isolasjon og tetting reduserer trekk
• Varmegjenvinnere og varmepumper flytter energien dit det er behov for den
• Energibehovet reduseres ved effektive ventilasjonsløsninger og effektive tiltak ved forurensningskildene
• Et godt reguleringssystem holder ønsket temperatur og sparer energi
• Lufttemperatur under 22 °C når det er oppvarmingsbehov sparer energi og reduserer slimhinneirritasjon
• Temperatur tilpasses sesongvariasjon i bekledning og varierende preferanse gjennom året
• Solavskjerming reduserer varmebelastning og energi til kjøling
• Effektive lysanlegg gir bedre lys, mindre varme og energibruk
• Vedlikehold av bygninger og tekniske anlegg sparer energi og bedrer miljøet
• Opplæring av driftsansvarlig bedrer miljø og økonomi.

Den som skal gjennomføre energimerking av bygninger eller energivurdering av tekniske anlegg må tilfredsstille de kompetansekravene som er satt i energimerkeforskriften for bygninger (lovdata.no).

Eksempler på feilaktig eller betenkelig energisparing er:

• Omluft
• Ukritisk reduksjon eller stopp av ventilasjonsanlegg i kalde perioder
• Stans av ventilasjonsanlegg eller bruk av omluft utenom arbeidstiden dersom dette fører til opphopning av forurensninger
• Senket temperatur om natten eller i helgene dersom dette gir problemer om morgenen

Innregulering, måling og dokumentasjon

Arbeidstilsynet kan kreve dokumentasjon som viser at kravspesifikasjonene som er lagt til grunn for samtykke etter arbeidsmiljøloven § 18-9 i byggesaker er oppfylt (jf. også forskrifter til plan- og bygningsloven, byggesaksforskriften (SAK) kapittel 8 Ferdigstillelse og kapittel 14 Kontroll av tiltak samt TEK 17 kap. 4, Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold). Arbeidstilsynet vil også kunne kreve dokumentasjon av miljøfaktorer i henhold til arbeidsmiljøloven § 4-4 og 4-5 der forholdene tilsier det.

Ventilasjonsanlegg har ofte et utstrakt kanalnett for lufttilførsel og avtrekk. Riktig funksjon er avhengig av riktig fordeling av luften. For lite luft gir problemer med opphopning av luftforurensning, for mye luft kan føre til støy- og trekkproblemer. Arbeidstilsynet kan kreve at innregulering dokumenteres.