Vernehansker - veiledning for arbeidsgiver og vernetjenesten

Vernehansker er personlig verneutstyr, som i mange tilfeller er nødvendig å bruke for å forebygge skader, enten det er skader på grunn av mekanisk påvirkning og/eller skadelig påvirkning fra kjemiske stoffer og sykdomsfremkallende mikroorganismer.

Arbeidsgiver må vurdere risikoforhold på arbeidsplassen og vurdere om det er behov for bruk av vernehansker. Når vernehansker er nødvendig, har arbeidsgiver ansvar for å sikre at hanskene gir god nok beskyttelse avhengig av bruk og bruksområdet.

Når er det behov for å bruke hansker?

Hansker har forskjellig formål, de skal for eksempel beskytte brukeren eller beskytte produktet. Ulike hansker har forskjellig evne til å beskytte mot ulike farer. Den mest effektive og pålitelige måten å forhindre skader og helseplager på arbeidsplassen er å utforme arbeidsprosessene slik at kontakten med farer unngås helt. Det betyr at faren fjernes og erstattes med arbeidsprosesser som ikke gir risiko for ulykker og skader for arbeidstakerne. Slik forebygges fare for skader med vernetiltak som omfatter virksomheten framfor individrettede tiltak.

Hvis det ikke er mulig eller tilstrekkelig å fjerne risiko helt, kan dere bruke hansker Hanskebruk er ofte et mindre effektivt tiltak for å beskytte arbeidstakeren enn andre kontrolltiltak.

For å kunne velge riktig type hanske til ulike arbeidsoppgaver, må virksomhetene gjennomføre en risikovurdering. Hanskene som dere velger, må samsvare med det bruksområdet som hanskeleverandøren og hanskeprodusent har oppgitt. Når hansken for eksempel skal beskytte mot kjemikalier, må dere følge anbefalingene i tilhørende sikkerhetsdatablad (punkt 8). Søk råd hos leverandør dersom det er tvil om hvilken type hanske som er best egnet for deres bruk.

Bedriftshelsetjenesten har god kunnskap om forebygging av arbeidsrelatert sykdom og skade, og kan bistå med riktig risikovurdering og hanskevalg.

Hanskematerialer, egenskaper, størrelse og komfort

Avhengig av hva dere skal bruke hanskene til, har de forskjellig design, materiale og tykkelse. Hansker finnes i ulike materialer med ulike egenskaper, for eksempel:

  • Naturmaterialer: tekstil, skinn/lær, naturgummilateks og lignende. 
  • Syntetiske materialer: Nitril, vinyl/plast (polyvinylklorid (PVC), polyvinylalkohol (PVA), etylenvinylalkohol (EVOH), polyeten (PE), neopren, polykloropren, polyuretan, kevlar og lignende 
  • Metaller i brynjekonstruksjon 

Eksempler på hansker i ulike materialer og hvilke egenskaper de har

  • Skinn- og lærhansker - hanskene har en god passform og svært god holdbarhet. De beskytter i stor grad mot mekanisk slitasje og varme/ild. De er uegnet som beskyttelse mot smitte.
    • Hansker i skinn av geit - tåler fuktighet best sammenliknet med skinn av okse/ svin og spaltet lær
    • Okse / svin - hansken er tykk og kraftig og passer best til tørt arbeid.
    • Spaltet lær er det indre laget av dyrehud. Materialet gir god beskyttelse mot kutt.
  • Tekstil-hansker Mest brukt er tekstiler av bomull og polyester. De er ofte tynne, komfortable og pustende. De har forholdsvis god passform og god styrke. Bomullshanskene brukes ofte som innerhanske for å hindre håndsvette og hindre hudkontakt mot ytre hanske. De er uegnet som beskyttelse mot smitte.
  • Polyetylen / polyeten har passform One size. De har forholdsvis god styrke, men det avhenger av sømstyrken. Hanskene kan brukes som innerhanske. De er uegnet som beskyttelse mot smitte.
  • Nitril hanskene har svært god passform og god styrke i forbindelse med langvarige arbeidsoppgaver. Hanskene gjør brukeren noe utsatt for skade. Nitrilhanskene kan gi kontaktallergi, men i mindre grad enn lateks. Gir god beskyttelse mot smitte.
  • Lateks (Pudderfrie/ lite allergener, akseleratorer, endotoksiner) Hanskene har svært god passform og god styrke. Hanskene har god fingerførlighet, men kan gi kontaktallergi (i større grad enn nitril) og bør ikke velges dersom det finnes andre gode nok alternativer. De er svært godt egnet til beskyttelse mot smitte.
  • Termoplast - (Thermo Elastic Polymer) Hanskene har god passform og styrke. De gir også en god fingerfølelse og er egnet til bruk i næringsmiddelindustrien. De er uegnet som beskyttelse mot smitte.
  • Vinyl - disse hanskene har en forholdsvis god passform, men begrenset styrke. De egner seg best til enklere kortvarige oppgaver, og brukeren er utsatt for skade. Brukes ved lavrisikoarbeid. De er uegnet som beskyttelse mot smitte.

For oversikt over beskyttelse mot kjemikalier, se informasjon i hanskemerkingen, hos leverandør/produsent eller i sikkerhetsdatabladene.

Bruk hansker etter anvisning fra leverandør. For hansker som skal beskytte mot spesifikke kjemikalier, sjekk også opplysninger i tilhørende sikkerhetsdatablad. Utfør håndhygiene før og etter hanskebruk, siden  forurensning kan skje ved bruk. 

Hansker skal ikke hemme oppgavene dere skal gjøre:  

  • Ved håndtering av våte eller oljete gjenstander, velg rue eller strukturerte overflater for godt grep. 
  • Når fingerferdighet er viktig, velg tynnere hansker balansert mot beskyttelseskrav. 

Tykkere, robuste hansker gir generelt bedre beskyttelse enn tynnere hansker.

Gjenbrukbare hansker er til flergangsbruk. Rengjør og tørk disse hanskene etter anvisningen fra leverandøren.  

Engangshansker er til engangsbruk. De skal ikke brukes på nytt etter at de er tatt av.

  • Ikke vaskes eller desinfiseres engangshansker for gjenbruk, da er barriereegenskapene endret.
  • Varigheten på engangshansker er begrenset, og avhenger av hanskematerialet, produksjonsalder, hva de brukes til og hvordan de håndteres.
  • Engangshanskene bør være pudderfrie for å unngå tørre ut huden.  
  • Engangshanskene bør inneholde minst mulig allergifremkallende stoff for å unngå allergi.  

Vurder om farge er viktig, eksempelvis forskjellig farge i forurenset og i rent område.

Involver brukerne når dere skal velge hansker og gi dem et utvalg å velge mellom. Det er mer sannsynlig at komfortable og hensiktsmessige hansker blir brukte.  

Hansker skal passe brukeren:  

  • Hansker uten elastisitet krever bedre tilpasset størrelse. 
  • Trange hansker får hendene til å føle seg slitne og miste grepet.  
  • Store hansker kan skape bretter som er ubehagelig og kan svekke arbeidsutførelsen. 
  • For lange perioder er komfort viktig.

Et størrelseskart kan hjelpe dere i utvelgelsen.

Bruk av hansker kan gi svette hender som gjør dem ubehagelige å bruke. Roter på arbeidsoppgavene for å gi pauser fra hanskebruk. 

Vurder bomullshansker til bruk inni hanskene for å øke komforten. Dere kan vaske og gjenbruke bomullshanskene.

Merking av hansker og standarder

Alle vernehansker skal være merket med

  • produsentens navn eller varemerke
  • størrelse
  • CE-merke
  • eventuell utløpsdato
  • særskilt symbol
  • beskyttelsesnivå
  • EN-standard

CE-merke (Europeisk samsvarskomité)

CE-merket er produsentens måte å informere tilsynsmyndighetene om at de grunnleggende sikkerhetskravene er oppfylte. Det betyr at produsenten erklærer at disse kravene er ivaretatt, at produktet er sikkert og at dokumentasjon for dette er tilgjengelig. CE-merket sier imidlertid ikke noe om kvalitetsaspekter ved produktet. CE-merkingen skal stå på selve hansken og eller på emballasjen. 

Standarder for hansker er utarbeidet for å sikre at produktet er sikkert og at de hører inn under

  • regelverket for personlig verneutstyr (PVU) (vernehansker). For eksempel standardene «NS-EN ISO 374-serien Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer», som stiller krav til hanskenes gjennomtrengelighet mot kjemikalier og mikroorganismer.  
  • regelverket for medisinsk bruk (medisinske hansker). Standardene «NS-EN 455-serien» spesifiserer krav til og prøving av hanskers fysiske egenskaper til medisinsk bruk. Det finnes ingen standard som stiller krav til medisinske hanskers gjennomtrengelighet, men noen medisinske hansker er også testet i forhold til standard EN 374.

Det er ikke nødvendig for arbeidsgiver å skaffe seg de ulike standardene. 

Er du spesielt interessert og ønsker å kjøpe standardene, får du disse hos Norsk Standardiseringsforbund (standard.no).

Medisinske hansker inngår som medisinsk utstyr. Medisinske hansker og deles inn i to hovedkategorier:

  • ikke-sterile hansker
  • sterile hansker

Noen av de ikke-sterile medisinske hansketypene brukes også som personlig verneutstyr. 

Vernehansker inngår som personlig verneutstyr (PVU), og deles inn i tre kategorier, basert på type og hvilken risiko hanskene skal beskytte mot:

  • PVU - kategori I: Lav risiko for helseskade. Hansker i enkel utførelse, f.eks. hagehansker. Kan testes og godkjennes av produsent. Merkes CE. Emballasjen skal opplyse om at hansken beskytter kun mot minimal risiko.
  • PVU – kategori II: Middels risiko for helseskade, f.eks. mekanisk risiko, slitasje og kutt. Testes og sertifiseres av et testinstitutt. Merkes CE og symbol, eventuell standard som er benyttet, og beskyttelsesnivå. 
  • For PVU – kategori III: Høy risiko for helseskade som kan gi varige skader eller føre til død, f.eks. skader fra kjemikalier. Sertifiseres av et godkjent institutt. Produsent underlegges kvalitetskontroll. CE merkingen skal ledsages av et 4-sifret identifikasjonsnummer til det meldte samsvarsvurderingsorganet (som på engelsk heter Notified Bodies (NB)). I tillegg skal merkingen inneholde EN-standarden som eventuelt er benyttet, og beskyttelsesnivå som for eksempel klasseinndelingen av vernehansker mot kjemikalier opp mot gjennomtrengningstiden. Se tabell 1 i hansker som beskytter mot kjemikalier.

EU-samsvarserklæring

Produsenten skal fremskaffe EU-samsvarserklæring sammen med personlig verneutstyr (PVU) i form av internettadressen der du kan laste erklæringen ned. 

Hvis ikke samsvarserklæringen er tilgjengelig med nettadresse, skal den være lagt ved bruksanvisningen. Bruksanvisningen og eventuelle merkinger skal være på norsk språk, og være tydelig, forståelig og leselig.

Hva betyr de ulike symbolene (piktogrammene) på vernehanskene?

Beskyttelse mot kjemikalier 

Piktogram som viser symbol for beskyttelse mot kjemikalier

Beskyttelse mot mikroorganismer

Piktogram som viser symbol for beskyttelse mot mikroorganismer

Beskyttelse mot mekanisk skade

Piktogram som viser beskyttelse mot mekanisk skade

Beskyttelse mot kutt og stikk 

Piktorgram som viser symbol for beskyttelse av kutt og stikkskader

Beskyttelse mot varme og ild

Beskytter mot varme men uten ild

Piktorgram som viser symbol som beskytter mot varme, men uten ild

Beskyttelsesutstyr for brannvesen 

Piktorgram som viser beskyttelsesutstyr for brannvesen

Beskyttelse mot kulde

Piktogram som viser beskyttelse mot kulde

Beskyttelse mot statisk elektrisitet

Piktogram som viser symbol for beskyttelse mot statisk elektrisitet

Beskyttelse mot ioniserende stråling 

Piktogram som viser symbol for beskyttelse mot ioiserende stråling

Beskyttelse mot radioaktiv forurensing

Piktogram som viser symbol for beskyttelse mot radioaktiv forurensing

Hansker som beskytter mot ulike eksponeringer

Vått arbeid er arbeid som gjør at hendene store deler av arbeidsdagen er våte eller fuktige enten direkte på grunn av kontakt med vann, på grunn av tette hansker eller ved behov for hyppig håndvask. 

Mange har mye vått arbeid, for eksempel

  • frisører 
  • renholdere 
  • helsearbeidere 
  • barnehageansatte 
  • mekanikere 
  • bygningsarbeidere  
  • personer som arbeider på kjøkken eller kantiner 
  • slakteriarbeidere og andre innenfor nærings- og nytelsesmiddelindustrien
  • personer som arbeider innen landbruk 

Helseeffekt ved hudkontakt

Jobber du mye med vått arbeid, kan du få håndeksem.

Skademekanisme

Vannet i seg selv er en irritant som kan endre huden, slik at huden er mer sårbar mot påvirkning fra

  • vaskemidler
  • metaller (krom og nikkel)
  • kjemikalier (f.eks. formaldehyd, epoksy, isocyanater, hårfargemidler) 
  • hanskemateriale (spesielt lateks)

Mekanisk påvirkning og friksjon, vanntemperatur og personens sårbarhet for eksem er også forhold som har betydning. 

Valg av hansker

Velg vanntett hanske i et materiale som også beskytter mot andre relevante skadelige faktorer.

Smitte er inntrengning av mikroorganismer (bakterie, virus, sopp, parasitt og liknende) i en person, eller på et nytt sted i personen som fra før er bærer av smittestoffet. Med smitte tenker vi her på smitte som skjer via berøring (kontaktsmitte), og ikke smitte som skjer gjennom luft. 

Mange arbeidstakere jobber med smitte, for eksempel

  • helsearbeidere  
  • renholdere 
  • renovasjonsarbeidere  
  • bønder
  • veterinærer
  • arbeidstakere i nødetatene 

Helseeffekt ved hudkontakt

Blir du smittet gjennom hudkontakt, kan du få infeksjonssykdom.  

Skademekanisme

Du kan overføre smitte fra smitteførende person eller smittet gjenstand til en annen person etter berøring. Du kan overføre smitten på egne hender til egen munn, nese, øyne og andre steder (kontaktsmitte).

Valg av hansker

Engangshansker av nitril eller lateks gir god beskyttelse mot gjennomtrenging av mikroorganismer. De er anbefalet som førstevalg i situasjoner hvor det er kontakt med biologiske væsker og forurenset utstyr. Kombiner hanskebruk håndhygiene før og etter bruk for å redusere risikoen for kryssforurensning.

Definisjon av kjemikalier

Kjemikalier er grunnstoffer og stoffblandinger, i naturlig tilstand eller industrielt fremstilt, ved enhver arbeidsoperasjon. Det er uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller tilgjengelig på markedet. Midler til rengjøring og desinfeksjon, epoksy, herdeplast, løsemidler og drivstoff også er kjemikalier.

Svært mange kommer borti kjemikalier på jobb, for eksempel:

  • industriarbeidere 
  • renholdere 
  • renovasjonsarbeidere  
  • helsearbeidere  
  • bønder
  • veterinærer
  • frisører 
  • mekanikere 
  • bygningsarbeidere  
  • personer som arbeider på kjøkken eller kantiner 

Helseeffekt ved hudkontakt

Er dere i kontakt med kjemikalier, kan dere få håndeksem, forgiftning, kreft og annet.

Valg av hansker

Når dere håndterer kjemikalier, skal dere bruke egnede hansker.

Kjemikaliehansker finnes i ulike utgaver og er laget av en rekke forskjellige materialer. De ulike materialene har varierende evne til å motstå ulike kjemikalier. Det er derfor viktig å velge hansker av rett materiale, slik at kjemikaliene ikke trenger igjennom hansken.

Skift hansker i god tid før gjennombruddstiden for kjemikaliet overstiger på den enkelte hansken. 

Er det fare for stikk og kjemikalieeksponering, kan dere bruke doble hansker.

Tabell 1. Klasseinndeling av vernehansker mot kjemikalier opp mot gjennomtrengningstiden 
Klasse 1 Gjennomtrengningstid for testkjemikaliet
1 Over 10 minutt
2 Over 30 minutt
3 Over 1 time
4 Over 2 timer
5 Over 4 timer
6 Over 8 timer

Jo høyere klasse, jo lenger tid tar det for kjemikaliet å trenge igjennom hanskematerialet.

Klasseinndelingen skal stå på selve hansken eller på emballasjen. Hansker som ikke er merket på denne måten, skal ikke brukes i arbeid med kjemikalier. Selv om hansken har symbolet (piktogrammet) for det du ønsker å beskytte mot, og tilhører en «høy klasse», må dere kontrollere om hansken er laget av et materiale som egner seg. Husk at produsentens data gjelder rene kjemikalier, ikke blandinger. 

Kjemiske stoffer og stoffblandinger  

Noen stoffer og stoffblandinger kan skade huden eller nå inn i kroppen via huden eller luftveiene. Fareetiketten og sikkerhetsdatabladet kan fortelle deg om dette. I sikkerhetsdatabladet punk 8.2 står det hvilken hansketype som er anbefalt å bruke. Den skal skal inneholde detaljerte opplysninger om

  • riktig hansketype og hanskemateriale som skal brukes ved håndtering av kjemikaliet
  • hanskematerialets type og tykkelse
  • gjennombruddstiden

Dersom hansken ikke har slik informasjon, skal dere kontakte kjemikalieleverandøren. Dette frigjør ikke arbeidsgiveren fra å risikovurdere hansken og dens egenskaper opp mot arbeidsoppgavene dere skal gjøre.

Stoffblandinger som oppstår i arbeidsprosesser og naturlige forbindelser 

Ikke alle skadelige forbindelser kommer i merkede beholdere. Stoffblandinger kan genereres under arbeidsprosesser (f.eks. trestøv fra sliping, loddedamp og eksos). Husk at håndtering av noen naturlige forbindelser som for eksempel mat og blomster og vann eller vått arbeid også kan forårsake hudproblemer. Hvis du er usikker på om forbindelsen  du håndterer er skadelig, kan du for eksempel få hjelp fra leverandøren, bransjeorganisasjonen din, Giftinformasjonen, EUs databaser over kjemikalier og NIOSH håndbok til kjemisk risiko.

Hanskeprodusenter produserer vanligvis kart for å vise hvor godt hanskene deres fungerer mot forskjellige stoffer. Tre begreper bør du kjenne til: 

  • Gjennombruddstid er den tiden et stoff tar å trenge gjennom hanskematerialet og nå innsiden uten å gå gjennom hull eller porer.  
  • Gjennomtrengningshastighet (permeation rate) er mengden som deretter gjennomtrenger materialet. Jo høyere verdi, jo mer av kjemikaliet vil bevege seg gjennom hansken. Velg hansker med lav verdi. 
  • Nedbrytning - noen kjemikalier kan ødelegge hanskematerialet, som gjør at materialet blir hardere, mykere eller sveller. Nedbrytning indikerer forringelsen av hanskematerialet ved kontakt med et bestemt kjemikalie. Velg hansker med utmerket eller god vurdering av nedbrytning.

Mange kjemikalier trenger gjennom hansken uten at det synes på hansken. Kjemikaliet kan fortsette å arbeide seg gjennom hansken selv etter en kort, avbrutt første kontakt mellom hanske og kjemikalie. Ikke alle kjemikalier har varslingsegenskaper ved hudkontakt, som vil si at du merker kontakten på huden.

Gjennombruddstiden gjelder enkeltstoff. Dersom du som regel håndterer stoffblandinger, kan gjennomtrengingen skje raskere enn det står for hanskematerialet. Gjennombruddstiden er målt til 250C, men vil minke ved høyere temperatur.

Når du bruker hanskene, vil de få kroppstemperatur (35–370C) og gjennomtrengingen vil da skje raskere. Det er altså gode grunner til at hansken må skiftes i god tid før angitt gjennombruddstid. 

Arbeidsgiver har ansvar for å vurdere test-dataene på hansken opp mot de kjemikaliene som dere bruker, og skal avgjøre hvor lenge dere skal bruke hanskene til den aktuelle oppgaven i hver enkelt situasjon.

Noen hansker beskytter mot cytostatika (kjemikalier).

Hva er cytostatika?

Cytostatika (kjemoterapi og cellegift) er legemidler som brukes for å behandle kreftsykdommer.  ATC-gruppene L01A-L01XA og L01XX klassifiseres som cytostatika. 

I arbeidslivet blir cytostatika brukt av

  • arbeidstakere hos legemiddelprodusenter 
  • helsearbeidere 
  • veterinærer
  • renholdere

Hvordan påvirker cytostatika?

Personer som håndterer cytostatika kan for eksempel få

  • kreft
  • fosterskader
  • forstyrrelser i menstruasjonssyklus
  • tidlig abort

Skademekanisme

Mutagene, teratogene og eller karsinogene effekter hos mennesker og eller forsøksdyr når det ikke har vært beskyttende tiltak. 

Valg av hansker

Ved tilberedning og håndtering av cytostatika skal dere bruke egnede hansker, helst doble (i tillegg til armbeskyttere, stellefrakk, maske og skoovertrekk). Hanskene må være godkjent etter EN 374. Nitrilhansker eller neoprenhansker testet for kjemikalier og cytostatika er anbefalt. 

  • Før dere kjøper inn hansker, sjekk med den enkelte produsent eller leverandør med kompetanse på hansker til medisinsk bruk om hvilke kjemikalier hansken er testet på. Da får dere vite gjennombruddstiden for cytostatika på den enkelte hanske. Sjekk også hvilke hansker som gir best taktil følelse og fingerfølsomhet.  
  • Enkel hanske med tilstrekkelig gjennombruddstid skal i prinsippet være godt nok, med mindre det er risiko for perforering av hansken eller søl av cytostatika.
  • Doble hansker anbefales ved arbeid med risiko for perforering eller søl av cytostatika på utstyr og flater.
  • Skift hansker umiddelbart hvis det går hull i hansken eller etter at  dere har tørket opp synlig søl av cytostatika.   
  • Skift hansker minst hvert 15–20 minutt og i god tid før gjennombruddstiden for cytostatika går ut på den enkelte hanske.  

Informasjon og opplæring av arbeidstakere i hanskebruk

Arbeidsgiver skal gå gjennom bruken av hansker med jevne mellomrom og få tilbakemeldinger fra arbeidstakerne. Slik kan dere bidra til å kontrollere at hanskene fungerer som de skal. Heng opp informasjonsplakater på strategiske steder. 

Arbeidsgiver skal gi arbeidstakerne opplæring i

  • hvilke hansker som de skal bruke til hvilke arbeidsoppgaver  
  • hvordan de skal bruke hanskene for å gi beskyttelse  
  • hvor ofte de skal bytte hanskene
  • at engangshansker er til engangsbruk og de skal kaste dem etter bruk  
  • at de skal skylle og tørke gjenbrukbare hansker tørkes før lagring  om det er mulig
  • hvordan de skal forebygge og håndtere hudplager på hendene
  • Bruk hansker ved for eksempel vått arbeid, arbeid med smitterisiko og kjemikaliebruk på jobb og i fritiden. 
  • Ruller arbeidsoppgaver som krever og ikke krever hanskebruk hvis det er mulig. 
  • Bruk hansker så lang tid det er nødvendig, men så kort tid som mulig. 
  • Hanskene skal være rene og tørre, og engangshansker skal være nye. 
  • Hanskene har begrenset effekt og levetid. Bytt hansker jevne mellomrom.  
  • Sjekk produsentinformasjon og sikkerhetsdatabladet for kjemikalier.
  • Engangshansker er til engangsbruk. Kast dem i søpla etter bruk. 
  • Gjenbrukbare hansker er til flergangsbruk. Vedlikehold og kontroll av hanskene er viktig.
    • Kast hansker som er i ferd med å gå i stykker.  
    • Rengjør og eventuelt desinfiser og tørk gjenbrukbare hansker etter bruk. 
    • Kast kjemikaliehansker som er nær gjennombruddstiden. 
  • Bruk av hansker erstatter ikke andre smitteforebyggende tiltak.  
  • Sørg for god håndhygiene før og etter at hanskebruk. Tørk hendene godt, også mellom fingrene.
  • Bruk uparfymert fet krem på hele hånden morgen, etter vått arbeid,  i pauser, etter jobb og på kvelden. 
  • Bruk ikke ringer og armbånd på jobb om du bruker hansker.
  • Bruk bomullshansker under beskyttelseshanskene.
  • Bruk ikke hansker som kan bli fanget i bevegelige deler eller i maskiner.

Plakat med råd ved bruk av engangshansker (stami.no)

Plakat med råd dere tar av og på rene hansker (fhi.no)