Inneklima og luftkvalitet på arbeidsplassen

Inneklima har stor betydning for trivsel, helse og produktivitet, spesielt på grunn av våre klimatiske forhold i Norge som gjør at vi i gjennomsnitt oppholder oss omkring 90 prosent av tiden innendørs. Hva er kravene til inneklima og luftkvalitet på arbeidsplassen? Hvilke inneklimafaktorer og normer bør inneklima og ventilasjonssystemer være basert på?

Innemiljø og inneklima – definisjoner (WHO)

Innemiljøets «syv søstre»:

  1. Atmosfærisk miljø. Gasser/damper, lukter og partikler vi puster inn. For eksempel: bakterier, pollen, muggsoppsporer, husstøvmidd, rengjøringsmidler, lim og stekeos. 
  2. Termisk miljø. Romluftstemperatur, omgivende flaters temperatur, luftfuktighet, lufthastighet og opplevd trekk. Aktivitetsnivå og påkledning. 
  3. Aktinisk miljø. Naturlig lys/elektrisk belysning. Lysstyrke, blending, reflekser. Radongass fra grunnen og elektriske og magnetiske felt, stråling.
  4. Akustisk miljø. Lyd og lydoppfattelse; støy og vibrasjoner. Lydoverføring og etterklang. 
  5. Mekanisk miljø. Ergonomi, sittestilling og utforming av arbeidsplassen, sklisikkerhet, påvirkning fra de fysiske omgivelser. 
  6. Psykososialt arbeidsmiljø. Mellommenneskelige forhold og sosialt miljø.
  7. Estetisk miljø. Er det pent/stygt og kan omfatte alle sanser, men vanligvis mest synsinntrykk.

Innemiljø omfatter faktorene 1-7, og inneklima omfatter faktorene 1-5.

På sidene om inneklima og luftkvalitet fokuserer vi på faktorene 1 og 2.

Inneklima

Vi skiller på behov for ventilasjon i arbeidslokaler med ikke-forurensende aktivitet som kontor, skoler, barnehager og liknende, og behov for ventilasjon for å redusere forurensinger i arbeidslokaler der det forekommer spesifikke forurensende prosesser som i industri, verksted, bakerier og liknende.

Arbeidstilsynets samtykke og dokumentasjon av ventilasjon og inneklima

Ventilasjon på arbeidsplassen

Ventilasjon ved forurensninger og bruk av kjemikalier på arbeidsplassen

Når inneklimaet ikke er forsvarlig

Ta opp problemet med arbeidsgiver, gjerne via verneombudet eller arbeidsmiljøutvalget. Dere kan også kontakte bedriftshelsetjenesten, dersom virksomheten er tilknyttet en slik ordning.

Hvis dere ikke når frem internt i virksomheten og problemene vedvarer, kan dere kontakte Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet kan pålegge arbeidsgiver og/eller utleier av arbeidslokalene å iverksette tiltak for å bedre inneklimaet.

Inneklimaet har innvirkning på helse, trivsel og arbeidsevne

Både feltstudier og eksperimentelle studier har vist at ventilasjon, luftkvalitet og termiske forhold er viktig både for helse, trivsel, arbeidsevne og læring. Et dårlig inneklima kan bidra til sykdom og plager hos mange mennesker, både friske og mer sårbare med astma eller allergier.

For eksempel vil ventilasjonen i klasserom som er lavere enn anbefalt, slik at CO2 nivået stiger over 1000 ppm, føre til overhyppighet av tørrhoste, snue og nesetetthet sammenlignet med klasserom der CO2 er lavere enn 1000 ppm. Redusert ventilasjon og økt forurensning i rommene, bl.a. fra tepper og utånding, reduserer arbeidstakt og øker feilhandlinger.

For høy og for lav temperatur vil redusere konsentrasjon og arbeidsevne. Lufttemperaturen bør ikke overstige 22 °C i oppvarmingssesongen. Selv en liten økning over dette har negativ effekt på kontorarbeid. Dersom det blir for varmt vil inneklimaet lettere oppleves bedre ved å senke temperaturen (termisk kontroll) enn ved å øke ventilasjonen. Om sommeren derimot kan økte lufthastigheter (gjennomtrekk eller bordvifter) bidra til bedre termiske forhold når det blir for varmt.

Luftforurensning som tobakksrøyk, ozon, svoveldioksid og nitrogensoksider, støv og forurensning fra fuktproblemer øker risiko for og alvorlighet av plager, irritasjon og allergi i luftveiene. Allergi og overfølsomhet i luftveiene forekommer hyppigere enn gjennomsnittet i fuktskadede hus.

Årsaksforhold

Det er vanskelig å kvantifisere betydningen av ulike påvirkninger, men vi vet at inneluften har betydning for helse. Dette må sees på bakgrunn av at vi oppholder oss ca 90 % av tiden innendørs, og at inneluft vanligvis er vesentlig mer forurenset enn uteluft med unntak for steder med mye eksos, røyk og veistøv.

Det er den samlede effekten av en rekke faktorer som er årsaken til problemene. Samvirking mellom svært mange forurensninger i lav konsentrasjon, høy temperatur, fuktskader og andre følger av høy fuktighet ser ut til å forsterke irritasjon av slimhinner i øyne og luftveier og andre skadelige effekter. De mange klagene over inneklimaproblemer i kontorbygg uten dominerende forurensningskilder ser ut til å bekrefte det.

Bedre isolasjon og tetting av hus gjør det nødvendig med kontrollert ventilasjon for å unngå opphopning av uønskede forurensninger og fuktighet inne.

Godt inneklima lønner seg

Godt inneklima lønner seg. Årsakene til inneklimaproblemer er oftest feil ved bygning, drift, bruk eller vedlikehold.

Inneklimafaktorer

Luftkvalitet

Inneluft kan inneholde svært mange forskjellige forurensningskomponenter. Som regel er konsentrasjonen av hver enkelt komponent lav i forhold til de normene som er satt av Arbeidstilsynet for luft i industrimiljø. Mange av stoffene kan imidlertid ha samvirkende effekt slik at virkningen blir sterkere enn det konsentrasjonen av de enkelte komponentene og summen av dem skulle tilsi. Dette gjelder spesielt for slimhinneirritasjon (opplevelse av tørr luft) og luktinntrykk.

Folkehelseinstituttet (fhi.no) gir anbefalte normer for noen av de vanlige forekommende stoffene i ikke-industrielle miljø. Disse vil også bli tillagt vekt ved Arbeidstilsynets vurderinger i slike miljø.

Det store antallet forurensningskomponenter gjør det vanskelig å fastslå gjennom målinger om luftkvaliteten er tilfredsstillende. Målinger av de enkelte stoffene som det er gitt tiltaks- og grenseverdier for, kan imidlertid gi en indikasjon på problemer med luftkvaliteten.

Hvordan forholde seg til byggematerialer?

Bygning og inventar bidrar med en vesentlig del av de forurensningene vi finner i inneluften. Det arbeides med å utvikle grunnlag for produktinformasjon. Brukere og planleggere må basere seg i hovedsak på erfaringer og informasjon fra produsent. Luktavgivelse er et grunnlag for vurdering, og man bør være varsom med å benytte materialer som gir mye lukt.

Byggteknisk forskrift (TEK 17) § 3-1 og § 13-1 setter krav til dokumentasjon av egenskaper og til valg av byggevarer. Det er vedtatt en ny europeisk byggevareforordning (305/2011/EEC), som vil erstatte det tidligere byggevaredirektiv (89/106/EEC). Forordningen ble endelig vedtatt 9. mars 2011, og publisert i EF-tidende 4. april 2011.

Anvisningen «421.522 Emisjoner fra byggevarer. Anbefalte grenseverdier» som er en del av Byggforskserien fra SINTEF, gir veiledning om valg og vurdering av materialer.

Termisk inneklima

Termisk klima omhandler normalt to ulike forhold:

  • termisk komfort – generell varmebalanse
  • lokal termisk komfort – trekk, varme, kulde mot hele eller deler av kroppen

Hva vi opplever som akseptabelt inneklima vil avhenge av fysisk aktivitet og påkledning. Ved å variere fra lette sommerklær til vanlige innendørs vinterklær kan vi tilpasse oss 4–5 °C temperaturvariasjon. Dersom klærne også skal gi fysisk beskyttelse, eller det er krav om uniform, kan tilpasningsmuligheten innskrenkes.

Forskning har vist at både for høy og for lav temperatur øker antall feilhandlinger og ulykker. Det er også fastslått at høy temperatur reduserer våkenhet og arbeidsevne. For høy temperatur vil dermed kunne medføre økte utgifter for virksomheten i form av redusert ytelse, økt sykefravær og flere arbeidsulykker. Høy lufttemperatur i oppvarmingssesongen øker dessuten slimhinnenes reaksjon på luftforurensning (opplevelse av tørr luft).

Fagmiljøene anbefaler at lufttemperaturen så langt mulig holdes under 22 °C når det er oppvarmingsbehov. Individuell reguleringsmulighet må tilstrebes.

Arbeidstilsynet benytter følgende verdier for operativ temperatur ved vurderinger (nedre grense på 10 °C i tabellen gjelder uten fingerbeskyttelse)
  Lett arbeid Middels tungt arbeid Tungt arbeid
Temperatur °C 19–26 16–26 10–26

I tillegg vil følgende standarder bli lagt til grunn for kontorer og yrkesbygg med forholdsvis lett fysisk arbeid:

  • NS-EN 16798-1:2019 «Bygningers energiytelse Ventilasjon i bygninger Del 1: Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse inkludert inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk» (Modul M1-6)
  • NS-EN 16798-3:2017 «Bygningers energiytelse Ventilasjon i bygninger Del 3: Yrkesbygninger — Ytelseskrav for ventilasjons- og romklimatiseringssystemer» (Modul M5-1, M5-4)

Internasjonalt arbeides det med utvikling og implementering av såkalte adaptive standarder der det gis rom for høyere temperaturer om sommeren og lavere om vinteren basert på menneskers evne til å tilpasse seg til årstidene både fysiologisk og med bekledning.

Avvik fra normene

Med unntak for situasjoner der det er feil ved anlegg eller andre driftsforstyrrelser bør de laveste grensene alltid kunne holdes.

Overskridelser av den høyeste grensen bør man kunne akseptere i varme sommerperioder ved utelufttemperatur over 22 °C. Overskridelsen bør ikke utgjøre mer enn 50 timer pr. år i brukstiden til lokalene (konfigurer meteorologisk statistiske data for maksimaltemperaturer).
Når lufttemperatur overskrider 35 °C, bør stansing vurderes ut fra akutt helserisiko.

Hva påvirker temperaturopplevelsen?

Lufttemperatur

Lufttemperaturen har stor betydning for opplevelse av varme og kulde.

Omgivelsenes temperatur

Omgivende flaters temperatur kan bidra til avkjøling eller oppvarming. Eksempler er kalde vinduer og vegger, lyskilder, kontormaskiner og solinnstråling gjennom vinduer. Termisk stråling kan også benyttes for oppvarming og kjøling ved strålevarmekilder, radiatorer og kjølepaneler i taket.

Operativ temperatur

Samlet virkning av termisk stråling og lufttemperatur benevnes operativ temperatur og kan tilnærmet måles med globetermometer.

Temperaturvariasjon

Temperaturforskjell over 3–4 °C mellom føtter og hode gir ubehag, likeså daglig eller periodisk temperaturvariasjon utover ca. 4 °C.

Temperatur - varme og kulde på arbeidsplassen