Arbeid med korn og høy, jord og planter (sopp)

Når du jobber med korn og høy, jord eller planteproduksjon kan du utsettes for sykdom. Arbeidstakere skal vernes mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp mm.) på arbeidsplassen. 

Arbeid med korn og høy

Ved arbeid med korn og høy kan man utsettes for store mengder støv som kan inneholde høye konsentrasjoner av soppsporer, spesielt dersom kornet og høyet har vært fuktig. De som jobber innen landbruket er særlig eksponert.

Aktuelle sopparter er blant annet Aspergillus, og bakteriearter i actinomycesgruppen.

  • Aspergillus fumigatus er klassifisert i smitterisikogruppe 2 med anmerkning A: kan forårsake allergiske reaksjoner.
  • Actinomyces er klassifisert i smitterisikogruppe 2

Forstøving av slikt biologiske materiale i lufta betegnes som bioaerosoler. Bioaerosoler er mikroskopiske luftbårne partikler (aerosoler) med biologisk opprinnelse. I tillegg til å fremkalle sykdom, kan bioaerosoler i seg selv virke irriterende på hud, øyne og slimhinner.

Risiko

Innånding av store mengder soppsporer kan gi en allergisk reaksjon i lungene som kalles «farmer's lung». Symptomene er influensalignende med tørrhoste, hodepine, feber, frysninger, smerter i muskler og ledd og eventuelt tung pust. Reaksjonen kommer vanligvis fire til åtte timer etter eksponering og skyldes en akutt, forbigående betennelsesreaksjon i lungeblærene (allergisk alveolitt, ODTS). Feberreaksjonen er som oftest over til neste dag.

Ved gjentatt eksponering kan arbeidstakeren utvikle en mer varig tilstand som ligner lungebetennelse, med tretthet og vekttap, og i enkelte tilfeller lungefibrose. 

Tiltak

Det viktigste tiltaket er å begrense kontakt med smittekilden og verne seg mot eksponering. Dersom det er mistanke om soppsporer i luften skal man bruke åndedrettsvern (støvfilter P2 eller overtykksmaske).

Arbeid med jord

Dersom en arbeider med jord og har sår på hendene, eller stikker seg på en gjenstand som er forurenset med jord, kan en få stivkrampesmitte. Dyrebitt kan også gi slik smitte. Ansatte i landbruk er særlig utsatt.

Kilde til eksponering er i hovedsak bakterier som kan finnes i jorda:

  • Clostridium tetani finnes først og fremst i jord, men kan også finnes i spytt og avføring fra dyr som snuser og graver i jorden.
  • Clostridium tetani er klassifisert i smitterisikogruppe 2 med anmerkningene T,V (T: toksindannende, kan forårsake toksiske reaksjoner, V: effektiv vaksine finnes).

Risiko

Stivkrampebakterien skiller ut giftstoffer som gir smertefulle kramper i kroppens muskler, og kan være dødelig. På grunn av det norske vaksinasjonsprogrammet er infeksjonssykdommen svært sjelden her i landet. Dersom det er mer enn ti år siden siste stivkrampevaksine, er man dårligere beskyttet mot infeksjonssykdommen.

Tiltak

De som jobber med jord eller dyr bør vaksineres regelmessig (minimum hvert tiende år) for å opprettholde god beskyttelse mot stivkrampesmitte. Grundig rensing og rask behandling av sår er viktig for å forebygge infeksjoner.

Arbeid med planteproduksjon - sopp

De som arbeider med produksjon av sopp, for eksempel champignon eller østerssopp, kan utsettes for høye konsentrasjoner av soppsporer, spesielt når soppen plukkes. Soppen dyrkes ofte på kompost, og denne kan inneholde mikroskopiske sopper som også kan avgi sporer.

Hvilke biologiske faktorer man eksponeres for avhenger av hvilken sopp som dyrkes. De vanligste er champignonsporer og østerssoppsporer. Actinomyces sporer kan forekomme i kompost.

  • Actinomyces er klassifisert i smitterisikogruppe 2.
  • Champignonsporer og østerssoppsporer er ikke klassifisert.

Risiko

Innånding av soppsporer kan gi "mushroom picker's lung" med influensaliknende symptomer som tørrhoste, hodepine, feber, frysninger, smerter i muskler og ledd og eventuelt tung pust. Reaksjonen kommer vanligvis fire til åtte timer etter eksponering og skyldes en akutt, forbigående betennelsesreaksjon i lungeblærene (allergisk alveolitt). Feberreaksjonen (inhalasjonsfeber) er som oftest over til neste dag. Ved gjentatt eksponering kan arbeidstakeren utvikle en mer varig lungebetennelseliknende tilstand med tretthet og vekttap, og i enkelte tilfeller lungefibrose.

Tiltak

Soppen bør plukkes tidlig, før den avgir sporer (champignon). Der det er mulig, bør en bruke en sporefattig ("sporefri") soppstamme (østerssopp). Dersom det er mistanke om sporer i luften skal man bruke åndedrettsvern (støvfilter P2 eller overtykksmaske).