Renholdsarbeid og kjemisk påvirkning

Ulike former for renhold

Renhold kan inndeles i tre typer:

• Renhold av alminnelige arbeids- og kontorlokaler hvor det ikke foregår forurensende prosesser eller brukes farlige kjemikalier
• Renhold av lokaler hvor det forekommer arbeid med kjemikalier, forurensende prosesser og utstyr, og hvor renholderne ikke har kunnskap om arbeidet eller arbeidsprosessene som utføres i lokalene
• Rengjøring som utføres som ledd i driften, eksempelvis ved spesielle installasjoner og ved drift av produksjon og prosesser i ulike bransjer. Slikt renhold utføres ofte av personer med særskilt opplæring.

Om renholdsmidler

Renholdsmidler er kjemikalier. Det skilles ofte mellom renholdsmidler som er produsert for vanlig renhold, og spesielle kjemikalier (konsentrerte eller fortynnet) som er produsert for spesielle rengjøringsprosesser.

Ved bruk av rengjøringsmidler bør det velges produkter som ikke avgir irriterende forbindelser til luften. Renholdskjemikalier består ofte av mange ulike komponenter, eksempelvis syrer, alkalier, tensider, desinfeksjonsmidler, løsemidler og mange flere. Det er derfor også store forskjeller i helserisiko knyttet til de ulike renholdskjemikaliene. 

Les mer om arbeid med løsemidler

Det er viktig at man leser bruksanvisningen for de renholdsmidlene man skal benytte, og følger anvisningene. For de fleste farlige kjemikalier skal det i tillegg følge med sikkerhetsdatablad fra leverandøren. Et sikkerhetsdatablad er et skriv som inneholder informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk, bl.a. anvisninger om bruk av personlig verneutstyr. Du skal ikke ta i bruk renholdsmidler før du har lest sikkerhetsdatabladene for disse, kjenner helsefaren og vet hvordan de skal brukes.

Les mer om sikkerhetsdatablad

Sikkerhetsdatabladene skal oppbevares i et stoffkartotek. Arbeidsgiver må sørge for at alle arbeidstakere vet hvordan de får tilgang til stoffkartoteket og hvordan de skal bruke det. 

Les mer om stoffkartotek

Helsefaren med renholdsmidler og kjemikalier

Helsefaren er avhengig av hvilke kjemikalier renholdsmidlet inneholder. Vanlige helseskader av rengjøringsmidler er irritasjon av hud, øyne, slimhinner og luftveier. Sterke rengjøringsmidler kan gi etseskader på hud og i øyne, og kan forårsake alvorlige synsskader. Rengjøringsmidler som inneholder løsemidler kan gi forgiftningssymptomer og varige løsemiddelskader etter lengre tids bruk. I tillegg kan noen rengjøringskjemikalier reagere med kjemikalier i omgivelsene eller med andre rengjøringskjemikalier slik at det dannes giftige gasser.

Renholdere har betydelig større risiko for å utvikle astma og KOLS enn befolkningen for øvrig, og dette kan skyldes innånding av helseskadelige kjemikalier. I tillegg er renholdere særlig utsatt for hudplager. Hudplagene kan skyldes hudkontakt med rengjøringskjemikalier, eller at renholdere ofte utfører det som omtales som «vått arbeid». Vått arbeid vil si at hendene er fuktige i minst to timer per dag. Langvarig hanskebruk fører også til våte hender. Vått arbeid kan medføre tørr hud og eksem med sprekk- og sårdannelser.

Les mer om vått arbeid

Helserisiko knyttet til rengjøringsmidler i sprayform

Bruk av rengjøringsmidler i sprayform har vist seg å gi høy risiko for luftveissykdommer. Dette skyldes at det ved spraying dannes store mengder svært små dråper av rengjøringsmidlet som spres i lufta og lett innåndes. Dråpene (aerosolene) kan holde seg svevende i mange minutter, og de fineste dråpene går lengst ned i lungene eller deponeres i luftveier. Rengjøringsmidler på spray som inneholder ammoniakk, klor og andre desinfeksjonsmidler utgjør en spesiell risiko. Problemene har tiltatt de siste tjue årene.

Unngå rengjøringsmidler i sprayform. De er som oftest helt unødvendige, og gjør renholdere syke. 

Samtidig har det vært en teknologisk utvikling som gjør det mulig å gjøre rent med tørre metoder ved bruk av mikrofiberkluter og uten bruk av rengjøringsmidler. Likevel vet vi at mange renholdere bruker rengjøringsmiddel i sprayform sammen med mikrofiberklutene.

I noen bransjer benyttes ofte høytrykkssprøyte til rengjøring av svært skitne flater. På lignende måte fører dette til tåkedannelse (aerosoler) og dårlig luftkvalitet. Personlig verneutstyr, og åndedrettsvern med frisklufttilførsel er som oftest nødvendig under slike forhold.

Tiltak ved renholdsarbeid

Bruken av kjemikalier til rengjøring bør begrenses så mye som mulig. Det må iverksettes tiltak for å redusere påvirkning av kjemikalier, og andre farer forbundet med bruken av disse.

Bruk tørre metoder

Tørre metoder har god rengjøringseffekt, og ved å fjerne bruk av rengjøringsmidler og vann vil man også redusere risikoen for luftveis- og hudplager blant renholderne. Tørre metoder er også mer effektive for å fjerne støv, noe som resulterer i et bedre inneklima. Begrenset kjemikaliebruk vil også bidra til dette.

Mikrofiberkluter kan rengjøre overflater helt uten bruk av renholdskjemikalier, og de fjerner bakterier dersom de brukes på riktig måte. Ved fjerning av vanskelige flekker og ved rengjøring av toaletter og dusjanlegg kan det være behov for å bruke rengjøringsmidler. Kjemikaliene bør da påføres ved hjelp av spruteflasker eller skum. Spruteflasker har en annen type dyse enn sprayflasker, og gir en konsentrert stråle og større dråper. På denne måten begrenses dannelsen av aerosolene som man puster inn.  

Rengjøring med kjemikalier

I noen tilfeller er det ikke tilstrekkelig å rengjøre med tørre metoder. Da er det viktig å iverksette tiltak slik at de ansatte i minst mulig grad eksponeres for kjemikaliene som brukes.

Rengjøring av støvfylte lokaler

Ved rengjøring i særlig støvfylte lokaler er rengjøringsmetoden avgjørende for hvor mye støv som virvles opp og spres. Bruk av støvsuger av industritype (med HEPA-filter*) i stedet for tørrfeiing er alltid en fordel. Å rengjøre oftere er også et godt tiltak for å minske støveksponeringen, med mindre det brukes mye kjemikalier i arbeidet.