Løsemidler

Løsemidler er stoffer som løser opp andre stoffer og fordamper. Her beskriver vi farene ved arbeid med løsemidler, helsefarer med løsemidler og hvordan helseskader kan unngås.

Hva er løsemidler?

Løsemidler er kjemiske stoffer som løser opp andre stoffer og lett fordamper. Noen løsemidler er farligere enn andre og har ulike egenskaper og virkning. 

Det er evnen til å løse opp andre stoffer og den hurtige fordampingen som gjør løsemidlene så nyttige og praktiske, og samtidig så farlige. Løsemidler som fordamper, forurenser lufta vi puster inn, og blir transportert videre fra lungene til blodet. Gjennom blodet blir løsemidlene transportert til viktige organ i kroppen, særlig hjerne og nervesystem, der de kan gjøre stor skade. Løsemiddelskader kan ikke helbredes.

Ofte opptrer de samme løsemidlene under forskjellige produktnavn og i forskjellige former. At løsemidler finnes i spray, lim, lakk, maling, lynol, tynnere og rensemiddel, er velkjent. Men løsemiddel inngår også i tusenvis av andre ferdigprodukt, produkter som er i bruk praktisk talt overalt.

Hvordan skjer eksponering for løsemidler?

De fleste løsemiddelskadene oppstår i kroppen fordi vi puster inn luft som er forurenset av løsemiddeldamp.

Når du puster inn luft som er forurenset av løsemiddel, går disse gjennom lungene til blodet. Sammen med blodet blir løsemidlene transportert til andre organer og fettvev. Her blir stoffene lagret i lengre eller kortere tid. Løsemidler som lagrer seg i fettvev kan skade viktige organer som hjernen.

Mengde løsemiddel som blir tatt opp gjennom lungene, avhenger delvis av hvor mye løsemiddel du puster inn. Arbeider du hardt, puster du mer, og da blir mer løsemiddel tatt opp gjennom lungene, og opptaket til blodet blir tilsvarende høyt. Mengde løsemiddel som blir tatt opp i blodet, avhenger først og fremst av hvor lett løsemidler blander seg med blod. Dette varierer fra løsemiddel til løsemiddel.

Opptak av løsemiddel kan også skje direkte gjennom huden. Rifter og sår øker opptaket. Løsemidler som kan tas opp gjennom huden er merket med H i listen over grenseverdier.

Les mer om grenseverdier for kjemisk eksponering

Kartlegging, risikovurdering og tiltak

Mange arbeidstakere er i kontakt med løsemidler daglig. Løsemidlene finnes ikke bare i de bransjer som tradisjonelt blir oppfattet som typiske løsemiddelbransjer. Typiske bruksområde er for eksempel rensing, avfetting, malerarbeid, lakkering, rengjøring, trykking, fortynning, liming, impregnering, destillasjon og all mulig form for produksjon. Se  overflatebehandling. 

Det må kartlegges om arbeidstakere i virksomheten kan eksponeres for løsemidler i forbindelse med arbeidet. Se alfabetisk oversikt over de mest vanlige løsemidlene her dersom du er usikker på om det arbeides med løsemiddel på arbeidsplassen din.

Arbeidsgiver skal foreta kartlegging og risikovurdering av arbeidstakernes eksponering av kjemikalier og forurensninger i virksomheten. På grunnlag av risikovurderingen må tiltak for å redusere eksponering iverksettes for å hindre skader av de ulike kjemikaliene og løsemidlene som brukes.

Noen viktige tiltak ved arbeid med løsemidler:

Informasjon om løsemidlene - stoffkartotek og sikkerhetsdatablad

Du bør alltid sjekke sikkerhetsdatabladet til produktet før du tar stoffet i bruk, og når du har behov for opplysningene under bruk av stoffene.

Arbeidsgiver skal etablere stoffkartotek med samling av sikkerhetsdatablad og informasjon om alle kjemikalier som forekommer i virksomheten.

Gode råd til arbeidsgiver

  1. Sett deg inn i løsemiddelproblematikken. Vit hvilke stoffer som er løsemidler, hvor farlige de er, hvordan man kan unngå skader.
  2. Kartlegg bruken av løsemidler i virksomheten og ha oversikt over hvor farlige løsemidler er i bruk.
  3. Sørg for å erstatte farlige løsemiddel med mindre farlige produkter der det er mulig.
  4. Sørg for et stoffkartotek og sikkerhetsdatablad for kjemikaliene (løsemidlene)
  5. Kontroller at løsemidlene er merket på riktig måte
  6. Sørg for forsvarlig behandling av kjemikaliene
  7. Installer mekanisk ventilasjonsanlegg og lokalt avtrekk på arbeidsplassene, og sørg for vedlikehold.
  8. Påse at personlig verneutstyr er i bruk der det er nødvendig.
  9. Gi alle ansatte informasjon om løsemidler og risikoen knyttet til arbeidet med løsemidler.
  10. Sørg for god opplæring i arbeidet og at de ansatte vet hvilke forholdsregler de må ta.
  11. Kontroller at forholdsreglene blir fulgt med jevne mellomrom.

Helseeffekter som følge av løsemidler

Løsemidler er kjemikalier som i verste fall kan gi det vi kaller løsemiddelskader, som er skader på nervesystemet og hjerne. Dette er normalt effekter av høy eksponering over lang tid. Akutte effekter av løsemidler er hodepine, kvalme og uvelhet som går over når eksponeringen opphører. Løsemidlene kan også forårsake skade på hud og slimhinner.

De mest alvorlige skadene som følge av løysemiddelbruk kommer snikende, og utvikler seg over lang tid, gjerne over flere år. At skadene utvikler seg så langsomt, kan gjøre det vanskelig å oppdage dem. Derfor er det viktig at du reagerer ved første tegn til skade/symptom. Av registrerte tilfeller av løsemiddelskader er det skader på hjernen det er flest av. Dette er også de mest alvorlige skadene.

Gode råd til arbeidstaker

  1. Undersøk om du jobber med løsemidler eller ikke, og gjør deg kjent med farene ved å jobbe med løsemidler.
  2. Les informasjonen i sikkerhetsdatabladene slik at du vet hvordan du beskytter deg mot påvirkning av farlige løsemidler (kjemikalier).
  3. Følg etablerte rutiner på arbeidsplassen for hvordan arbeid med kjemikaliene skal foregå på en sikker måte.
  4. Les fare- og sikkerhetsmerking på emballasje.
  5. Bruk personlig verneutstyr når det er nødvendig.
  6. Arbeidsgiver skal sørge for at du har fått informasjon om farer og opplæring i arbeid som medfører påvirkning av kjemikaliene og opplæring i lagring, bruk og vedlikehold av personlig verneutstyr.

Symptomer på eksponering

Første tegn på løsemiddeleksponering ligner tegn på alkoholpåvirkning. Det begynner gjerne med rus, svimmelhet, trøtthet, hodepine og kvalme.

Etter hvert kan tilstanden bli varig, dersom ikke løsemiddelpåvirkningen stopper.

Hukommelse og konsentrasjonsevnene blir svekket. Man blir sløv, trøtt og ofte nedstemt. Hele personligheten kan bli forandret. Svært kraftig engangspåvirkning av løsemidler kan gi i verste fall ende med akutt forgiftning og død.

Reager straks!

Ikke avfei symptomer som bagateller. Ta opp plagene og arbeidsforholdene dine med arbeidsgiver, verneombud, bedriftshelsetjenesten eller legen. Bedre en gang for mye enn en gang for lite.

Oversikt over de vanligste løsemidler

Alfabetisk oversikt over de vanligste løsemidler. Sjekk denne oversikten dersom du er usikker på om du arbeider med løsemiddel. Vær oppmerksom på at lista ikke er uttømmende.