Den innledende vurderingen skal gi svar på om det er mulig at arbeidstakere blir eksponert for helseskadelige kjemikalier.
Denne undersøkelsen er basert på informasjon om hvilke kjemikalier som brukes i virksomheten, hvilke kjemikalier som dannes i prosesser, forholdene på arbeidsplassen, arbeidsoppgavene og eventuelle tidligere målinger fra samme arbeidsplass eller liknende virksomheter. Ut fra denne informasjonen gjøres det en estimering av den mulige eksponeringen.
En modellering av den mulige eksponeringen eller enklere yrkeshygieniske målinger kan også inngå i den innledende vurderingen.
Hensikten med denne vurderingen er å identifisere ulike grupper arbeidstakere:
- Arbeidstakere som er i klar fare for å bli eksponert for kjemikalier i konsentrasjoner over grenseverdi i sitt arbeid.
- Arbeidstakere som er lavt eksponert (ikke fare for overeksponering).
- Arbeidstakere som det kreves nærmere undersøkelser av for å kunne konkludere om de er i fare for helseskadelig eksponering eller ikke.
Den innledende vurderingen følger denne fremgangsmåten:
I denne fasen bør arbeidsgiver ha bistand fra noen med yrkeshygienisk kompetanse, for eksempel en bedriftshelsetjeneste.
Arbeidsgiver bør innhente opplysninger om følgende tema:
Kjemikalier
- Hvilke kjemikalier som forekommer i virksomheten
- Hvilke kjemiske stoffer og stoffblandinger som produseres, importeres eller omsettes i virksomheten
- Hvilke kjemikalier som oppstår i arbeidsprosesser eller fra materialer eller arbeidsutstyr
- Kjemikalienes egenskaper og grenseverdier
- Iboende fare
- Fysikalsk tilstand
- Grenseverdier
Hvordan arbeidet utføres
- Hvilke arbeidsoperasjoner som skal kartlegges
- Organisering av arbeidet
- Antall eksponerte
- Frekvens og varighet av eksponering
- Produksjons- og arbeidsutførelse og variasjoner i dette
- Om arbeidet utføres innendørs eller utendørs
- Organisering av arbeidet
Kilde eller kilder til eksponering
- Kilder til eksponering
- Forurensing fra kilden
- Plassering av kilde
- Faktorer som kan påvirke eksponeringsnivåene som for eksempel:
- Innbygging eller andre tekniske kontrolltiltak
- Ventilasjon – allmennventilasjon, prosesstilpasset avsug med mer
- Endringer i produksjonsmengde og liknende
- Arbeidsbelastning
- Renhold og ryddighet på arbeidsplassen
- Vær og vind
- Årstids- eller sesongvariasjoner
Informasjon fra liknende virksomheter
- Sjekk om det finnes måledata fra tilsvarende virksomheter som kan benyttes?
Den innsamlede informasjonen benyttes til å estimere hvilke eksponeringsnivåer som kan forventes i ulike eksponeringssituasjoner.
For å vurdere denne type informasjon er det utviklet flere enkle metoder for å estimere eksponering. En enkel metode er «10er-regelen».
10er-regelen
Ved hjelp av 10er-regelen kan man anslå hvor mye en forurensing vil fortynnes ved ulike tiltak. Forventet fortynning tar utgangspunkt i metningskonsentrasjonen. Det vil si den maksimale konsentrasjon en gass kan oppnå i luft ved en gitt temperatur og trykk, og er basert på praktisk erfaring. Jo bedre kontrolltiltak, jo mer vil konsentrasjonen i luften reduseres. Dette er beskrevet i tabellen under.
Dette bør ikke betraktes som et absolutt eksponeringsnivå, men som et estimat på eksponering.
| Kontrolltiltak | Forventet fortynning |
|---|---|
| Tank / trangt rom uten ventilasjon | 1/10 av metningskonsentrasjon |
| Dårlig ventilasjon | 1/100 av metningskonsentrasjon |
| God allmennventilasjon (> 6 luftskifter per time) | 1/1000 av metningskonsentrasjon |
| Punktavsug | 1/10000 av metningskonsentrasjon |
| Lukket prosessanlegg | 1/100000 av metningskonsentrasjon |
Metningskonsentrasjon (MK) beregnes basert på kjemikaliets damptrykk med følgende formel:
MK (ppm) = (stoffets damptrykk / atmosfæretrykk) * 1 000 000
Atmosfæretrykket (760 mm Hg) er konstant.
Eksempel 1
Benzen har et damptrykk ved 25 °C på 95,2 mmHg.
Metningskonsentrasjonen (MK) av benzen ved 25 ° C beregnes på følgende måte:
MK Benzen = (95,2 mm Hg / 760 mm Hg) x 1 000 000 = 125 000 ppm benzen.
Hvis benzen ble brukt i et rom med god generell ventilasjon, vil den forventede konsentrasjonen i lufta være 1/1000 av 125 000 ppm = 125 ppm. De fleste yrkeshygienikere som har jobbet med eksponeringsscenarier assosiert med benzen, vet at benzen krever innelukking for å kunne redusere eksponeringen i størrelsesorden til grenseverdi på 1 ppm.
Eksempel 2
Sykloheksan er et kjemisk stoff som brukes i løsningsmidler og maling. Det har et damptrykk på 93,0 mmHg (25 °C), en verdi som kan sammenlignes med benzen. <>MK_sykloheksan = (93,0 mm Hg / 760 mm Hg) x 1 000 000 = 122 368 ppm sykloheksan.
I dette tilfellet vil god generell ventilasjon føre til at konsentrasjonen i lufta vil være 1/1000 av 122 368 ppm = 122 ppm. Dette er under grenseverdien til sykloheksan på 150 ppm.
Det finnes også verktøy for modellering av eksponering basert på fysikalske egenskaper, prosesser, ventilasjonsforhold med mer. Ved svært variable eksponeringsforhold vil en modellering kunne gi en bedre vurdering av mulig eksponering enn ved målinger.
Det finnes flere ulike metoder for å gjøre en slik modellering som for eksempel:
IH tools AIHA
EMKG-Expo-Tool
Der det er eksponering for flere stoffer samtidig, skal det gjøres en samlet vurdering. Les mer om eksponering for flere stoffer samtidig her.
Det kan være nødvendig å underbygge den faglige vurderingen med noen enkle målinger. Dette kan for eksempel gjøres med direktevisende utstyr, eller personbåret eller stasjonært måleutstyr. Slike enkle målinger kan gjennomføres for å vurdere:
- Toppeksponering. Det vil si antatt maksimumeksponering – også kalt «worst case-måling»*.
- Måling av spesifikke arbeidsoperasjoner.
- Måling av forurensninger nær kilden.
*Worst case-prøvetaking: Når den innledende vurderingen viser at det finnes arbeidstakere eller oppgaver som antas å ha høyere eksponering enn vanlig, kan prøvetakingen bli utført for slike situasjoner. Når måleverdien(e) er klart under grenseverdien, kan man anta at eksponeringen til andre arbeidstakere og oppgaver ligger like lavt eller lavere. Målinger med direktevisende instrumenter kan vare nyttige ved identifisering av «worst case-situasjoner».
Ved en innledende vurdering kan det være hensiktsmessig å analysere materialprøver (bulkprøver) for å avklare forekomst av stoffer som er spesielt helsefarlige. Hvis prøvene påviser slike stoffer, må det ofte tas spesielle hensyn når materialet håndteres på arbeidsplassen.
Mest utbredt er undersøkelser av asbest i bygningsmaterialer før sanerings- eller reparasjonsarbeid settes i gang. Et annet eksempel er midler til sandblåsing som ikke skal inneholde mer enn 1 % kvarts (krystallinsk silika).
Ellers kan materialprøver være nødvendige i forbindelse med analyse av enkelte luftprøver som for eksempel oljetåke hvor en oljeprøve benyttes som referanse.
For å avgjøre hva virksomheten bør gjøre videre, må man gjøre noen konklusjoner om funnene etter innsamling av informasjon og estimeringen av eksponeringen. Dette vil utgjøre konklusjonene fra den innledende vurderingen og vil diktere hva virksomheten bør gjøre videre.
| Konklusjon etter den innledende vurderingen | Videre oppfølging |
|---|---|
| Eksponeringen er så lav at den vurderes ikke å ha noen helsemessig betydning*. Ingen endringer forventes. | Avslutt med en rapport. Ny vurdering etter ett år eller etter endring i forholdene som påvirker eksponeringen. |
| Det er ikke mulig å konkludere om grenseverdi kan overskrides eller ikke. Mer informasjon er nødvendig. | Vurder å gjennomfør tiltak for å redusere eksponeringen. Dersom tiltak gjør at man kan anta at eksponeringen er redusert kan man gjøre en ny innledende vurdering. Man kan eventuelt gå videre til forenklet undersøkelse eller detaljert undersøkelse for å få et sikrere resultat på hvor høy eksponeringen er. |
| Eksponering over grenseverdien er sannsynlig eller mistanke om at eksponeringen har gitt eller kan føre til sykdom eller helseplager. | Iverksett tiltak og start en ny innledende vurdering. |
* Med eksponering så lav at den vurderes å ikke ville ha noen helsemessig betydning menes for eksempel
Vurderingen må begrunnes. |
|
Dersom resultatet fra den innledende vurderingen er at det er sannsynlig med eksponering over grenseverdien eller at det er mistanke om at eksponeringen har gitt eller kan føre til helseplager, skal dette følges opp slik:
- Iverksett tiltak for å redusere eksponeringen
- Tiltakene må etterfølges av ny kartlegging, som starter med en ny innledende vurdering.
Dersom resultatet fra den innledende vurderingen viser at man ikke kan konkludere om grenseverdi kan overskrides eller ikke, kan man velge mellom ulike oppfølgingssteg:
- Iverksette tiltak
- Gjøre undersøkelser
Man kan velge å iverksette tiltak for å redusere eksponeringen. Tiltakene må etterfølges av en ny kartlegging, som starter med en ny innledende vurdering.
Dersom det ikke er hensiktsmessig å iverksette tiltak, kan man følge opp den innledende vurderingen med en mer grundig kartlegging for å minske usikkerheten i resultatene.
Man kan da velge å gjennomføre
- en forenklet undersøkelse – minst ressurskrevende, men mer usikre resultater
- en detaljert undersøkelse – mer ressurskrevende, men mindre usikre resultater