§ 26-6. Krav om utstyr for forsvarlig dykking

Arbeidsgiver skal på grunnlag av risikovurderingen stille til rådighet det utstyret som er nødvendig for å kunne gjennomføre dykkeoperasjonen på en fullt forsvarlig måte.
Tilførsel av pustegass skal skje med overflateforsynt dykkerutstyr. Når det er forsvarlig kan det likevel benyttes selvforsynt dykkerutstyr ved redningsdykking og trening i dette, ved fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding, samt ved dykking ned til 18 meters dybde når det etter § 26-11 er anledning til å dykke med dykkerbevis klasse A forutsatt at det er fri vei til overflaten.

Arbeidsgiver er ansvarlig for å velge utstyr som sikrer et fullt forsvarlig arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven§ 4-1. Risikovurderingen jf. § 26-1 er grunnlag for valg av utstyr.

Skal valg av utstyr være reelt, er det en forutsetning at arbeidsgiver har kunnskap om aktuelt utstyr, f.eks. om overflateforsynt utstyr, om arbeidsgiver har anskaffet utstyret og gitt opplæring, samt at utstyret finnes tilgjengelig der det skal dykkes.

Arbeidstilsynet anser dykking uten tilførsel av pustegass, såkalt fridykking, for å være uforsvarlig i arbeidssammenheng. Arbeidstilsynet forutsetter at dykking skjer med utstyr for tilførsel av pusteluft, slik at dykkeren har en reserve hvis det skjer en ulykke.

Ved fridykking er dykkeren utsatt for mange av de samme risikomomentene som ved annen dykking, eksempelvis faren for å sette seg fast. Ved fridykking er dykkerens luftforråd imidlertid svært begrenset, noe som representerer et alvorlig faremoment i tillegg. Det er vanskelig å kompensere for denne risikoen ved ulike sikkerhetstiltak.

Badevakter ved svømmebasseng og badestrender forventes vanligvis å utføre overflateredning og ikke dykking. Slik Arbeidstilsynet ser det, er deres arbeid vanligvis ikke omfattet av regelverket om dykking. Det er ikke  formålet med forskriften å regulere overflateredning og det livreddende arbeidet som badevakter utfører i svømmebasseng og på badestrender.

Se også § 26-36 som stiller krav om at dykkerutstyret skal egne seg for dykkeoperasjonen og være tilpasset formålet.

Til andre ledd:
Hovedregelen er at det skal brukes overflateforsynt pusteutstyr, uavhengig av type arbeid.  

Forskriftsendringen som trådte i kraft den 01.01.2020 stadfester og presiserer det som også tidligere har vært gjeldende rett. Bakgrunnen for bestemmelsen er at overflateforsynt pustegasstilførsel gir et vesentlig høyere sikkerhetsnivå enn bruk av selvforsynte systemer. Det gir en betydelig større sikkerhet for ikke å gå tom for pustegass enn medbrakt flaske på ryggen.

Kravet om overflateforsynt utstyr gjelder både for dykker og for beredskapsdykker.

Selvforsynt utstyr kan unntaksvis benyttes, og vilkårene for dette er nærmere beskrevet i bestemmelsen. Det er 3 hovedtyper av unntak:

  1. Lett og enkel arbeidsdykking ned til 18 meter

Dette unntaket er særlig aktuelt for vitenskapelige dykkere og dykkere som arbeider med film/video. 

Det er ikke tillatt å bruke selvforsynt utstyr på større dybde enn 18 meter.  I tillegg er det en forutsetning at det gjelder lett og enkel dykking, dvs. der det er anledning til å dykke med klasse 
A-bevis.  Ved dykking som forutsetter klasse B-bevis, skal det alltid benyttes overflateforsynt utstyr.  Når det gjelder nærmere beskrivelse av skillet mellom dykking som krever A- eller B-bevis, vises til forskriften § 26-11.

Kravet om at det skal være fri vei til overflaten, innebærer at dykkeren til enhver tid skal ha uhindret adkomst til overflaten i en rett oppadstigende linje.

I tillegg kommer at selvforsynt utstyr bare kan brukes “når det er forsvarlig”, dvs. etter en risikovurdering. Denne skal være skriftlig. Hvis det anses uforsvarlig å dykke med selvforsynt utstyr ned til 18 meter i det aktuelle oppdraget, kan en risikovurdering likevel tilsi at det er forsvarlig å dykke med overflateforsynt utstyr.

  1. Redningsdykking

Det er også gjort unntak fra kravet om overflateforsynt utstyr for redningsdykking og trening i dette. Unntaket gjelder bare ved livreddende dykking, jf. definisjonen av redningsdykker i forskriftens § 1-4 nr. 41. Det skal også ved redningsdykking gjøres en skriftlig vurdering av om bruk av selvforsynt utstyr er forsvarlig.

Annen dykking som for eksempel søk etter antatt omkomne, heving av biler, tiltak for å hindre forurensning o.l. omfattes ikke av unntaket, selv om arbeidet utføres av dykkere i redningstjenestene.

  1. Fritidsdykkeropplæring og fritidsdykkerguiding

Det er gjort unntak fra krav om overflateforsynt dykkerutstyr for disse yrkesgruppene. Forutsetningen er også her at dykking uten overflateforsynt utstyr skal være forsvarlig etter en vurdering knyttet til de forholdene det skal dykkes under.