§ 17-6. Krav til arbeid i høyden

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Det skal særlig sørges for at:
  1. a.
    kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr
  2. b.
    arbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger
  3. c.
    stillaser er stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir påført
  4. d.
    arbeidet der det er mulig utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflate
  5. e.
    atkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høyde
  6. f.
    atkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjon
  7. g.
    forflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for fall
  8. h.
    det monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig, og
  9. i.
    utstyr sikres for å forhindre at gjenstander faller ned og utgjør en fare for andre personer.
Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun være gjennombrutt på adkomststeder med stiger eller trapper. Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave midlertidig er nødvendig å fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.
På steder med spesielle faremomenter som trafikk, strømførende ledninger, rasfare og lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før utstyr for arbeid i høyden monteres og tas i bruk. Arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022).

Valg av arbeidsutstyr for tilkomst til å utføre midlertidig arbeid i høyden bør baseres på en risikovurdering der alle relevante risikofaktorer skal vurderes.

Arbeidet utføres i samsvar med bestemmelsene i kapittel 17 i forskriften her og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §§ 2-1, 7-1 og 10-1. Der det ikke kan etableres kollektive verneinnretninger må personlig verneutstyr benyttes, slik at arbeidet kan utføres fullt forsvarlig, se forskriften her § 17-1.

Arbeidets karakter og varighet vil være bestemmende for valg av arbeidsutstyr for tilkomst og arbeidsplattform. Kollektive vernetiltak, som for eksempel rekkverk, skal prioriteres fremfor personlig verneutstyr, eksempelvis fallsikringsutstyr.

Stillas og lift bør prioriteres fremfor bruk av fallsele og tau. Dersom kollektive verneinnretninger som stillas, rekkverk, nett eller liknende ikke er mulig å etablere, kan det benyttes personlig fallsikringsutstyr for å forhindre fall. Eksempel på slike situasjoner er montering av prefabrikkerte betongelement og takplater.

Alle former for bruk av stillasmateriell til understøttelser, eksempelvis understøttelser ved støping av dekker, bruer o.l. skal beregnes særskilt for de belastningene som konstruksjonen utsettes for der slik bruk ikke fremgår av monteringsveiledningen. Slike konstruksjoner kommer inn under konstruksjonskravene i byggeforskriftene (TEK 10).

Montering av stillaser må nøye planlegges slik at alle arbeider som skal utføres fra stillaset kan utføres på en måte som ivaretar kravene til helse, miljø og sikkerhet for arbeidstakere som skal benytte stillaset som arbeidsplattform. Belastningsklasse velges utfra en kartlegging av hvilket arbeid som skal utføres, og behovet for midlertidig lagring av utstyr og materialer på stillaset.