Forskrift om utførelse av arbeid

Dato	FOR-2024-04-05-574
Departement	Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Publisert	2011-12-28 14:05
Ikrafttredelse	2013-01-01
Siste endret	FOR-2024-04-05-574
Endrer
Rettet
Tittel	Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid)

Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 6. desember 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid, stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1-2, § 1-3 tredje ledd, § 1-4 første ledd, § 1-6, § 2-2, § 3-1 siste ledd, § 3-2 siste ledd, § 4-1 siste ledd, § 4-2 fjerde ledd, § 4-3 femte ledd, § 4-4 siste ledd, § 4-5 sjette og syvende ledd, § 5-5 og § 18-1.
Tilføyd hjemmel: Delegeringsvedtak 29. juni 2021 nr. 2280.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 4 (direktiv 76/769/EØF endret ved direktiv 2003/53/EF og direktiv 1999/77/EF), vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF endret ved direktiv 2006/100/EF, forordning (EF) nr. 1430/2007, forordning (EF) nr. 755/2008, forordning (EF) nr. 279/2009 og forordning (EU) nr. 213/2011), vedlegg XVIII nr. 5 (direktiv 2009/148/EF), nr. 9 (direktiv 89/654/EØF), nr. 10 (direktiv 2009/104/EF), nr. 11 (direktiv 89/656/EØF), nr. 12 (direktiv 90/269/EØF), nr. 13 (direktiv 90/270/EØF), nr. 14a (direktiv 2004/37/EF endret ved direktiv 2014/27/EU og direktiv (EU) 2022/431), nr. 15 (direktiv 2000/54/EF), nr. 16b (direktiv 92/57/EØF), nr. 16c (direktiv 92/58/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16d (direktiv 92/85/EØF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16f (direktiv 92/104/EØF), nr. 16h (direktiv 98/24/EF endret ved direktiv 2014/27/EU), nr. 16ja (direktiv 2002/44/EF), nr. 16jb (direktiv 2003/10/EF), nr. 16jc (direktiv 2013/35/EU), nr. 16je (direktiv 2006/25/EF) og nr. 16jg (direktiv 2010/32/EU).
Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373, 11 jan 2013 nr. 28, 18 juni 2013 nr. 658, 30 des 2013 nr. 1725, 24 feb 2014 nr. 207, 22 des 2014 nr. 1894, 26 juni 2015 nr. 806, 21 juni 2016 nr. 761, 17 nov 2016 nr. 1339, 22 des 2016 nr. 1858, 20 des 2017 nr. 2354, 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019), 20 des 2018 nr. 2185 (i kraft 1 jan 2019), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2020), 6 april 2020 nr. 696, 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020), 2 juli 2020 nr. 1490, 6 april 2020 nr. 696 (i kraft 1 sep 2020), 15 april 2021 nr. 1163, 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022), 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022, som endret ved forskrift 22 des 2021 nr. 3848), 10 jan 2022 nr. 37 (i kraft 15 jan 2022), 11 mars 2022 nr. 374, 10 jan 2022 nr. 37 (i kraft 1 april 2022), 10 mai 2022 nr. 820, 5 des 2023 nr. 1957 (i kraft 1 jan 2024), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024), 18 jan 2024 nr. 84, 5 april 2024 nr. 574.
Rettet 16.04.2021 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming).

Første del: Innledende bestemmelser
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
Forskriften gjelder for utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tekniske krav til arbeidsutstyret.
Forskriften kapittel 2 om stoffkartotek gjelder ikke farlige kjemikalier som føres gjennom landet som transittgods eller som lagres som slikt transittgods i Norge, dersom de ikke er gjenstand for behandling eller bearbeidelse.
Forskriftens kapittel 26 om arbeid under vann eller økt omgivende trykk gjelder ikke:
a.
for tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen er nødvendig for å gjennomføre pålagte politioppgaver
b.
for vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet.
Bestemmelsene i kapittel 26 om dykkerbevis gjelder ikke forskere og helsepersonale som må utføre påkrevd arbeid i trykksatt trykkammer.
Forskriftens § 4-4, § 13-1, § 13-2, § 13-3, § 13-4, § 25-1 og § 27-4 samt kapitlene 5, 17, 20, 24, 26, 28 og 29 gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs og for virksomhet på landanlegg som nevnt i rammeforskriften § 6 bokstav e. Forskriftens § 3-23, § 3-24, § 3-27, § 14-1, § 14-2, § 14-3, § 14-4, § 14-5, § 14-6, § 14-7, og § 14-10, gjelder ikke for petroleumsvirksomhet til havs.
Forskriften gjelder for Svalbard:
a.
unntatt bestemmelsene i § 10-1 til § 10-3 og kapittel 13,
b.
med mindre annet følger av forskrift 18. januar 1993 nr. 33 om kullgruvene på Svalbard.
Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 10 jan 2022 nr. 37 (i kraft 15 jan 2022).
1.
Arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i denne forskriften blir gjennomført.
2.
Forskriftens bestemmelser skal også, der de er relevante, gjennomføres av:
a.
Verneombud og arbeidsmiljøutvalg
b.
Familiebruk i landbruket
c.
Virksomheter som ikke sysselsetter arbeidstakere
-
som bruker arbeidsutstyr
-
som håndterer asbest og asbestholdig materiale i arbeidslivet
-
i bygge- og anleggsvirksomhet
-
i landbruket
-
som utfører arbeid under vann eller økt omgivende trykk
-
som i arbeidet kan bli eksponert for biologiske faktorer, unntatt kravene om føring av register og helseundersøkelse
-
som i arbeidet kan bli eksponert for kjemikalier, unntatt kravene om beredskapsplan, helseundersøkelse, omplassering og krav til register over arbeidstakere eksponert for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly.
3.
Bestemmelsene i kapittel 26 om sikkerhet og helse ved arbeid under vann eller økt omgivende trykk, gjelder ikke:
a.
vernepliktige og militære tjenestemenn i Forsvaret som utfører dykkevirksomhet som militær aktivitet
b.
tjenestemenn i politiets beredskapstropp når dykkingen utøves i tjenesten
c.
forskere og helsepersonell som arbeider i trykkammer.
Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806, 10 mai 2022 nr. 820, 5 april 2024 nr. 574.
I denne forskriften menes med:
1.
arbeidslokaler: rom som virksomheten bruker i forbindelse med arbeidet slik som arbeidsrom, personalrom, atkomstarealer m.m.,
2.
arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger, apparater, installasjoner, verktøy og enhver annen gjenstand som nyttes ved fremstilling av et produkt eller ved utførelse av arbeid,
3.
arbeidsutstyr for løfting av last: en maskin som er konstruert for løfte- og senkeoperasjoner,
4.
asbest: de fibrøse, krystallinske silikatmineralene krysotil (hvit asbest), krokidolitt (blå asbest), amositt (brun asbest), antofyllittasbest, tremolittasbest og aktinolittasbest,
5.
avløpsanlegg: avløpsnett, inkludert pumpestasjon, renseanlegg og utløpsledning,
6.
beredskapsdykker: dykker som er klar til å assistere dykker i vann tilstrekkelig hurtig i en fare- eller nødssituasjon,
7.
bergarbeid: alle former for brytning av berg, inkludert arbeid med kontroll, rensk og sikring av berget. I tillegg omfattes lasting og transport av sprengt stein innenfor arbeidsplassen,
8.
biologisk grenseverdi: Grensen for konsentrasjonen av en gitt agens i et biologisk miljø, dens metabolitt eller en effektindikator
9.
biologiske faktorer: mikroorganismer, inkludert de som har blitt genmodifisert, cellekulturer, humane endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker.
Med mikroorganismer menes: mikrobiologisk enhet, cellulær eller ikke-cellulær, som er i stand til replikasjon eller overførsel av genetisk materiale.
Med cellekultur menes: resultatet av in vitro-dyrking av celler fra flercellede organismer.
10.
bruk av arbeidsutstyr: arbeidsoperasjoner som igangsetting, stans, montering og demontering, transport, bruk, overvåking, ettersyn, reparasjon, vedlikehold, pass og renhold,
11.
dekompresjon: tilbakevending fra forhøyet til normalt trykk,
12.
dykkerklokke: et trykkammer som er konstruert og utstyrt for å transportere dykkere mellom arbeidssted og overflatekammer,
13.
dykkeoperasjon: arbeid ved økt omgivende trykk under vann eller i trykkammer hvor dykkeren tilføres pustegass,
14.
dykkeslange (umbilical): pustegasslange, kommunikasjonskabel og eventuell livline bundet sammen til en enhet,
15.
elektromagnetisk felt: statisk elektrisk, statisk magnetisk og tidsvarierende elektrisk, magnetisk og elektromagnetisk felt med frekvenser opp til 300 GHz,
16.
faresone: ethvert område der det kan være fare for arbeidstakernes sikkerhet på grunn av arbeidets art, herunder ethvert område inne i eller rundt et arbeidsutstyr,
17.
farlige kjemikalier: Kjemikalier som kan utgjøre en fare for arbeidstakers sikkerhet og helse;
-
alle kjemikalier som oppfyller kriteriene for klassifisering etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Dette gjelder enten kjemikaliet er klassifisert i medhold av nevnte forskrift eller ikke. Stoffer som bare er skadelige for det ytre miljø, omfattes ikke av denne forskriften.
-
kjemiske stoffer som det er fastsatt en grenseverdi for,
-
øvrige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.
18.
fibre: partikler med lengde større enn 5 mikrometer, med diameter mindre eller lik 3 mikrometer, og med forholdet lengde:diameter større eller lik 3:1,
19.
forplantningsskade:
-
en skade på forplantningsevnen (reproduksjonstoksisitet) ved at en persons evne til å få friske og velskapte barn er helt eller delvis, varig eller forbigående ødelagt som følge av påvirkninger i arbeidsmiljøet,
-
en skade eller sykdom påført barnet som følge av påvirkninger forut for fødselen eller påvirkninger gjennom morsmelken,
20.
forplantningsskadelig stoff: Stoff eller stoffblanding som oppfyller kriteriene for klassifisering som reproduksjonstoksisk slik det er fastsatt i forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP) jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg I.
21.
forplantningsskadelig stoff uten nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som ikke har et sikkert eksponeringsnivå og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I.
22.
forplantningsskadelig stoff med nedre terskel: Et forplantningsskadelig stoff som har et sikkert eksponeringsnivå, der eksponering under dette nivået ikke innebærer noen risiko for arbeidstakers helse, og som er merket som sådan i forskrift om tiltaks- og grenseverdier vedlegg I.
23.
forsøksdykking: dykkeoperasjoner som utføres som ledd i forsknings- eller utviklingsarbeid hvor dykkeoperasjonen har til hensikt å fremskaffe resultater som gir grunnlag for å belyse påvirkningen på dykkeren eller forsvarligheten av dykkeoperasjoner,
24.
gravearbeid: graving av grøfter, sjakter og andre gravegroper i jordmasser,
25.
grenseverdi: verdien for eksponering som ikke skal overskrides,
26.
hengestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg fritt opphengt i tau,
27.
hånd- og armsignal: bevegelser eller innstillinger av armer eller hender, i kodet form, for å veilede personer som utfører arbeid som kan medføre fare for arbeidstakere,
28.
ikke-koherent optisk stråling: kunstig optisk stråling, unntatt laserstråling,
29.
inneslutning av biologiske faktorer: barrierer som anvendes for å unngå at biologiske faktorer kommer i utilsiktet kontakt med mennesker eller miljø,
30.
ioniserende stråling: røntgenstråling, partikkelstråling, eller stråling fra radioaktivt stoff i bølgelengdeområde 0,01–10 nm,
31.
kjemikalier: grunnstoffer, kjemiske forbindelser eller blandinger av slike, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt eller brukes eller frigjøres, ved enhver arbeidsoperasjon, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Dette gjelder uavhengig av om kjemikaliene er tilgjengelige på markedet eller ikke,
32.
klatrestillas: en mekanisk drevet arbeidsplattform som beveger seg vertikalt i styrte føringer,
33.
klokkeløp i dykking: et klokkeløp er tiden fra klokken kobles fra boligkammeret til klokken igjen kobles til,
34.
kreftfremkallende kjemikalier og prosesser: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kreftfremkallende etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning (EF) nr. 1272/2008 i vedlegg 1. Følgende prosesser, stoffer eller stoffblandinger som frigjøres i prosessene, betraktes også som kreftfremkallende:
-
fremstilling av auramin,
-
arbeid som innebærer eksponering for polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som forekommer i sot, tjære eller bek,
-
arbeid som innebærer eksponering for støv, røyk eller tåke som utvikles under røsting og elektrolytisk raffinering av nikkelråstein,
-
fremstilling av 2-propanol ved sterkt sur prosess,
-
arbeid som medfører eksponering for støv fra harde tresorter,
Ovennevnte opplisting er ikke fullstendig eller til hinder for at andre prosesser kan anses som kreftfremkallende.
35.
kunstig optisk stråling: elektromagnetisk stråling i bølgelengdeområdet 100 nm–1 mm som ikke emitteres fra solen. Det optiske strålingsspekteret inndeles i ultrafiolett stråling, synlig stråling (lys) og infrarød stråling,
Ultrafiolett stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 100 nm–400 nm. Området oppdeles videre i UVA (315–400 nm), UVB (280–315 nm) og UVC (100–280 nm),
Synlig stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 380 nm–780 nm,
Infrarød stråling: optisk stråling i bølgelengdeområde 780 nm–1 mm. Området deles videre i IR-A (780–1400 nm), IR-B (1400–3000 nm) og IR-C (3000nm–1mm),
36.
laser: («light amplification by stimulated emission of radiation» – lysforsterkning ved hjelp av stimulert strålingsemisjon): enhver innretning som kan fås til å produsere eller forsterke elektromagnetisk stråling innenfor bølgelengdeområdet for optisk stråling gjennom prosessen med kontrollert, stimulert emisjon,
37.
laserstråling: optisk stråling fra laser,
38.
løfte- og stablevogn for gods: gaffeltruck og lignende mobilt motordrevet arbeidsutstyr for kombinert løfting, flytting og stabling,
39.
løfteredskap: komponenter eller utstyr som ikke er påmontert maskinen og som gjør det mulig å gripe lasten, og som er plassert enten mellom maskinen og lasten eller på selve lasten, eller som er beregnet til å utgjøre en integrert del av lasten,
40.
masseforflytningsmaskin: en motordrevet maskin som er konstruert for å løfte eller transportere masse, dvs. jord, sand, stein osv., som f.eks. hjullaster, veihøvel, gravemaskin, doser, dumper, skraper, gravelaster,
41.
metningsdykking: dykk som varer så lenge at den maksimale mengde pustegass har løst seg i kroppen,
42.
mobilt arbeidsutstyr: tekniske innretninger som beveger seg på hjul, belter og lignende med eller uten egen framdrift,
43.
mutagene kjemikalier: stoffer eller stoffblandinger som oppfyller kriteriene for klassifisering som kjønnscellemutagen etter forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), jf. forordning vedlegg I.
44.
overflateforsynt dykking: dykkeoperasjon hvor dykker arbeider ved økt omgivende trykk, med pustegasstilførsel fra overflaten,
45.
personlig verneutstyr: alt utstyr inkludert tilbehør til utstyret, som bæres eller holdes av arbeidstaker for å verne arbeidstaker mot en eller flere farer som kan true vedkommendes sikkerhet og helse under arbeidet. Personlig verneutstyr omfatter ikke:
-
alminnelig arbeidstøy og uniformer som ikke spesielt er beregnet til å beskytte arbeidstakernes sikkerhet og helse
-
nødhjelp- og redningsutstyr
-
selvforsvarsutstyr
-
transportabelt utstyr til sporing og lokalisering av farlige og skadelige faktorer
-
personlig verneutstyr som brukes i henhold til krav i veitrafikkloven,
46.
redningsdykker: dykker som har til oppgave å utføre redning av person i vann i det tidsrom det er håp om å redde liv,
47.
risiko: en funksjon av sannsynligheten for at en uønsket hendelse kan inntreffe og konsekvensen for arbeidstakernes liv eller helse,
48.
selvforsynt dykking (SCUBA): dykking der dykkeren bærer med seg sitt forråd av pustegass,
49.
sikkerhetsskilting og signalgivning: anvendelse av skilt, farge, lyssignal, lydsignal, muntlig anvisning eller et hånd- og armsignal som henviser til en bestemt gjenstand, virksomhet eller situasjon og som gir opplysninger eller instruksjoner om hvordan personer skal forholde seg i forskjellige situasjoner av hensyn til sikkerhet og helse på arbeidsplassen. Definisjonen omfatter ikke skilting og signalgivning som reguleres av annen lovgivning eller i medhold av veg-, jernbane-, luft- eller sjøtransport eller transport på innenlandske sjøveier,
50.
spisse eller skarpe gjenstander: gjenstander som kan skjære, stikke og forårsake skader og/eller infeksjoner,
51.
smitterisikogruppe: klassifisering av levende biologiske faktorer etter den infeksjonsfare representerer i henhold til forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 6-1,
52.
tiltaksverdi: verdier for eksponering som krever iverksetting av tiltak for å redusere helserisikoen til et minimum,
53.
trykkperiode i dykking: tiden en dykker er under forhøyet omgivende trykk, regnet fra kompresjonen starter til dekompresjonen i kammer er avsluttet også inkludert overflateintervallet i kammer ved overflatedekompresjon,
54.
varmt arbeid: arbeid hvor det nyttes varme, for eksempel åpen ild, varmeflater, og tenningsdyktige gnister. Varmt arbeid omfatter også arbeidsoperasjoner som sveising, lodding, skjærbrenning og sliping av metall mv. hvor det i tillegg kan utvikles helsefarlig gass.
Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 18 juni 2013 nr. 658, 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806, 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018), 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020), 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022), 10 mai 2022 nr. 820, 5 april 2024 nr. 574.

Andre del: Krav til arbeid med kjemiske og biologiske risikofaktorer

Kapittel 2. Stoffkartotek

Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de farlige kjemikaliene som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før de farlige kjemikaliene dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten.

Stoffkartoteket skal for de tre gruppene som nevnes nedenfor, inneholde følgende informasjon:

Gruppe 1) For kjemikalier som omfattes av artikkel 31 og vedlegg II i forordning om REACH, skal det foreligge et sikkerhetsdatablad med eventuelle vedlegg iht. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier (REACH-forskriften).

Gruppe 2) For farlige kjemikalier som ikke omfattes av gruppe 1 og 3, skal det foreligge et informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger:

a.
navn,
b.
sammensetning,
c.
opplysninger om leverandør,
d.
fysikalske, kjemiske og helseskadelige egenskaper,
e.
toksikologiske data,
f.
risikomomenter,
g.
forebyggende vernetiltak og
h.
førstehjelpsbehandling.

Gruppe 3) For helsefarlig biologisk materiale skal det utarbeides informasjonsblad som minst skal inneholde følgende opplysninger:

a.
navn,
b.
opplysninger om leverandør,
c.
helseskadelige egenskaper/toksikologiske data,
d.
opplysninger om smittefare,
e.
risikomomenter,
f.
forebyggende vernetiltak og
g.
førstehjelpsbehandling.

Dersom det ikke er relevant eller teknisk mulig å gi en eller flere av de opplysningene som kreves etter denne bestemmelsen, skal begrunnelsen fremgå av opplysningene i stoffkartoteket.

Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

Kravet om stoffkartotek oppstår som en følge av at arbeidstakere kan bli eksponert for stoffer som kan medføre helsefare. Kravet gjelder derfor ved all håndtering av aktuelle stoffer, inkludert oppbevaring og lagring. Oppbevaring vil nødvendigvis måtte omfatte at produkter legges på lager, tas ut av lager, flyttes internt på lager osv. For mulig eksponering er det derfor av betydning at man kjenner stoffenes egenskaper, og at opplysningene er tilgjengelig i et stoffkartotek.

Det er et krav at arbeidsgiveren skal foreta risikovurdering av alle helsefarlige stoffer som håndteres eller på annen måte forekommer i virksomheten. Sikkerhetsdatablad og eksponeringsscenarioer der disse er tilgjengelige, utgjør en viktig del av grunnlaget for risikovurderinger. Det er også nødvendig å ta hensyn til annen relevant informasjon, slik som informasjonsblad.

Arbeidsgiveren må kartlegge hvilke mellomprodukter (intermediater) som kan dannes under forskjellige prosesser i virksomheten, og vurdere helserisikoen ved produktene. Dersom bruk eller forekomst av slike mellomprodukter er av en slik art at det i praksis ikke foreligger helserisiko, er det ikke nødvendig å ta med informasjon om disse helsefarlige stoffene. Se også forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 «Gjennomgående krav til risikovurderingen».

EUs kjemikalieforordning (REACH) innebærer blant annet at de ulike leddene i forsyningskjeden må skaffe oversikt over kjemikalier, registrere og vurdere bruken av dem.

Opplysningene om kjemikalier (gruppe 1) som omfattes av bestemmelser om sikkerhetsdatablader i REACH, finnes i sikkerhetsdatabladene. I henhold til disse bestemmelsene skal leverandør uoppfordret og gratis forsyne kundene med sikkerhetsdatablad ved førstegangslevering av et kjemikalie og senere ved revisjon av sikkerhetsdatabladet i henhold til REACH-forordningen artikkel 31. Vedlegg til sikkerhetsdatablad kan være eksponeringsscenarioer med relevante opplysninger om kontroll av eksponering. Arbeidsgiveren skal sørge for at de mottatte sikkerhetsdatabladene blir tatt inn i stoffkartoteket. Det kan være nødvendig for arbeidsgiveren å gjøre tilføyelser i sikkerhetsdatabladet dersom sikkerhetsdatabladet ikke i tilstrekkelig grad beskriver den risikoen som virksomhetens bruk av stoffet medfører.

Arbeidsgiveren må sørge for å kontrollere at opplysningene i sikkerhetsdatabladet fra leverandøren samsvarer med kravene i vedlegg II i REACH, og at opplysningene er dekkende ut fra det formålet som kjemikaliene skal brukes til i virksomhetene. Arbeidsgiveren må eventuelt selv sørge for å skaffe til veie supplerende opplysninger, fortrinnsvis fra leverandør. Det forventes ikke at arbeidsgiveren skal kunne kontrollere faktiske opplysninger som pH, LD50-verdier og liknende på sikkerhetsdatabladet. Arbeidsgiveren plikter å skaffe til veie de opplysningene som kreves om farlige kjemikalier som kommer innunder gruppe 2), og helsefarlig biologisk materialer som kommer innunder gruppe 3).

Arbeidsgiveren må som oftest innhente opplysningene fra leverandøren, som etter arbeidsmiljøloven § 5-4 er pliktig til å gi slik informasjon om de helsefarlige stoffene. Arbeidsgiveren bør oppgi hvem som er eksterne kilder til informasjonen som legges inn i stoffkartoteket.

Farlige kjemikalier som faller innunder gruppe 2, kan være medisiner til havbruksnæringen, stoffer som oppstår under forråtnelse av organisk materiale, stoffer som oppstår under varme arbeider (herunder dekomponeringsprodukter og røyk fra sveisearbeid), narkosegasser m.m.

Helsefarlig biologisk materiale som går innunder gruppe 3, kan være blod og blodprodukter, mikroorganismer og cellekulturer.

Presisering av hva slags opplysninger som kreves for farlige kjemikalier i gruppe 2 eller helsefarlig biologisk materialer i gruppe 3, er følgende:

Tidspunktet for utarbeidelsen av opplysningene bør oppgis.
Med «navn» menes kjemikaliets handelsnavn eller annet entydig kjemisk navn.
Under «sammensetning» bør det gis flest mulig opplysninger om kjemikaliets omtrentlige sammensetning som dermed gir grunnlag for å gjøre en samlet vurdering av hvor helsefarlig kjemikaliet er. Innholdsstoffer bør oppgis med entydig kjemisk navn. Som oftest vil det ikke være nødvendig å oppgi innholdsstoffer som inngår i kjemikaliet med mindre enn 0,2 prosent for gasser og 1 prosent for øvrige stoff. Det vil normalt ikke være nødvendig å oppgi noen mengdeangivelse for brann- og eksplosjonsfarlige stoffer.
Under punktet «opplysninger om leverandør» bør navn, adresse og telefonnummer til leverandøren oppgis.
Under punktet «risikomomenter» bør det gis en kort og klar vurdering av den helsefaren eller risikoen som kan oppstå ved håndteringen av kjemikaliet i virksomheten. Det skal gis en beskrivelse av de viktigste skadevirkningene på mennesker og hvilke symptomer som kan oppstå ved normal bruk og ved feilaktig håndtering av kjemikaliet. Også andre relevante opplysninger som grenseverdi og DNEL bør oppgis.
Under punktet «forebyggende vernetiltak» må ulike vernetiltak beskrives. Eksempler på vernetiltak kan være bruk av nødvendig verneutstyr og tekniske tiltak som ventilasjon, forholdsregler for å hindre aerosol- og støvdannelse samt tiltak for å forhindre brann.

Innhenting og kvalitetskontroll av opplysningene som kreves under gruppe 1, 2 og 3, bør legges inn som en rutine i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Opplysningene skal foreligge før farlige kjemikalier eller helsefarlige biologisk materialer håndteres i virksomheten.

Se også produsentforskriften § 2-27 for krav om rutiner for samsvar når det gjelder kjemikalier.

Stoffkartoteket kan være etablert elektronisk og/eller foreligge i en papirutgave, og skal være bygget opp på en slik måte at det er lett å søke frem informasjon om det enkelte kjemikaliet.

Informasjonen skal være gitt på norsk og være kortfattet og lett forståelig. Arbeidsgiver må sørge for at arbeidstakere som ikke behersker norsk, får tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring ut fra opplysningene i stoffkartoteket.

Arbeidsgiver har plikt til å ajourføre opplysninger når det foreligger endringer, avdekking av helseskadelige forhold o.l. som er vesentlige for å forebygge helseskader.

Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018).

Arbeidsgiver skal bruke informasjonen som ligger i stoffkartoteket til å sikre trygg håndtering og oppbevaring av kjemikaliene i virksomheten.

Når arbeidsgiver skal kartlegge risiko, sette i verk vernetiltak og/eller utarbeide arbeidsinstrukser, skal opplysningene i stoffkartoteket brukes.

Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne har lett adgang til stoffkartoteket med opplysninger om kjemikaliene som de arbeider med eller kommer i kontakt med på annen måte. I tillegg skal de aktuelle sikkerhetsdatablad og informasjonsblad være tilgjengelig på det enkelte arbeidssted.

Arbeidstakerne skal også ha tilfredsstillende adgang til stoffkartotek som er elektronisk.

Verneombudet skal ha tilgang til stoffkartoteket som gjelder eget verneområde. Hovedverneombudet skal ha tilgang til det komplette stoffkartoteket for virksomheten.

Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018).

Kapittel 3. Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse

Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder støv med asbestfiber, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse.

Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

a.
kjemikalienes farlige egenskaper,
b.
leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet,
c.
forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer,
d.
mengden og bruksmåten av kjemikalier,
e.
om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig,
f.
antall arbeidstakere som antas å bli eksponert,
g.
eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier,
h.
grenseverdier,
i.
effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak,
j.
konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser og
k.
skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker.

Ytterligere opplysninger som er nødvendig må innhentes.

For enhver midlertidig arbeidsplass skal det foretas en ny risikovurdering.

Endret ved forskrift 26 juni 2015 nr. 806.

Til første ledd

Arbeidsgiveren må undersøke på forhånd om et arbeid kan medføre fare for eksponering for farlige kjemikalier, inkludert asbeststøv. Det må derfor kartlegges i forkant hva slags materiale det skal arbeides med, for eksempel må arbeidsgiveren innhente opplysninger fra byggets eller installasjonens eier ved utførelse av renoveringsarbeid på bygg. Dersom det er usikkert om man har med asbest eller asbestholdig materiale å gjøre, må det tas forholdsregler som om dette er tilfellet. Forholdsreglene kan bare avsluttes dersom prøvetaking og analysering fastslår at det ikke er asbest i materialet. Risikovurderingen i forbindelse med asbestarbeid må blant annet omfatte saneringsmetode, asbestmaterialets type, tilstand og lokalisering, samt varigheten av arbeidet. Se også kommentarer til § 4-8 Målinger av asbestfibre.

Risikovurderingen må ta spesielt hensyn til sårbare arbeidstakere, som for eksempel gravide og personer med eksem og allergi eller annen overfølsomhet i luftveiene. Dette gjelder særlig ved endringer i arbeidsforholdene som har betydning for arbeidstakerens eksponering for kjemikalier, og dersom resultatene fra helseundersøkelsen viser at det er nødvendig.

Til andre ledd bokstav a)

Ved arbeid som innebærer eksponering for flere farlige kjemikalier, skal risikoen vurderes på grunnlag av den risikoen som de kjemikaliene utgjør til sammen.

Arbeidsgiveren får, som bruker av kjemikalier, informasjon om kjemikalienes egenskaper på merkeetiketten og i sikkerhetsdatabladet som skal følge produktet fra leverandør.

Arbeidsgiveren får også informasjon om egenskapene på merkeetiketten. Arbeidsgiveren har en selvstendig plikt til å påse at han eller hun har alle og oppdaterte opplysninger om kjemikaliene som er relevante for den aktuelle bruken.

I vedlegg 1 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier gis det også informasjon om kjemikaliers farlige egenskaper.

Til andre ledd bokstav b)

Leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet fremgår av sikkerhetsdatablader, informasjonsblader og merkeetiketter.

Til andre ledd bokstav c)

Forhold som påvirker risikovurderingen, er for eksempel utforming av arbeidslokalene, arbeidsstillinger og ventilasjonsforhold. Risikovurderingen må også omfatte særskilte arbeidsoperasjoner som kan medføre vesentlig risiko, selv om tekniske tiltak er gjennomført. Slike arbeidsoperasjoner kan for eksempel være reparasjon, vedlikehold og rengjøring som kan føre til risiko for brann, eksplosjon og utilsiktet eksponering for farlige kjemikalier.

Til andre ledd bokstav e)

Risikovurderingen skal brukes i forbindelse med valg av produkter, arbeidsmetoder, arbeidsutstyr og utforming av arbeidslokalene. Virksomheten skal ved innkjøp av maskiner, utstyr og kjemikalier vurdere hvilke forhold som kan føre til helseskader hos arbeidstaker, og velge løsninger som gir minst mulig risiko.

Til andre ledd bokstav f)

Jo flere som er utsatte for farlige kjemikalier på en arbeidsplass, desto større kan risikoen være. Det er derfor viktig å begrense påvirkningen til færrest mulig ansatte og sikre at påvirkningen blir så lav som mulig for så mange som mulig. Se for øvrig forskriftens § 3-8 første ledd bokstav c.

Til andre ledd bokstav g)

For at man kan skaffe nødvendig kunnskap om eksponeringsnivå, vil det ofte være behov for målinger i arbeidsatmosfæren.

Kjemikalier kan også komme inn i kroppen gjennom flere eksponeringsveier, ved innånding, hudkontakt og i noen tilfeller ved svelging (mave- og tarmsystem).

Til andre ledd bokstav h)

Kapittel 5 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier setter grenser for påvirkning av kjemiske faktorer.

Til andre ledd bokstav i)

Kartlegging av iverksatte tiltak og undersøkelse av virkningene av tiltakene er viktig for å sikre at hensikten med forbedringene oppnås, og for å klarlegge om det er behov for ytterligere tiltak eller ikke.

Til andre ledd bokstav j)

På grunn av hensynet til personvernet bør konklusjonene fra gjennomførte helseundersøkelser utformes slik at opplysningene ikke kan knyttes til den enkelte arbeidstaker.

Til andre ledd bokstav k)

Arbeidsmiljøloven § 5-1 «Registrering av skader og sykdommer» har bestemmelser om registrering av skader og sykdommer. Virksomheten må ha rutiner for registrering av arbeidsrelaterte skader, sykdommer, ulykker og uønskede hendelser, jf. internkontrollforskriften § 5 andre ledd nr. 7, og disse registreringene må benyttes i det systematiske forebyggende HMS-arbeidet.

Mange tilløp til ulykker med kjemikalier kan være en indikasjon på at ulykker kan skje, og det er viktig å kartlegge og vurdere omfang og årsaker til uhellene for å forebygge alvorlige ulykker.

Til tredje ledd

Man kan henvende seg til ECHA for å få tilsendt rapporter om risikovurdering av de enkelte stoffene som behandles av disse EØS-reglene. Andre kilder til informasjon er Arbeidstilsynet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og bedriftshelsetjenester. Man kan også henvende seg til yrkes-, arbeids- og miljømedisinske avdelinger ved sykehus.

Til fjerde ledd

Risikovurdering må, for eksempel ved fare for påvirkning ved arbeid med asbest og asbestholdig materiale gjøres særskilt for hvert enkelt arbeidssted.

Dersom arbeidsgiver ikke kan dokumentere at forurensningen i arbeidsatmosfæren er på et fullt forsvarlig nivå, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsmiljøet overvåkes ved regelmessige målinger.

Målinger skal også gjennomføres når det er foretatt endringer i virksomheten som kan øke arbeidstakernes eksponering for forurensninger i arbeidsatmosfæren.

Kartleggingen og målingen skal dokumenteres.

Dersom risikovurderingen viser at det er nødvendig å foreta målinger av asbestfibre i luften på arbeidsplassen for å sikre at grenseverdien overholdes, skal fibertelling utføres ved hjelp av et lysmikroskopi med fasekontrast i samsvar med metoden anbefalt av Verdens helseorganisasjon i 1997 eller etter en annen metode som gir tilsvarende resultater.

Endret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022).

Ved måling er kunnskap om målestrategier, målemetoder, målestandarder, feilkilder, anvendelsen av måleutstyr, og måleusikkerhet en forutsetning for å oppnå pålitelige måleresultater. Målingene må være representative, og dette kan sikres ved å benytte kunnskapen om kartlegging og vurdering av eksponering for forurensninger i arbeidsatmosfæren. Se NS-EN 689 «Arbeidsplassluft – Veiledning for vurdering av eksponering for kjemiske stoffer ved innånding og målestrategi for sammenligning med grenseverdier».

Arbeidsgiveren må installere kontinuerlig registrerende måleinstrumenter etter behov. Det kan også være nødvendig å montere varselinnretninger i den forbindelse, for om nødvendig å varsle arbeidstakeren når ukontrollerte helsefarer oppstår, se også krav om varsling og kommunikasjonssystemer i arbeidsplassforskriften § 4-1 «Alarm- og varslingsutstyr».

Ved gjennomføring av målingene og vurdering av måleresultatene skal det særlig tas hensyn til stoffer med grenseverdier fastsatt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

Som en del av risikovurderingen må det være foretatt målinger som angir eksponeringsnivå ved bruk av ulike typer kjemikalier og utstyr, i ulike situasjoner. Dette gjelder også for midlertidige arbeidsplasser. For sammenliknbare arbeidssituasjoner kan tidligere utførte målinger benyttes i vurderingen.

Ved prøvetaking (måling) av forurensninger i arbeidsatmosfæren må målerapporter, i tillegg til måleresultatene, inneholde en nøye beskrivelse av arbeidsforholdene, arbeidsmateriealer, bruk av arbeidsutstyr og andre forhold som kan ha betydning for bruk av måleresultatene i risikovurderinger.

Grenseverdien for asbest er på 0,1 fiber/cm3. Verdien er satt på grunnlag av fibertelling med lysmikroskopi med fasekontrast (PCM). Om dere bruker skanning elektronmikroskopi (SEM) for å telle asbestfibre, kan også fibre med en diameter mindre enn 0,2 mikrometer observeres, i motsetning til ved bruk av PCM. Dersom dere bruker SEM, skal derfor bare fibrene med diameter større eller lik 0,2 mikrometer telles og vurderes opp mot grenseverdien.

I motsetning til PCM kan SEM skille mellom asbestfibre og andre fibre som kan ha vært til stede i arbeidsatmosfæren (for eksempel glassull og gips). I noen tilfeller kan det derfor være en fordel å bruke SEM.

Den internasjonale standarden for fibertelling med SEM er ISO 14966:2019 Ambient air — Determination of numerical concentration of inorganic fibrous particles — Scanning electron microscopy method.

Standarden er basert på Guideline VDI 3492: Indoor air measurementes – Ambient air measurements – Measurements of inorganic fibrous particles – Scanning electron microskopy method.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombudet får opplæring om:

a.
de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene,
b.
bruk av stoffkartoteket,
c.
den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne,
d.
riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes,
e.
nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet og
f.
håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå.

Ved arbeid med risiko for eksponering for kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier skal opplæring gjentas regelmessig.

Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal inneha tilsvarende kunnskap.

Endret ved forskrift 5 april 2024 nr. 574.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker og verneombudet får løpende informasjon om:

a.
de farlige kjemikaliene som forekommer eller kan forekomme på arbeidsplassen, kjemikalienes navn, den risiko de medfører for arbeidstakernes helse og sikkerhet, og hvilke grenseverdier som gjelder for kjemikaliene
b.
den foretatte risikovurderingen og vesentlige endringer i denne
c.
riktig bruk av det arbeidsutstyret som anvendes
d.
nødvendige vernetiltak for sikker utførelse av arbeidet
e.
håndtering av driftsforstyrrelser og nødsituasjoner som kan oppstå
f.
stoffkartotek.

Virksomhet som ikke sysselsetter arbeidstakere skal innhente tilsvarende informasjon.

Arbeidsgiver skal sørge for at helse- og sikkerhetsrisiko som er forårsaket av kjemikalier fjernes eller reduseres til et fullt forsvarlig nivå, ved å:

a.
utforme og tilrettelegge arbeidsplassen og arbeidet som utføres,
b.
stille til rådighet egnet utstyr for utførelse av arbeidet, herunder utstyr til reparasjon, vedlikehold og renhold,
c.
begrense antall arbeidstakere som blir eksponert for kjemikalier til et minimum,
d.
begrense eksponeringens nivå og varighet til et minimum,
e.
begrense mengden av kjemikalier på arbeidsplassen til det som er nødvendig for det aktuelle arbeidet,
f.
iverksette egnede hygiene- og renholdstiltak.

Dersom disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, skal arbeidsgiver sørge for å fjerne eller redusere risikoen til et fullt forsvarlig nivå ved å iverksette følgende tiltak, i prioritert rekkefølge:

a.
utforme egnede arbeidsprosesser og rutiner for teknisk kontroll, og benytte hensiktsmessig utstyr og materialer,
b.
iverksette kollektive vernetiltak ved risikokilden, herunder ventilasjon,
c.
iverksette personlige vernetiltak og tildele personlig verneutstyr når eksponering ikke kan unngås på andre måter.

Til første ledd bokstav a

Se arbeidsplassforskriften § 2-1 «Utforming og innredning av arbeidsplasser og arbeidslokaler» og kapittel 7 «Kjemikalier og forurensning i arbeidsatmosfæren».

Til første ledd bokstav f

Systematiske hygienetiltak kan i mange tilfeller gi betydelig eksponeringsreduksjon, særlig ved omgang med væske- eller støvformige kjemikalier. Det kan være behov for å etablere særskilte rutiner for rengjøringshyppighet, omfang, metoder og utstyr.

Arbeidslokaler (gulv, vegger og andre overflater) må rengjøres regelmessig og på en slik måte at støv ikke virvles opp og spres. Beholder for oppsamling av avfall, spill og liknende må være lett tilgjengelig. Miljøverndepartementet har fastsatt forskrift om hvordan spesialavfall skal behandles, se forskrift om farlig avfall.

Når det gjelder personlig hygiene, kan det for eksempel være aktuelt med områderestriksjoner for spising, drikking og røyking. Det kan være nødvendig med vask eller dusj før måltider samt atskilt oppbevaring av privat tøy og arbeidstøy osv. Arbeidstakerne må ha tilfredsstillende vaskemuligheter, toalett og garderobe, se arbeidsplassforskriften kapittel 3 «Krav til personalrom, rom for renholdsutstyr, førstehjelpsrom og førstehjelpsutstyr». Dette gjelder også skiftende arbeidsplasser. Innsamling av arbeidstøy bør skje på en slik måte at forurensning ikke spres.

Til andre ledd

Tiltak må iverksettes slik at frigjøring av farlige kjemikalier som kan utgjøre en risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet, hindres eller reduseres til et forsvarlig nivå.

Slike tiltak må også gjelde arbeidsoperasjoner som håndtering, atskillelse og lagring av uforenlige kjemikalier.

Tiltakene i bestemmelsen må utføres i prioritert rekkefølge slik at arbeidsplassen er så godt innrettet som mulig. Personlig verneutstyr må stilles til rådighet og benyttes inntil de nødvendige kollektive vernetiltakene er gjennomført på arbeidsplassen eller hvis tilfredsstillende vern ikke kan oppnås på annen måte.

Til andre ledd bokstav a

Se også forskriftens kapittel 12 «Kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg» .

Til andre ledd bokstav b

Kollektive vernetiltak kan være tilrettelegging og organisering av arbeidet. På steder i virksomheten der det brukes kjemikalier på en slik måte at det lett kan oppstå helsefare, bør det skiltes og merkes etter arbeidsplassforskriften kapittel 5 «Skilting og merking» for å forebygge arbeidsuhell. I tillegg kan det være hensiktsmessig med plakater som inneholder opplysninger som kan være til nytte hvis uhell skjer.

På bakgrunn av risikovurderingen må arbeidsgiver vurdere om det kan oppstå ulykker, skader eller nødssituasjoner på grunn av farlige kjemikalier på arbeidsplassen. Dersom slike hendelser kan oppstå, skal arbeidsgiver utarbeide en beredskapsplan for slike ulykker, skader eller nødssituasjoner.

Beredskapsplanen skal gjøres kjent for og være tilgjengelig for arbeidstakerne, verneombudet og relevante eksterne rednings- og nødtjenester.

Det skal foretas jevnlige øvelser i henhold til beredskapsplanen.

Dersom en ulykke, skade eller nødssituasjon oppstår, skal beredskapsplanen iverksettes umiddelbart og arbeidstakerne skal straks varsles. Kun de arbeidstakerne som skal utføre reparasjonsarbeidet og annet nødvendig arbeid, skal gis adgang til det berørte området. Arbeidstakerne skal være utstyrt med nødvendig personlig verneutstyr.

Eksterne rednings- og nødtjenester skal gis informasjon om de særlige farer som kan oppstå.

Beredskapsplan skal utarbeides i samarbeid med arbeidstakerne og arbeidsmiljøutvalget, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §§ 2-1 «Arbeidstakernes medvirkning» og 2-3 «Arbeidsmiljøutvalgets oppgaver».

Beredskapsplanen bør beskrive hva som skal gjøres, og hvem som har ansvaret i den første fasen etter at en hendelse er inntrådt, særlig når det gjelder varsling av hendelsen og arbeidet med å få kontroll over situasjonen. Videre bør det være retningslinjer for hva som skal skje når ekstern redningstjeneste ankommer virksomheten, og hvordan behovet for informasjon skal håndteres, spesielt når det gjelder arbeidstakere, pårørende og media. Beredskapsplanen bør også inneholde retningslinjer for videre oppfølging av berørte arbeidstakere, for å forebygge fysiske og psykiske senvirkninger av hendelsen.

Regelmessig opplæring i mulige risikosituasjoner og praktiske øvelser i henhold til beredskapsplanen reduserer risikoen for atferd som kan utsette den enkelte og omgivelsene for fare. Økt mestringsevne og opplevelse av kontroll i situasjonen kan dessuten forebygge psykiske senvirkninger av traumatiske hendelser. Det kan være aktuelt at øvelser gjennomføres i samarbeid med industrivernet og eksterne rednings- og nødtjenester som brannvesen, politi, ambulansetjenesten eller sykehus.

Nødssituasjoner kan innebære ustabilitet og uforutsigbarhet når det gjelder lekkasjer, kjemiske reaksjoner, brann- og eksplosjonsfare osv. For at man skal begrense konsekvensene av en eventuell ukontrollerbar situasjon, skal antall arbeidstakere i det berørte området begrenses til et minimum. Det er derfor bare de arbeidstakerne som skal utføre reparasjonsarbeidet, som skal ha tillatelse til å oppholde seg i det berørte området. Disse arbeidstakerne må bli utstyrt med det personlige verneutstyret som er nødvendig. Ofte kan det dreie seg om mer omfattende utstyr enn det som vanligvis brukes i virksomhetene. Eksempler kan være vernedress i tillegg til vernehansker eller åndedrettsvern med friskluftstilførsel i stedet for maske med filter.

Arbeidsgiveren skal påse at relevante eksterne nødtjenester som politi, brann, ambulanse og sykehus gis informasjon om hvilke hendelser som kan inntreffe i virksomheten, og hvilke tiltak som skal iverksettes. Denne informasjonen skal danne grunnlag for at nødtjenesten skal kunne forberede seg og innarbeide egne rutiner dersom hendelser skulle inntreffe.

Det stilles også krav til beredskapsplan i storulykkeforskriften og forskrift om egenbeskyttelsestiltak ved industrielle bedrifter m.v., som forvaltes av Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon og Næringslivets Hovedorganisasjon.

Arbeidsgiveren skal så langt det er mulig sørge for at arbeidstakere blir omplassert til annet arbeid i virksomheten der de ikke blir utsatt for helsefarlig eksponering fra kjemikalier, når dette er nødvendig av hensyn til arbeidstakers helse.

Kapittel 4. Asbestarbeid

Bruk og annen håndtering av asbest og asbestholdig materiale er forbudt med mindre annet følger av § 4-2.

Tabellen nedenfor angir CAS-nummer (CAS = Chemical Abstract Service) og i hvilke mineraler de forskjellige asbesttypene forekommer.

Mineral	Asbest	CAS-nr.
Amfibolgruppen
Aktinolittasbest	Aktinolitt	77536-66-4
Antofylittasbest	Antofyllitt	77536-67-5
Cummingtonitt-Gruneritt	Amositt	12172-73-5
Riebeckitt	Krokidolitt	12001-28-4
Tremolittasbest	Tremolitt	77536-68-6
Serpentingruppen
Serpentin	Krysotil	12001-29-5

Arbeidsgiveren kan bare sette arbeidstakere som har gjennomgått særskilt opplæring til arbeid med asbest eller asbestholdig materiale.

Opplæringen skal foretas av kompetente personer.

Opplæringen skal være lett forståelig og gi arbeidstakerne de nødvendige kunnskapene og ferdighetene om forebygging og sikkerhet, særlig når det gjelder:

a.
asbestens egenskaper og helseeffekter, herunder faren ved kombinasjonen av røyking og asbesteksponering,
b.
produkt- eller materialtyper som kan antas å inneholde asbest,
c.
arbeidsaktiviteter som kan medføre eksponering for asbest, og betydningen av forebyggende kontrolltiltak for å redusere eksponeringen,
d.
grenseverdien i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-1, jf. vedlegg I, og nødvendigheten av kontrollmålinger av luften,
e.
sikre arbeidsmetoder, sikre kontrolltiltak, sikkert arbeidsutstyr og sikkert verneutstyr,
f.
formålet med og riktig valg av åndedrettsvern, åndedrettsvernets begrensinger og riktig bruk av det,
g.
nødprosedyrer,
h.
prosedyre for fullstendig rengjøring,
i.
avfallshåndtering,
j.
krav om helseundersøkelse etter § 4-11.

Opplæringen skal omfatte praktiske øvelser.

Opplæringen skal tilpasses det arbeidet som skal utføres. Den skal gis regelmessig og når det er nødvendig som følge av den teknologiske utviklingen.

Utgiftene til opplæringen skal betales av arbeidsgiveren.

Arbeidstakernes representanter skal gis informasjon om innholdet i opplæringen.

Endret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020), 15 april 2021 nr. 1163.

Opplæringen må tilpasses det arbeidet arbeidstakerne skal utføre. Innholdet i opplæringen må derfor være slik at den gir arbeidstakerne nødvendige kunnskaper til å utføre det aktuelle arbeidet på en trygg og forskriftsmessig måte. Dette innebærer at innholdet i opplæringen vil variere avhengig av hvilke arbeidsoperasjoner arbeidstakerne skal utføre. For eksempel må det gis opplæring i slusebygging og opprettelse av undertrykk dersom arbeidstakerne skal utføre innvendig sanering. Den enkelte deltakeren må selv få iføre seg verneutstyr og øve på sikre arbeidsmetoder. For øvelser i utvendig sanering kan det eksempelvis benyttes en flyttbar vegg med sponplater eller liknende.

Vanlig praksis er at Arbeidstilsynet etterspør minst tre dagers opplæring for arbeidstakere i virksomhet som får tillatelse til innvendig sanering for en lengre periode (oftest tre år). For utvendige arbeidere er det vanlig med minst to dagers opplæring for å kunne gi tillatelse i tre år. Opplæring i enklere håndverkerarbeid, for eksempel for rørleggere og elektrikere, bør vare i en–to dager.

Fornyet opplæring bør gis omtrent hvert tredje år for å sørge for at arbeidstakernes kunnskaper holdes ved like og oppdateres. Fornyet opplæring trenger ikke være like omfattende som den første opplæringen, men kan være nødvendig også om det innføres nye arbeidsmetoder og/eller nytt arbeidsutstyr.

Den som gir opplæring, må ha kompetanse innenfor de ulike temaene opplæringen omfatter. For eksempel kan teknisk kyndige gi opplæring i arbeidsmetoder og bruk av teknisk utstyr, mens helsepersonale, for eksempel bedriftshelsetjenesten, kan gi opplæring i asbestens skadevirkninger på helsen og helseundersøkelser.

Arbeidstakernes representanter skal gis informasjon om opplæringen. Med arbeidstakernes representanter menes verneombud, tillitsvalgte eller andre representanter for arbeidstakerne.

På forespørsel fra Arbeidstilsynet skal det kunne dokumenteres at arbeidstakerne har fått nødvendig opplæring. Dette gjelder også fornyet opplæring.

Arbeidstakernes eksponering for støv med asbestfiber skal reduseres til et minimum, særlig gjennom følgende tiltak:

a.
antall arbeidstakere som blir eller kan bli eksponert for støv med asbestfiber skal begrenses mest mulig,
b.
håndtering av asbest og asbestholdig materiale skal foregå atskilt fra øvrig virksomhet,
c.
arbeidsprosessene skal være utformet slik at det ikke dannes asbeststøv eller, dersom dette ikke er mulig, være utformet slik at asbeststøvet ikke virvles opp og spres. Ved innendørs håndtering av asbest eller asbestholdig materiale skal det opprettes undertrykksoner dersom det er nødvendig for å hindre spredning av asbeststøv til omgivelsene. Opprettet undertrykk skal dokumenteres,
d.
ved bruk av avsug skal avsuget luft ikke føres tilbake til arbeidslokalet, men renses og ledes ut i friluft. Avsuget luft fra mobil støvsuger som brukes for opptak av asbestholdig støv kan allikevel føres tilbake dersom denne luften er renset slik at minst 99,99 % av asbeststøvet avskilles,
e.
alle lokaler og alt utstyr som brukes ved behandling av asbest, skal kunne rengjøres og vedlikeholdes regelmessig og effektivt,
f.
asbest eller asbestholdige materialer som avgir asbeststøv, skal lagres og transporteres i egnet lukket emballasje som gir tilstrekkelig sikkerhet mot knusing og rifter m.m.,
g.
asbestavfall skal straks samles opp og fjernes fra arbeidsplassen i egnet lukket emballasje og oppbevares i lukket låsbar beholder. Dette gjelder ikke naturlig bergmateriale som inneholder asbest. Emballasjen og beholderen skal være tydelig merket med følgende tekst: «Inneholder asbest. Innånding av støv fra dette materialet kan forårsake kreft. Bruk egnet verneutstyr.» Slikt avfall skal deretter håndteres i samsvar med kapittel 11 i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

Til bokstav c)

Ved større sanering av asbestholdig materiale er det vanligvis nødvendig å opprette undertrykksoner og bygge sluser frem til saneringsstedet. Dette gjelder særlig ved arbeid innendørs. Tilfredsstillende undertrykk må dokumenteres (måling ved spesifiserte forhold eller kontinuerlig måling).

For mindre arbeider kan det være tilstrekkelig med mindre omfattende metoder, for eksempel posesanering eller punktavsug. Det avgjørende ved valg av metode er å sørge for at asbeststøv ikke spres til omgivelsene.

Til bokstav d)

For at man skal oppnå tilstrekkelig renset luft fra mobil støvsuger eller luftrenser, må man bruke filter med minst 99,99 % avskillingsgrad målt i henhold til testmetode DOP MIL-STD 282 eller tilsvarende.

Til bokstav e)

Metoder som tørrfeiing eller blåsing med trykkluft må ikke brukes for å fjerne støv som kan inneholde asbest.

Til bokstav f )

Det er viktig at emballasjen som velges, er tilstrekkelig sikker mot rifter og lekkasje av asbestholdig støv.

Asbestavfall kan omfatte industriavfall, rivingsmateriale, bygningsmateriale etter branner, verneklær av engangstype m.m.

Fylkesmannen og kommunens renovasjonsetat kan gi opplysninger om hvor asbestholdig avfall kan deponeres. For deponering av avfallet gjelder avfallsforskriften, som håndheves av Miljødirektoratet.

Driftspersonalet på fyllplasser som mottar asbestholdig avfall, kan bli eksponert for asbeststøv, og forskriftens bestemmelser gjelder derfor også for dem. For at man skal hindre at emballasjen ødelegges, og at asbeststøv spres, bør avfallet håndteres minst mulig på fyllingen. Avfallet bør overdekkes snarest med andre masser eller annet avfall på et eget område av fyllplassen bestemt for asbestavfall.

Utstyr som gravemaskiner og liknende, som brukes på fyllplass, bør være utstyrt med filter for tilførselsluft til førerhytte som må ha overtrykk. Dørene og vinduene bør alltid holdes lukket.

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakere som kan bli eksponert eller har vært eksponert for støv med asbestfiber i arbeid for arbeidsgiveren, gjennomgår egnet helseundersøkelse av lunger og luftveier.

Helseundersøkelse skal foretas før arbeidstakerne settes til arbeid hvor de kan bli eksponert for støv med asbestfiber. Denne undersøkelsen skal omfatte røntgenundersøkelse av lungene. Helseundersøkelse skal deretter foretas minst hvert tredje år. Legen avgjør om det er nødvendig med hyppigere helseundersøkelser og innholdet i undersøkelsene på bakgrunn av arbeidstakernes helsetilstand og eksponeringens nivå og varighet.

Ved arbeidsforholdets opphør, avgjør legen om det er behov for ytterligere helseundersøkelser. Dersom det er behov for videre oppfølging, skal arbeidstakerne ha skriftlig orientering om dette.

Utgifter til helseundersøkelse av arbeidstakerne som ikke dekkes av folketrygden, betales av arbeidsgiveren.

Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-13), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-10).

Arbeidsgiveren skal sørge for at arbeidstakerne bruker tettsluttende verneklær med hette, og godkjent åndedrettsvern.

Verneklærne skal være laget av støvavstøtende materiale og ikke ha lommer e.l.

Verneklærne som er benyttet, skal tas av før arbeidsområdet forlates. Verneklær og arbeidstøy skal ikke tas med hjem.

Arbeidsgiveren skal sørge for et spesielt rom for verneklær, atskilt fra gang- og arbeidsklær. Rommet skal merkes i henhold til § 4-8.

Verneklær av engangstype skal byttes etter hver arbeidsøkt.

Verneklær som ikke er engangstype, og åndedrettsvern skal rengjøres etter hver arbeidsøkt.

Arbeidsgiveren skal sørge for vask av verneklær og arbeidstøy. Verneklær skal ikke vaskes sammen med andre klær.

Brukte verneklær skal legges i spesielle plastsekker merket

«Forurenset av asbest»

før de sendes til et vaskeri som er utstyrt for dette formålet.

Endret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-15), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-12), 15 april 2021 nr. 1163.

Der skal være lett tilgjengelig vaskested med håndvask og dusj med varmt og kaldt vann ved arbeid med asbest.

Arbeidsgiveren skal instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter hver arbeidsøkt med mindre risikovurderingen viser at eksponeringen for støv med asbestfibre holdes på et forsvarlig lavt nivå. Arbeidsgiveren skal uansett instruere om at de som deltar i arbeidet skal dusje etter endt arbeidsdag.

Tid som brukes til vask og skift skal inngå i arbeidstiden.

Vaskestedet skal merkes i henhold til § 4-8.

Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015), 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-16), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-13), 15 april 2021 nr. 1163.

Eksponering for støv med asbestfibre kan medføre utvikling av alvorlige sykdommer. Kravet i bestemmelsen her om lett tilgjengelig vaskested og dusjing etter hver arbeidsøkt er derfor svært viktig som forebyggende tiltak på arbeidsplassen, og vil normalt ikke kunne fravikes. Det finnes imidlertid situasjoner hvor arbeidet medfører kun neglisjerbar frigjøring av asbestfibre, slik at det normalt ikke vil være nødvendig å dusje etter hver arbeidsøkt. Det må gjennomføres en risikovurdering for å avgjøre om det vil være trygt å arbeide under slike forhold uten å dusje. Se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 og forskriften her § 3-1 med kommentarer. Denne risikovurderingen må også fremkomme i skjema «Arbeid med asbest eller asbestholdig materiale – Melding til Arbeidstilsynet» best.nr. 486. En risikovurdering må ta for seg alle forhold av helsemessig betydning, inkludert spredning av asbeststøv utenfor det stedet hvor arbeidet utføres. Dette vil si mulig spredning til arbeidslokaler, garderobe, spiserom, kjøretøy og private hjem.

Arbeidsoppgaver og oppdrag som skal utføres, blant annet saneringsmetode, asbestmaterialets type og tilstand, om det foretas utvendig eller innvendig asbestsanering, eller om det er et langvarig eller kortvarig oppdrag, vil være viktige momenter for å kunne bedømme om eksponeringen for støv med asbestfibre holdes på et forsvarlig lavt nivå, slik at dusjing helt eller delvis kan utelates etter en arbeidsøkt. Ved utvendig sanering av harde asbestsementplater i god stand kan det i visse tilfeller være tilstrekkelig å ta av verneklærne før arbeidsområdet forlates, uten at det dusjes. Dette betinger at saneringen gjennomføres på en måte som gir ubetydelig frigjøring av asbestfibre. Ved sanering i meget begrenset omfang kan tilsvarende tillempning etter nærmere vurdering også praktiseres ved innvendig sanering. Dette innebærer imidlertid at det er snakk om innkapslede eller på annen måte svært lite støvgenererende materialer. Det må da anvendes saneringsmetoder som sikrer at materialene i praksis kan fjernes uten at asbestfibre frigjøres til arbeidslufta.

I tilfeller der det ikke dusjes etter hver arbeidsøkt må det sikres god personlig hygiene med vask av hender og ansikt før saneringssonene forlates og før spisepauser. Det må finnes tilgang til områder på eller inntil arbeidsplassen der det kan spises og drikkes uten risiko for eksponering for asbestholdig støv.

En arbeidsøkt vil normalt forstås som den arbeidstiden som løper fram til en pause og/eller avslutning av arbeidet. Hvis arbeidsdagen er delt i to med en pause i midten, vil arbeidsdagen bestå av to arbeidsøkter og to ganger dusjing. Hvis arbeidsdagen avbrytes av to pauser, vil den bestå av tre arbeidsøkter og tre ganger dusjing.

Om vaskestedet er lett tilgjengelig vil blant annet bero på hvor vaskestedet er lokalisert i forhold til arbeidsstedet og hvordan bruken er innrettet. Avstanden mellom arbeidsstedet og vaskestedet må også vurderes. Rutinene for bruk av vaskestedet bør gå frem av instruksen for arbeidet, se § 4-6.

Etter at arbeidet er utført, skal virksomheten iverksette nødvendig kontroll av at støv med asbestfiber er fjernet. Konsentrasjonen av asbestfibre i luften skal ikke overskride 0,01 fibre per cm³.

Kontrollen skal gjennomføres etter fullstendig rengjøring og mens området fortsatt er avstengt fra omgivelsene.

Dersom det er opprettet undertrykk, skal dette opprettholdes under etterkontrollen.

Endret ved forskrifter 24 feb 2014 nr. 207, 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 4-17), 2 juli 2020 nr. 1490 (tidligere § 4-14).

Kapittel 5. Varmt arbeid

Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av varmt arbeid og ved innkjøp av utstyr, vurdere risiko ved alle påvirkninger som kan føre til helseskader hos arbeidstaker. Arbeidsgiver skal skaffe seg kunnskap om hvilke stoffer som kan forurense arbeidsatmosfæren fra tilsettmaterialer, grunnmaterialer, overflatebehandling, oksydasjonshindrende midler og gasser.

På arbeidsplasser som ikke er beregnet for varmt arbeid, skal risikoen for brann og eksplosjon vurderes når det skal benyttes utstyr som kan frembringe varme eller gnister.

I arbeidslokaler der det utføres varmt arbeid, skal arbeidsgiver kartlegge hvilke arbeidsoperasjoner som kan medføre forurensning av arbeidsatmosfæren jf. § 5-1.

Kartleggingen skal også omfatte overflatebehandling, tilsatsmateriale, rengjøring m.m. som kan bidra til forurensning jf. § 5-5.

Endret ved forskrift 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

Arbeidsgiver skal planlegge arbeidsoperasjoner hvor det nyttes varme (varmt arbeid). Ved planleggingen skal man i størst mulig grad unngå arbeid i trange rom eller situasjoner hvor det er vanskelig å oppnå tilstrekkelig ventilasjon.

Varmt arbeid skal ikke utføres i rom hvor det finnes damper av klorerte løsemidler.

Overflatebehandling, arbeidsmetoder, tilsettmateriale, rengjøring m.m. skal velges slik at luftforurensningen, så langt det er praktisk mulig, reduseres.

Det må dokumenteres at slike forhold er vurdert som grunnlag for nødvendige tiltak, herunder valg av verneutstyr.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid er vernet mot skadelig stråling, farlig elektrisk spenning, sprut mv.

Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 5-3).

Før det igangsettes varmt arbeid i eller på beholdere, tanker, rørledning eller lignende som inneholder, eller har inneholdt brann- eller eksplosjonsfarlige stoffer, skal det iverksettes tiltak for å unngå brann eller eksplosjon.

Alt brennbart materiale i nærheten av arbeidsplassen skal fjernes eller skjermes med varmeresistent materiale.

Gassflasker skal alltid være plassert og sikret på forsvarlig måte slik at de ikke utsettes for utilsiktet oppvarming og slik at det ikke oppstår fare for brann eller eksplosjon.

Gassflasker skal være plassert slik at de lett kan bringes i sikkerhet hvis det oppstår brann eller eksplosjon.

Strømkildens nettspenning skal koples fra og all gass skal stenges av ved avsluttet arbeid.

Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 5-4).

For å sikre mot brann og eksplosjon i gassutstyr, skal arbeidsgiver påse at det benyttes følgende utstyr ved sveising, termisk skjæring, lodding og termisk sprøyting:

-
brenner som er utstyrt med retursperreventil på alle innløp mellom håndtak og slange
-
regulator for oksygen som er utstyrt med tilbakeslagssikring
-
regulator for brenngass som er utstyrt med tilbakeslagssikring
-
gasslanger og slangekoplinger som er spesielt beregnet til formålet
-
materiale i armatur og rørledning for acetylen som ikke inneholder mer enn 70 % kobber.

Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014, tidligere § 5-6).

Kapittel 6. Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer

Arbeidsgiver skal for enhver aktivitet vurdere om det kan være fare for at arbeidstaker utsettes for biologiske faktorer. Kan aktiviteten medføre fare for deres helse eller sikkerhet, skal eksponeringen kartlegges og det skal vurderes hvordan eksponeringen finner sted. Både smitterisiko og andre helsefarer skal vurderes. På dette grunnlag skal arbeidsgiver risikovurdere forholdene.

Risikovurderingen skal foretas på grunnlag av alle tilgjengelige opplysninger, herunder særlig:

-
hvilke biologiske faktorer som kan forekomme,
-
hvilke giftige (toksiske), allergiske eller andre skadelige stoffer de biologiske faktorene kan gi opphav til,
-
hvilke smitterisikogrupper de biologiske faktorer er plassert i,
-
opplysninger om sykdom forårsaket av de biologiske faktorer som arbeidstakerne kan pådra seg i forbindelse med arbeidet, enten av smittsom (infeksiøs), allergisk eller toksisk art,
-
anbefalinger fra ansvarlig myndighet om at det bør iverksettes spesielle verne- og sikkerhetstiltak for å beskytte arbeidstakerne når de eksponeres eller kan bli eksponert for biologiske faktorer i sitt arbeidsmiljø,
-
sannsynligheten for at arbeidstakere kan få helseskade av de biologiske faktorene,
-
kunnskap om at en sykdom som er påvist hos en arbeidstaker kan ha direkte forbindelse med vedkommendes arbeid og
-
fare for skade eller infeksjon fra biologiske faktorer som følge av håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.

Endret ved forskrift 18 juni 2013 nr. 658.

Til første ledd

Eksempler på arbeidsplasser med biologisk helserisiko er

næringsmiddelindustri
landbruk
arbeid i kontakt med dyr og/eller produkter av animalsk opprinnelse
helsetjeneste, herunder i isolasjonsenheter og obduksjonsavdelinger
kliniske og veterinære laboratorier og diagnoselaboratorier
avfallsanlegg
renseanlegg

Kartlegging og påfølgende risikovurdering er en forutsetning for arbeidet med risikoreduserende tiltak.

Det må undersøkes hvilke aktiviteter og oppgaver arbeidstakeren utfører som kan føre til påvirkning av biologiske faktorer. Videre må det vurderes om påvirkningen kan gi helserisiko.

Forholdene på arbeidsplassen må blant annet vurderes med hensyn til hygiene, oppbevaring, håndtering, transport og avfallsbehandling. Se også arbeidsplassforskriften kapittel 8 «Arbeid i omgivelser som kan medføre eksponering for biologiske faktorer».

Dersom det kan være helserisiko, må påvirkningen undersøkes nærmere med hensyn til type påvirkning, påvirkningsmåte, smitteveier, og smitterisiko. Risiko for uforutsett eksponering for biologiske faktorer ved ulykker og uhell må også vurderes.

Se også forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-1 «Gjennomgående krav til risikovurdering».

Til andre ledd

Arbeidsgiveren må innhente de opplysningene som er nødvendig for å kunne vurdere helserisiko. For å kunne vurdere risiko kan det i noen tilfeller være behov for målinger for å bestemme hvilke biologiske faktorer som kan forekomme, og hvilke giftige, allergiske eller andre skadelige stoffer de kan gi opphav til. For å sikre pålitelige målinger, se NS-EN 13098 «Arbeidsplassluft – Veiledning for måling av luftbårne mikroorganismer og endotoksiner».

Virksomhet som har plikt til å ha bedriftshelsetjeneste (BHT), bør bruke BHT i arbeidet med å kartlegge og risikovurdere. Se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 13 «Bedriftshelsetjeneste».

Til andre ledd første strekpunkt

Det må tas hensyn til i hvilken form de biologiske faktorene forekommer. Det må også tas hensyn til usikkerheten om hvorvidt pasienter, dyr, prøver eller annet materiale er forurenset med biologisk materiale.

Til andre ledd tredje strekpunkt

Dersom en biologisk faktor ikke er oppgitt på listen over klassifiserte biologiske faktorer i vedlegg 2 til forskrift om tiltaks- og grenseverdier, må det foretas vurdering av hvilken smitterisikogruppe den biologiske faktoren skal plasseres i, se § 6-2.

Til andre ledd fjerde strekpunkt

Nasjonalt folkehelseinstitutt kan bidra med opplysninger om helse- og smittefare og opplysninger om sykdommer og mulige sykdomsforløp. Helsetilsynet fører tilsyn med smittevern innen sitt myndighetsområde og kan også kontaktes for opplysninger til bruk i smittevernarbeid.

Til andre ledd femte strekpunkt

Det vises blant annet til anbefalte inneslutningstiltak i laboratorier og isolasjonsenheter og i industriell virksomhet som beskrevet i § 8-4 og § 8-5 i arbeidsplassforskriften. Eksempel på anbefalinger kan også være vurdering av antall og type isolater etter Statens helsetilsyns retningslinjer for bruk av isolering til å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner.

Til andre ledd sjette strekpunkt

Det må blant annet vurderes hvilke farer selve aktiviteten fører med seg. Arbeidstakerens helsetilstand har også betydning, spesielt risikoen for gravide og andre følsomme grupper.

Til andre ledd syvende strekpunkt

Arbeidsmiljøloven § 5-1 har bestemmelser om registrering av skader og sykdommer. Virksomheten må ha rutiner for å registrere arbeidsrelaterte skader, sykdommer, ulykker og uønskede hendelser, jf. internkontrollforskriften § 5 andre ledd nr. 7. Disse registreringene må benyttes i det systematiske forebyggende HMS-arbeidet.

Resultat av helseundersøkelser må brukes i risikovurderinger.

Sykdom, uhell og tilløp til ulykker kan være en indikasjon på feil i rutiner eller utstyr, og det er viktig å kartlegge og vurdere omfang og årsaker for å forebygge helseskader.

Til andre ledd åttende strekpunkt

Det må ved aktiviteter der arbeidstaker håndterer spisse eller skarpe gjenstander vurderes om det foreligger mulighet for smitte eller infeksjon. Smittsomme sykdommer kan overføres via blod eller andre kroppsvæsker hvis man stikker eller skjærer seg på brukt medisinsk utstyr eller annet arbeidsutstyr.

Stikkskader i virksomheten må rapporteres, og denne rapporteringen må være en del av risikovurderingen.

For biologiske faktorer som ikke står oppført i listen over klassifiserte biologiske faktorer, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av smitterisikogruppe på grunnlag av kriteriene gitt i samme forskrift.

Ved arbeid som kan medføre eksponering for biologiske faktorer som har utviklet multiresistens, skal arbeidsgiver foreta en vurdering av om arbeidet må foregå under strengere inneslutningstiltak enn det som er fastsatt for den biologiske faktorens smitterisikogruppe.

På dette grunnlag skal arbeidsgiver vurdere om og i tilfelle hvilke verne- og sikkerhetstiltak som må iverksettes for å beskytte arbeidstakerne.

Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

Det skal gis melding til Arbeidstilsynet minst 30 dager før en virksomhet begynner å bruke biologiske faktorer i risikogruppe 2, 3 og 4.

Det skal gis ny melding i følgende tilfeller:

a.
Når det skal brukes biologiske faktorer som tilhører en annen risikogruppe enn den som det tidligere er gitt melding for.
b.
Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor i risikogruppe 4.
c.
Ved første bruk av hver etterfølgende biologisk faktor, som arbeidsgiver selv har klassifisert i risikogruppe 3 i henhold til § 2-1.
d.
Når det gjøres vesentlige endringer i prosesser eller prosedyrer som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gjør tidligere melding foreldet.

Laboratorier som foretar diagnostisering i forbindelse med biologiske faktorer i smitterisikogruppe 4, skal kun gi melding om sin virksomhet.

Melding etter denne paragrafen skal inneholde følgende opplysninger:

a.
navn, adresse og organisasjonsnummer på virksomheten eller anlegget,
b.
navn på den person som er ansvarlig for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og vedkommendes faglige kvalifikasjoner,
c.
navn på verneombud/hovedverneombud,
d.
resultatene av risikovurderingen i henhold til § 6-1,
e.
hva slags biologisk faktor det meldes om og
f.
de planlagte verne- og sikkerhetstiltak.

Arbeidsgiver og verneombud/hovedverneombud skal undertegne meldingen. Verneombud/hovedverneombud kan avgi egen uttalelse.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som settes til arbeid, der de er eller kan bli utsatt for biologiske faktorer, på forhånd får den nødvendige opplæring, øving og instruksjon i arbeidet, slik at eksponering i størst mulig grad kan unngås eller reduseres. Opplæringen skal særlig inneholde:

a.
informasjon om risikovurderingen som er foretatt og vesentlige endringer i denne,
b.
nødvendige vernetiltak,
c.
hygienekrav,
d.
bruk av personlig verneutstyr, herunder vernetøy,
e.
informasjon om fare for smitte fra biologiske faktorer ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander.

Endret ved forskrifter 18 juni 2013 nr. 658, 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

Påvirkninger fra biologiske faktorer skal fjernes eller unngås med mindre det er på det rene at påvirkningen ikke kan medføre uheldige helsebelastninger for arbeidstaker.

På bakgrunn av risikovurderingen skal arbeidsgiver iverksette nødvendige inneslutningstiltak. For industrielle prosesser, isolater og laboratorier, skal inneslutningstiltak iverksettes i henhold til arbeidsplassforskriften kapittel 8.

Ved håndtering av spisse eller skarpe gjenstander som kan forårsake skade og eller infeksjon fra biologiske faktorer, skal det benyttes utstyr med sikkerhetsmessige beskyttelsesmekanismer, der slikt utstyr er tilgjengelig og egnet for formålet.

Endret ved forskrift 18 juni 2013 nr. 658.

Arbeidsgiver skal sørge for at det etableres og innøves prosedyrer som skal følges ved uhell eller nødssituasjoner i forbindelse med biologiske faktorer, samt prosedyrer for all håndtering av biologiske faktorer klassifisert i smitterisikogruppe 4. Prosedyrene skal foreligge skriftlig, og skal om nødvendig være oppslått på arbeidsplassen.

Arbeidsgiver skal sørge for at det utarbeides en beredskapsplan for ulykker og uhell med biologiske faktorer.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne og deres representanter straks blir underrettet om ulykker og uhell som kan ha ført til spredning av biologiske faktorer som kan forårsake alvorlig infeksjon eller sykdom. Arbeidsgiveren skal snarest mulig sørge for at arbeidstakerne og deres representanter blir underrettet om årsaken til ulykken eller uhellet og om hvilke tiltak som er eller vil bli satt i verk.

Arbeidsgiver skal straks varsle Arbeidstilsynet om ulykker og uhell.

Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tiltak som forhindrer at arbeidstakerne spiser, drikker eller røyker i arbeidsområder som kan være forurenset med biologiske faktorer.

Arbeidsgiver skal sørge for at det iverksettes tilfredsstillende rutiner som sikrer at arbeidstøy og personlig verneutstyr som kan være forurenset av biologiske faktorer, tas av når arbeidsområdet forlates og oppbevares atskilt fra annet tøy og utstyr. Slikt arbeidstøy og personlig verneutstyr skal desinfiseres og rengjøres, repareres eller skiftes ut dersom det er defekt, før det tas i bruk igjen. Forurenset arbeidstøy og personlig verneutstyr skal destrueres om nødvendig.

Arbeidsgiver skal etablere rutiner for å sikre nødvendig desinfeksjon av arbeidsområder.

Dersom risikovurderingen viser at arbeidstaker kan bli eksponert for helsefarlige biologiske faktorer på en slik måte at det er nødvendig med mer enn vanlige hygieniske vernetiltak, skal arbeidstaker ha egnet helseundersøkelse.

Helseundersøkelsen skal gi grunnlag for forebyggende tiltak i virksomheten eller tiltak som kan redusere arbeidstakers risiko for helseskade som følge av arbeid med biologiske faktorer.

Egnet helseundersøkelse skal utføres før arbeidstakeren kan bli eksponert for biologiske faktorer, og deretter med regelmessige mellomrom. Lege avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens art, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.

Dersom det konstateres at en arbeidstaker lider av en infeksjon og/eller en sykdom som kan skyldes eksponering for en biologisk faktor i arbeidsmiljøet, skal arbeidsgiver gi tilbud om egnet helseundersøkelse til andre arbeidstakere som er blitt eksponert på lignende måte.

Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Berørte arbeidstakere skal gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere.

Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen.

Kapittel 7. Arbeid med fare for forplantningsskader

Arbeidsgiver skal sørge for at det blir vurdert om påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskader hos arbeidstakerne. Dersom slik risiko er til stede, skal arbeidsgiver sørge for at de forplantningsskadelige påvirkninger identifiseres. Arbeidsgiver skal vurdere den samlede risiko for forplantningsskader.

Slik forplantningsskade er definert i forskriften her, omfatter begrepet blant annet skader på kjønnsceller og produksjon av kjønnshormoner, skadelige påvirkninger på arvestoffet, spontanabort, for tidlig fødsel eller for lav fødselsvekt, dødfødsel, spedbarnsdød, fysiske og funksjonelle misdannelser hos barn og visse sykdommer hos barn (for eksempel visse former for kreft).

Skade på forplantningsevnen kan skyldes en rekke forhold. Oftest oppstår en forplantningsskade ved et samspill mellom flere ulike faktorer, både nedarvede faktorer og ervervede faktorer som for eksempel sykdommer eller rester etter tidligere skader, og dessuten påvirkninger fra faktorer i det ytre miljø.

Både kjemiske, fysiske, biologiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidsmiljøet omfattes av de ytre forholdene som kan gi, eller bidra til, forplantningsskader.

Det kan være svært vanskelig å sette seg inn i og forstå hvilke forhold som kan gi forplantningsskader. Nedenfor følger en ikke-uttømmende oversikt over risikoforhold som bør vurderes spesielt overfor gravide arbeidstakere, arbeidstakere som nylig har født, og ammende arbeidstakere:

Fysiske faktorer som arbeid under trykk, støt, vibrasjoner eller bevegelser, tung manuell håndtering som innebærer risiko, særlig for rygg og hofteparti, støy, ioniserende stråling (røntgenstråling og stråling fra radon), ikke-ioniserende stråling (elektromagnetisk felt), ekstrem kulde og varme, stress, belastninger som fører til mental og fysisk tretthet
Biologiske faktorer som toksoplasma, rubellavirus (røde hunder), parvovirus B 19, varicella zoster-virus, HIV-virus, hepatitt B- og C-virus og morbillivirus
Kjemikaler som er klassifisert og merket som reproduksjonsskadelige og kreftfremkallende i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP), kvikksølv og kvikksølvderivater, bly og blyderivater, mitosehemmende legemidler, karbonmonoksid, kjemiske faktorer som beviselig er helsefarlige ved absorpsjon gjennom huden
Spesielle arbeidsforhold som arbeid under jorden og varmt arbeid (sveising)

Se også forskrift om tiltaks- og grenseverdier, vedlegg 1, hvor stoffer merket M og/eller R kan gi risiko for forplantningsskade.

Det henvises for øvrig til egne bestemmelser om risikovurderinger av de ulike faktorene, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-3 «Tilleggskrav til risikovurdering».

Arbeidsgiver skal sørge for at gravide og ammende arbeidstakere omplasseres til annet arbeid dersom påvirkninger i arbeidsmiljøet kan gi risiko for forplantningsskade på barnet.

Arbeidsgiver skal også, dersom det er nødvendig og praktisk mulig, sørge for at det gis tilbud om omplassering til annet arbeid til menn og ikke-gravide kvinner i forplantningsdyktig alder.

Arbeidsgiver skal, så langt det er teknisk mulig, sørge for å legge forholdene til rette slik at omplasserte arbeidstakere snarest mulig kan vende tilbake til sitt ordinære arbeid uten å utsettes for risiko for forplantningsskade. Slik tilrettelegging av arbeidsplassen og arbeidsmiljøet kan innebære at det iverksettes nye verne- og sikkerhetstiltak, jf. § 7-3.

Når omplassering etter første til tredje ledd ovenfor ikke er mulig, skal arbeidsgiver dokumentere dette skriftlig.

Kapittel 8. Arbeid ved avløpsanlegg

Kapittel 9. Arbeid med cytostatika

Tredje del: Krav til arbeid med fysiske risikofaktorer

Kapittel 10. Krav til bruk av arbeidsutstyr

Når arbeidsgiver etter en risikovurdering finner at arbeidsutstyret krever særlig forsiktighet ved bruk, kan det bare benyttes arbeidstakere som har dokumentert sikkerhetsopplæring etter § 10-2.

Dokumentert sikkerhetsopplæring kan gis av arbeidsgiver eller andre som er kompetent til det.

Den som skal bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-1 og § 10-3, skal ha praktisk og teoretisk opplæring som gir kunnskaper om oppbygging, betjening, bruksegenskaper og bruksområde, samt vedlikehold og kontroll. Opplæringen skal gi kunnskaper om de krav som stilles til sikker bruk og betjening i forskrifter og i bruksanvisning.

Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne forskriften.

Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og vises myndighetene på forlangende.

Arbeidsgiver kan bare sette arbeidstaker til å utføre arbeid med aktuelle arbeidsutstyr innenfor det området det er gitt opplæring i.

Demonstrasjon og prøving i forbindelse med reparasjon er unntatt fra kravet om dokumentert opplæring.

Borger fra annet EØS-land eller Sveits skal søke Arbeidstilsynet om tillatelse til å bruke arbeidsutstyr som nevnt i § 10-3.

Endret ved forskrifter 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013), 24 feb 2014 nr. 207.

Dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til § 10-2 skal gis som sertifisert sikkerhetsopplæring for følgende arbeidsutstyr:

-
bro- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv eller helse
-
tårnkraner
-
mobilkraner med større kapasitet enn 2 tm
-
portalkraner
-
kraner med større kapasitet enn 2 tm montert på lastebil eller lastebilhenger
-
løfte- og stablevogn for gods med permanent førerplass på vognen
-
masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk)
-
offshorekran.

Endret ved forskrifter 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018), 10 jan 2022 nr. 37 (i kraft 1 april 2022).

Med sertifisert sikkerhetsopplæring menes opplæring gitt av en sertifisert opplæringsvirksomhet, se forskrift om administrative ordninger § 7-1.

En lasthåndteringsmaskin med utskiftbart utstyr for mange funksjoner, også kalt «flerbruksmaskin», er underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring dersom basismaskinen, i henhold til den originale samsvarserklæringen, er underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring.

Dersom en maskin ikke er bygd i henhold til en harmonisert standard, må det ses hen til hva maskinen kan bli brukt som. Der basismaskinen er underlagt krav om sertifisert sikkerhetsopplæring, skal brukeren ha sertifisert opplæring, i tillegg til dokumentert og maskinspesifikk opplæring på tilleggsutstyret som den aktuelle arbeidstakeren skal bruke.

Til første strekpunkt

Arbeidsgiver må foreta en konkret risikovurdering av om bruken av utstyret vil kunne innebære en fare for skade på liv eller helse, og i tilfelle sørge for at arbeidstakerne får slik opplæring. Arbeidsgiver bør i denne risikovurderingen særlig vurdere:

hvordan arbeidsområdet ser ut, herunder om faresonen er åpen eller avstengt for personell, om det lagres miljøfarlige eller eksplosive stoffer på arbeidsområdet, om det er flere kraner innenfor samme arbeidsområde, om arbeidsområdet er innendørs eller utendørs etc.,
hva som skal løftes, eksempelvis eksplosiver, farlige kjemikalier, gassbeholdere, smeltede metaller eller annen last som kan skape farlige situasjoner,
hva arbeidsoppgavene går ut på, eksempelvis montasjearbeid, personløft, lasting og lossing av gods fra kjøretøy/jernbanevogn, grabbearbeid eller annet presisjonspreget arbeid,
om det skal gjøres samløft av last mellom flere kraner, og
om krana betjenes ved fjernstyring eller fra en fast operatørplass.

Risikovurderingen bør dokumenteres skriftlig.

Til tredje strekpunkt

Minikraner med kapasitet til og med 2 tm er underlagt krav om dokumentert sikkerhetsopplæring i henhold til §§ 10-1 og 10-2. Minikraner med kapasitet mellom 2 tm og 10 tm må minimum ha sertifisert sikkerhetsopplæring i henhold til opplæringsmodul for lastebilkran. Minikraner med større kapasitet enn 10 tm må ha sertifisert sikkerhetsopplæring i henhold til modul for mobilkran.

Løftekapasiteten beregnes ut fra det høyeste lastmoment (tm) minikranen/mobilkranen har på en arbeidsradius utenfor støttebeinene (veltelinjen). Dette på grunnlag av kranens lastdiagram uten tilleggsutstyr.

Til sjette strekpunkt

Nedfellbar plattform for stående fører på løfte- og stablevogn for gods regnes ikke som permanent førerplass.

Traktorer som utstyres med gafler og liknende for håndtering av paller osv., regnes ikke som løfte- og stablevogner for gods.

Til syvende strekpunkt

Med effekt menes motorens nettoeffekt oppgitt i henhold til ISO 9249 (målt etter ISO 15550:2002 metode 2) og ISO 14396:2002 som angitt i Norsk Standard NS-EN 474-1 «Masseforflytningsmaskiner – sikkerhet – Del 1: Generelle krav», punkt 7.3.

Traktorer med frontlaster og traktor utstyrt med graveaggregat festet til trepunktfeste eller firepunktfeste regnes ikke som masseforflytningsmaskin.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker får nødvendig opplæring på det spesifikke arbeidsutstyret vedkommende skal bruke. Opplæringen skal tilpasses arbeidsutstyrets art og sikre at arbeidstakeren kan bruke arbeidsutstyret på en forsvarlig måte. Det skal dokumenteres skriftlig hvilket arbeidsutstyr det er gitt opplæring på, hvem som har gitt opplæringen og hvem som har fått opplæring.

Tilføyd ved forskrift 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016).

Kapittel 11. Tilrettelegging for bruk av arbeidsutstyr

Arbeidsutstyr skal installeres og plasseres på en slik måte at det gir full trygghet både for arbeidstakerne som bruker arbeidsutstyret og andre arbeidstakere.

Maskiner og tilhørende utstyr skal innrettes og oppstilles slik at det ikke oppstår brannfare ved bruk.

Det skal også iverksettes tiltak slik at bruk kan skje farefritt og uten uheldige belastninger.

Det skal iverksettes tiltak for å fjerne farer forbundet med varme, kulde, stråling, elektrisitet, støv, røyk, gass, damp, oljeprodukter, kjemikalier, biologiske faktorer, eksplosiver mv.

Når forbrenningsmotorer skal brukes innendørs, skal det iverksettes nødvendige tiltak for å hindre at arbeidstakerne eksponeres for helsefarlige gasser.

Dersom bruk av arbeidsutstyr kan medføre særlig fare for skade på liv eller helse, skal arbeidsgiveren sørge for å treffe nødvendige tiltak for å sikre at:

a.
bruken av arbeidsutstyr begrenses til de personer som har fått i oppgave å bruke det, og som har gjennomgått nødvendig opplæring,
b.
de personer som skal utføre reparasjoner, ombygging eller vedlikehold, er spesielt utvalgt til å utføre slikt arbeid og
c.
arbeidsutstyr som skal repareres, ikke tas i bruk dersom feilen, slitasjen eller skaden kan medføre fare ved bruk.

Dersom mobilt arbeidsutstyr benyttes i et arbeidsområde, skal trafikkregler utarbeides og overholdes.

Det skal iverksettes organisatoriske og andre tiltak for å hindre at arbeidstakere til fots kommer inn i arbeidsområdet til motordrevet arbeidsutstyr. Dersom arbeidet bare kan utføres riktig når det er arbeidstakere til fots til stede, skal det iverksettes egnede tiltak for å hindre at de blir skadet av utstyret.

Transport av arbeidstakere med mobilt arbeidsutstyr med egen framdrift er bare tillatt dersom sikre innretninger til dette formålet finnes. Dersom det må utføres arbeid under forflyttingen, skal hastigheten tilpasses.

Kapittel 12. Kontroll og vedlikehold av arbeidsutstyr og anlegg

Kapittel 13. Arbeidsutstyr med krav om sakkyndig kontroll

Arbeidsgiver skal sørge for at følgende arbeidsutstyr underlegges sakkyndig kontroll utført av sakkyndig virksomhet:

-
arbeidsutstyr for løfting av hengende last,
-
løfteredskap,
-
løfte- og stablevogn for gods,
-
masseforflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kW (20,4 hk),
-
arbeidsutstyr på bergingsvogner,
-
arbeidsutstyr med arbeidsplattform eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og som styres fra plattformen eller kurven,
-
hengestillas,
-
klatrestillas for høyder over 3 meter,
-
studio- og scenerigger,
-
byggeplassheiser og
-
trallebaner.

Arbeidsgiveren må påse at sakkyndig kontroll blir gjennomført av en sakkyndig virksomhet som er sertifisert for kontroll av det aktuelle arbeidsutstyret, se forskrift om administrative ordninger § 8-6 "Krav til sakkyndig virksomhet som skal kontrollere arbeidsutstyr".

Som grunnlag for sakkyndig kontroll må sakkyndig virksomhet ha tilgang til nødvendig informasjon om arbeidsutstyret. Dette vil særlig omfatte

nødvendig identifikasjon av arbeidsutstyret
dokumentasjon som følger utstyret fra produsenten, herunder bruksanvisning, eller utarbeidet instruksjon for kontroll
dokumentasjon for utført vedlikehold som har betydning for sikkerheten
eventuell attest fra den siste utførte periodiske sakkyndige kontrollen, og
eventuell attest fra sakkyndig kontroll ved montering eller oppstilling

En lasthåndteringsmaskin med utskiftbart utstyr for mange funksjoner, også kalt «flerbruksmaskin», er underlagt krav til sakkyndig kontroll dersom basismaskinen, i henhold til den originale samsvarserklæringen, er underlagt krav om sakkyndig kontroll.

Dersom maskinen ikke er bygd i henhold til en harmonisert standard, må det ses hen til hva maskinen kan bli brukt som. Produsenten må i bruksanvisningen til et tilleggsutstyr skrive hvilke maskiner det kan brukes på. Både basismaskinen og tilleggsutstyret som monteres på den aktuelle maskinen vil være underlagt sakkyndig kontroll. Ved sakkyndig kontroll skal virksomheten av flerbruksmaskin framvise alt tilleggsutstyr og utskiftbart utstyr for kontroll.

Til første strekpunkt

Front- eller baklasteapparater på jord- og skogbrukstraktorer og masseforflyttingsmaskiner regnes ikke som arbeidsutstyr for løfting av hengende last.

Til andre strekpunkt

Løfteredskap omfatter ikke integrerte anordninger som inngår som konstruksjonsdel på selve lasten, som kan være løfteøye på en transformator, motor, betongkonstruksjon og liknende. Løfteredskap omfatter heller ikke storsekk for engangsbruk, søppelbeholder til bruk på bak- eller sideløft for spesialbil med løftearmer, beholder for krokløft opp på spesialbil, beholder for innsamling av glass, papir, tekstiler.

Til tredje strekpunkt

Løfte- og stablevogner for gods omfatter ikke maskiner som jord- og skogbrukstraktorer utstyrt med gafler eller liknende redskap beregnet på løfting og transport.

Til fjerde strekpunkt

Masseforflyttingsmaskiner omfatter ikke jord- og skogbrukstraktorer utstyrt med graveaggregat, skuffer eller liknende for masseforflytning.

Til femte strekpunkt

Arbeidsutstyr på bergingsvogner er kraner, vinsjer, hydrauliske løfteinnretninger.

Til sjette strekpunkt

Arbeidsutstyr med arbeidsplattform eller kurv som er konstruert for å løfte eller transportere personer, og som styres fra plattformen eller kurven er en personløfter.

Til niende strekpunkt

Studio- og scenerigger er arbeidsutstyr der mange mennesker arbeider under hengende last, som lysbroer, høyttaleranlegg, kulisser og scenetepper.

Til tiende strekpunkt

Byggeplassheis er en midlertidig installert, motordrevet heis for transport av personer og gods eller bare gods til bestemte nivåer eller etasjeplan. Byggeplassheis omfatter også begrepet transportplattform.

Til ellevte strekpunkt

Trallebaner er arbeidsutstyr som beveger seg langs stive føringsskinner og liknende, eller som henger på en skinne. Trallebaner benyttes til frakt av gods og/ eller personer, men ikke som offentlig personbefordring, og er drevet med vinsj, tannstangsystem eller tannhjul.

Sakkyndig kontroll av arbeidsutstyr som nevnt i § 13-1 skal utføres:

-
hver 12. måned,
-
når arbeidsutstyret ikke har vært i bruk de siste 6 måneder og det kan medføre fare for liv eller helse når det skal tas i bruk igjen,
-
når det på grunn av miljøet arbeidsutstyret er plassert i, er påkrevd med hyppigere kontroll,
-
når arbeidsutstyret har vært utsatt for betydelig overbelastning, og
-
etter større reparasjoner eller ombygginger.

Sakkyndig kontroll kan utføres med lengre tidsintervaller når det kan dokumenteres at det ikke medfører fare for liv eller helse og den sakkyndige finner det fullt forsvarlig.

Arbeidsgiver har ansvar for bruken av utstyret og dermed ansvar for å vurdere når sakkyndig kontroll skal utføres etter denne bestemmelsen. Brukerinformasjonen fra produsenten kan inneholde retningslinjer om kontrolltidspunkter.

Periodisk sakkyndig kontroll må gjennomføres minimum hver 12. måned, se forskrift om utførelse av arbeid § 13-2 første strekpunkt. Se likevel andre ledd om adgangen til å sette et lengre tidsintervall under visse vilkår. Godkjenningsmåned blir beregnet fra den måneden arbeidsutstyret tas i bruk. Gjelder det utstyr hvor det er krav om førstegangskontroll eller monteringskontroll blir godkjenningsmåned beregnet fra den måneden førstegangskontrollen eller monteringskontrollen ble utført.

Periodisk sakkyndig kontroll kan gjennomføres inntil to måneder før forfall uten at opprinnelig forfallsmåned endres. Dersom periodisk sakkyndig kontroll er utført tidligere enn to måneder før tidspunktet for den periodisk sakkyndige kontrollen, må neste tidspunkt for den ordinære sakkyndige kontrollen regnes fra det tidspunktet den aktuelle kontrollen faktisk ble utført. Dersom utstyret gjennomgår periodisk sakkyndig kontroll og blir godkjent senere enn den oppgitte kontrollmåneden, blir godkjenningsmåned uansett beregnet fra den måneden da utstyret opprinnelig skulle ha vært kontrollert og godkjent.

Arbeidsutstyret kan underlegges sakkyndig kontroll på grunn av forhold som nevnt i andre til fjerde strekpunkt uten at opprinnelig forfallsmåned endres.

Til første ledd andre strekpunkt

Ved vurderingen av hvorvidt det kan medføre fare for liv eller helse å ta i bruk arbeidsutstyret igjen kan det eksempelvis være nødvendig å legge til grunn hvordan det aktuelle arbeidsutstyret er fulgt opp i perioden det ikke har vært i bruk og hvilket miljø det har stått i, både med tanke på vær og vind, varme, kulde, fuktighet, støv og korrosjon.

Til første ledd tredje strekpunkt

Punktet omhandler det fysiske miljøet arbeidsutstyret står i, eksempelvis vær, temperatur, fuktighet og forurensninger som påvirkning fra støv, salt, syre m.m.

Til første ledd fjerde strekpunkt

Dersom arbeidsgiver ikke har kompetanse til å vurdere hvorvidt utstyret faktisk er utsatt for betydelig overbelastning må det søkes kompetanse fra annet sted. Dette kan eksempelvis være leverandøren eller en sakkyndig virksomhet som er kvalifisert til dette.

Produsentens angivelse av maksimal belastning må legges til grunn ved vurdering av om utstyret har vært utsatt for en betydelig overbelastning. Dersom overbelastningen har skjedd innenfor de hastigheter som utstyret er beregnet for vil det være nødvendig med sakkyndig kontroll dersom lasten har oversteget det som produsenten har oppgitt som dynamisk lastfaktor. Dersom det har oppstått rykk eller hastigheter ut over det som utstyret er beregnet for vil det være aktuelt med slik kontroll dersom man vurderer at den dynamiske kraften som har oppstått overstiger det som ligger i utstyrets teoretiske beregninger.

Til første ledd femte strekpunkt

Her menes større reparasjoner eller ombygginger som har vesentlig betydning for sikkerheten. Større reparasjoner som utføres i henhold til produsentens anvisninger, herunder bruksanvisning, utløser ikke krav om sakkyndig kontroll.

Kravet til sakkyndig kontroll etter denne bestemmelsen kommer ikke til anvendelse for ombygginger som må anses som «vesentlig endring» etter bestemmelsene i maskinforskriften. I slike tilfeller vil maskinen anses som en ny maskin og den som utfører den vesentlige endringen er ansvarlig for å sikre overholdelse av produsentforpliktelsene i maskinforskriften, se kommentar til maskinforskriften § 2 andre ledd bokstav i.

For at sakkyndig virksomhet skal kunne bedømme om det aktuelle arbeidsutstyret er fullt forsvarlig å bruke etter en større reparasjon eller ombygging bør arbeidsgiver gi sakkyndig virksomhet mulighet til å undersøke arbeidsutstyret før reparasjonen eller ombyggingen.

Når sikkerheten ved bruk av arbeidsutstyr avhenger av monteringen eller oppstillingen, skal arbeidsgiver sørge for sakkyndig kontroll før det tas i bruk første gang, og etter hver montering eller oppstilling på nytt sted. Kontrollen skal sikre at arbeidsutstyret er korrekt montert eller oppstilt og fungerer korrekt. Dette vil særlig gjelde:

-
fundamentering og oppstilling av portal- og brokraner,
-
fundamentering og oppstilling av arbeidsutstyr for lasting og lossing av skip,
-
fundamentering og oppstilling av tårnkraner,
-
oppheng av traverskraner og taljebaner,
-
oppheng av søyle- og veggsvingkraner,
-
oppheng av hengestillas,
-
oppstilling av klatrestillas for høyder over 3 meter,
-
oppstilling og montering av byggeplassheiser og
-
påbygging av kraner med større kapasitet enn 2 tm på kjøretøy og andre mobile maskiner.

Dokumentasjon av sakkyndig virksomhets kontroll, herunder attest for at det er fullt forsvarlig å bruke arbeidsutstyret, skal oppbevares på et hensiktsmessig sted slik at den kan vises offentlig myndighet på forlangende. Dokumentasjonen skal også være tilgjengelig for sakkyndig virksomhet.

Dokumentasjonen skal følge arbeidsutstyret ved eierskifte.

Rutinene for sakkyndig kontroll skal gå frem av virksomhetens internkontrollsystem.

Kapittel 14. Arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner

Arbeidsgiveren skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vibrasjoner og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med eksponeringen.

Vurderinger og målinger av støy skal utføres i et omfang som gjør det mulig å fastslå arbeidstakernes støybelastning sett i forhold til de nedre tiltaksverdiene, jf. forskrift om tiltaks- og grenseverdier.

For vibrasjoner skal daglig eksponeringsverdi kartlegges ved å registrere utførelsen av arbeidet med særlig vekt på arbeidsmetoder, styrken på vibrasjoner og vibrasjonsinformasjon som er relevant for de aktuelle arbeidssituasjonene, medregnet opplysninger fra produsenten av utstyret. Når det er nødvendig skal arbeidsgiveren foreta måling av vibrasjonseksponeringen.

Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

a.
eksponeringens nivå, type og varighet og eksponering for impulsstøy som slag og smell, forekomst av variasjon i vibrasjonsnivå og gjentatte støt,
b.
virkning på helsen og sikkerheten til arbeidstakere som er særlig utsatt for risiko,
c.
enhver virkning på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes samvirkning mellom støy og kjemiske stoffer og mellom støy og vibrasjoner i arbeidet, så langt det er mulig,
d.
støyens virkning på muligheten til å oppfatte varselsignaler eller andre lyder som må kunne høres for å redusere risiko for ulykker,
e.
indirekte virkninger på arbeidstakernes helse og sikkerhet som skyldes vekselvirkninger mellom vibrasjoner og arbeidsstedet eller arbeidsutstyret,
f.
tiltaksverdiene og grenseverdiene for daglig eksponering av vibrasjoner, jf forskrift om tiltaks- og grenseverdier kapittel 2 og 3,
g.
produsentens informasjon om støy- og vibrasjonsnivået på arbeidsutstyret,
h.
om det finnes alternativt arbeidsutstyr som gir lavere støy- og vibrasjonseksponering,
i.
eksponering for støy og helkroppsvibrasjoner utover vanlig arbeidstid som faller inn under arbeidsgiverens ansvar,
j.
relevante opplysninger fra helseundersøkelser, og andre offentliggjorte opplysninger, så langt det er mulig,
k.
økt helserisiko på grunn av samvirkning mellom vibrasjoner og andre faktorer på arbeidsplassen, og
l.
tilgjengeligheten av hørselsvern med tilstrekkelig dempning.

Endret ved forskrift 19 des 2012 nr. 1373 (i kraft 1 jan 2013).

Til første ledd

Bestemmelsen innebærer at både helsefare, ulykkesrisiko og andre farer knyttet til belastingene må vurderes. Typen arbeidsoppgaver, forholdene på arbeidsplassen og individuelle hensyn må tas med i vurderingene. Viktige hensyn er mulighet for å kunne kommunisere, konsentrere seg, hvile og å kunne oppfatte faresignaler og reagere for unngå ulykker på arbeidsplassen.

Mange virksomheter hvor arbeidstakere utsettes for støy og vibrasjoner, har plikt til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste (BHT). Bedriftshelsetjenesten skal kunne bistå ved risikovurdering, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 «Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten».

Til andre ledd

I de tilfellene måleverdier fra sammenliknbare arbeidssituasjoner benyttes som grunnlag for risikovurdering, må det vurderes om forholdene er så like at dette gir riktig bilde av risikoen. Det forutsetter nøye beskrivelser i målerapportene av arbeidsmåte, verktøy, bygningsmessige forhold (utforming og materialvalg) og andre forhold knyttet til utstyr og drift. Vedlikehold av arbeidsutstyr innvirker på støyen fra arbeidsutstyret og på vibrasjonsintensiteten ved bruk. Målinger fra produsent på ny utrustning kan derfor føre til undervurdering av risikoen.

Ved vurdering av støybelastning må det tas hensyn til faktorer som påvirker type, nivå og varighet av belastningen.

I forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 2-1 «Tiltaksverdier» er det angitt tiltaksverdier for støy basert på inndeling i tre grupper, avhengig av hvilken type arbeid arbeidstakeren utfører.

Ved vurdering av eksponering må forholdene på arbeidsplassen, blant annet støykildenes plassering, støyskjerming og akustiske forhold i arbeidslokalene, vurderes. Se også § 14-2 «Måling av støy og mekaniske vibrasjoner som grunnlag for risikovurdering», arbeidsplassforskriften § 2-16 «Støy og vibrasjoner», og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 7-2 «Måling som grunnlag for risikovurdering».

Til tredje ledd

Individuell arbeidsteknikk og arbeidsutførelse kan innvirke på støynivå, på vibrasjonseksponering og på måleresultater for håndholdt verktøy. Kjørehastighet og varierende underlag kan innvirke på helkroppsvibrasjoner i arbeidsmaskiner.

Til fjerde ledd

b) Vurderinger av om noen er særlig utsatte, må omfatte kjente skader og helseproblemer, graviditet og samtidig eksponering som kan innebære økt risiko (se bokstav c).
Gravide bør ikke utsettes for helkroppsvibrasjoner på grunn av økt risiko for abort. Se også forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 7 «Arbeid med fare for forplantningsskader».

e) Håndtering av tungt og vibrerende arbeidsutstyr kan i seg selv medføre fare for ulykker under bruk av utstyret. Vibrasjoner kan påvirke konstruksjoners stabilitet og gjøre avlesning av instrumenter og håndtering av styre- og reguleringsinnretninger vanskelig.

g) Produsenters informasjon om støy- og vibrasjonsnivået kan med visse begrensninger benyttes som grunnlag for risikovurdering av vibrasjoner i en brukssituasjon. Se teknisk rapport CEN/TR 15350: «Mekaniske vibrasjoner – Retningslinjer for vurdering av eksponering for hånd–arm overførte vibrasjoner ved bruk av tilgjengelig informasjon inklusive informasjon fra maskinprodusenter».

j) Det vises til forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 14 «Meldeplikt og helseundersøkelse» og til forskriftens § 14-11 «Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for støy» og § 14-12 «Helseundersøkelse av arbeidstakere som utsettes for mekaniske vibrasjoner». Se også forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 13-2 «Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten».)

k) Temperatur, fuktighet, tidspress, stress og ergonomiske forhold som arbeidsstilling og nødvendig kraftbruk kan påvirke helse- og ulykkesrisikoen (se også bokstav c).

l) Se forskriftens § 14-10 «Krav om hørselsvern og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning» kapittel 15 «Gjennomgående krav til bruk av personlig verneutstyr».

Kapittel 15. Ioniserende stråling

Virksomhet som har arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling og som også regelmessig arbeider med cytostatika, skal utarbeide arbeidsinstruks om hvordan arbeidet skal utføres og hvilke sikkerhetstiltak som skal iverksettes for at arbeidstakerne ikke skal bli utsatt for stråling og cytostatika.

Arbeidstakere som arbeider innen kontrollert eller overvåket område, skal bære persondosimeter eller på annen måte få fastlagt den personlige stråleeksponering.

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne informeres om doseavlesningene og plikter å oppbevare persondoserapportene.

Resultatene fra doseovervåkingen skal årlig rapporteres til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Endret ved forskrift 14 des 2018 nr. 1976 (i kraft 1 jan 2019).

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som skal arbeide under forhold der bestrålingen kan medføre en dose på mer enn 6 mSv pr. år eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, gjennomgår helseundersøkelse før de settes til slikt arbeid. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak.

Arbeidstakere som kan utsettes for en dose på mer enn 6 mSv i løpet av 12 måneder eller en ekvivalent dose på mer enn 3/10 av dosegrensene fastsatt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier, skal ha helseundersøkelse hvert 3. år, eller oftere om det tilrås av lege. Helseundersøkelsen skal ta sikte på å avgjøre om det er medisinske grunner til hinder for at arbeidstakeren fortsatt sysselsettes med ioniserende stråling eller om det er nødvendig med spesielle tiltak.

Hvis det ved individuelle målinger påvises at arbeidstaker er blitt utsatt for en stråledose utover dosegrensene gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer, skal arbeidstakeren henvises til lege for helseundersøkelse. Helseundersøkelse skal også foretas dersom arbeidstakeren av spesielle grunner ønsker dette, eller dersom lege har bestemt at arbeidstakeren skal undersøkes.

Arbeidsgiveren skal sørge for at legen har alle eksponeringsopplysninger som kan være av betydning for helseundersøkelsen.

Arbeidstakeren skal underrettes om resultatet av helseundersøkelsen.

Arbeidstakere med legeattest om at de ikke kan arbeide med ioniserende stråling, skal overføres til arbeid uten yrkesmessig eksponering for ioniserende stråling.

Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

Se kommentarer til forskrift om organisering, ledelse og medvirkning kapittel 14 «Meldeplikt og helseundersøkelse».

Legen som skal foreta helseundersøkelsen, skal være kompetent når det gjelder vurdering av helserisiko ved arbeid med ioniserende stråling, se forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14-6 «Krav til leges kompetanse».

Legen må ha underretning om arbeidstakerens forventede strålenivå før første undersøkelse og kopi av individuelle dosimetrirapporter før senere helseundersøkelser.

Dersom arbeidstakeren ønsker det, kan helseundersøkelsen foretas av en annen lege enn virksomhetens, men forskriftens krav må oppfylles. Det bør derfor skje i samarbeid med virksomhetens bedriftshelsetjeneste.

Noen tilstander tilsier at arbeidstakeren bør unngå alt arbeid med ioniserende stråling, benytte spesielle vernetiltak eller midlertidig omplasseres til arbeid uten eksponering for ioniserende stråling.

Medfødte misdannelser hos tidligere fødte barn, planlagt graviditet eller tidligere aborter eller andre fertilitetsproblemer må vurderes opp mot om arbeidstakeren kan arbeide med ioniserende stråling. Se forskriftens kapittel 7 «Arbeid med fare for forplantningsskade».

All stråleeksponering må holdes så lav som praktisk mulig. Risikoen for helseskade øker med økende stråledose. Dersom den fastsatte stråledosen overskrides, må det alltid foretas en helseundersøkelse. Ved eksponering utover de årlige angitte dosene (overeksponering) er det viktig å utrede hvilke stråledoser arbeidstakeren har blitt utsatt for. Arbeidstakeren skal informeres om stråledosene og mulige helseeffekter av disse.

Helseundersøkelse og behandling etter overeksponering vil variere avhengig av eksponeringens type og nivå.

Ved eksponering for doser som ligger vesentlig over de høyest tillatte dosene, bør det også vurderes om det er nødvendig å kontrollere biomarkører (for eksempel lymfocyttall, kromosomforandringer) for å bekrefte doseberegningene og eventuelt overvåke den kliniske utviklingen. Det er viktig at arbeidstakeren får informasjon og råd med hensyn til senere arbeid og risiko for mulige langtidsvirkninger.

Krav om helseundersøkelse på grunn av ioniserende stråling ved 6 mSv vil oppnås ved radonkonsentrasjon på ca. 400 Bq/m3, forutsatt 1800 timers opphold som tilsvarer ett arbeidsår.

Opplysninger om arbeidstakere som arbeider med ioniserende stråling, bør oppbevares i minst 60 år fordi det kan være lang latenstid fra eksponering til eventuell sykdomsutvikling. Se forskriftens § 31-5 «Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende stråling».

Kapittel 16. Kunstig optisk stråling

Arbeidsgiver skal ved planlegging og utførelse av arbeid i høyden vurdere risikoen slik at arbeidet utføres på en sikker måte.

Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

a.
høyden som arbeidet skal utføres fra, herunder risiko for at personer eller gjenstander kan falle ned
b.
forhold av betydning for valg av fallsikringstiltak, herunder arbeidets art og varighet, underlag, rasfare m.m.
c.
belastninger som påføres arbeidsutstyr eller arbeidsplattform
d.
ergonomiske forhold
e.
atkomst og muligheter for evakuering
f.
trafikale forhold
g.
værforhold og
h.
andre faremomenter på den aktuelle arbeidsplassen.

Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 20 des 2017 nr. 2354 (i kraft 1 jan 2018), 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022).

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av systemstillaser med øverste stillasgulv fra to meter i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning får opplæring.

Kravet til opplæring gjelder også ved montering, demontering, endring og kontroll av rullestillaser fra to meter.

Opplæringen skal ta hensyn til mulige faremomenter arbeidet kan medføre og skal særskilt omfatte:

a.
forståelse av planer for montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen,
b.
sikkerhet ved montering, demontering eller endringer av den aktuelle stillastypen,
c.
tiltak for å redusere fallrisikoen for personer og gjenstander,
d.
vurdering av stillasmateriellets vedlikeholdstilstand med hensyn til utsortering av uforsvarlig stillasmateriell, bl.a. råte, korrosjon og sprekker,
e.
sikkerhetstiltak i tilfelle væromslag som kan virke negativt inn på sikkerheten til den aktuelle stillastypen,
f.
tillatte belastninger,
g.
kontroll av stillas og
h.
all annen risiko som ovennevnte montering, demontering eller endring kan medføre.

For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har 7,5 timer teoretisk opplæring og 7,5 timer praktisk øvelse under tilsyn og veiledning av kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).

Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv inntil fem meter.

Det skal utstedes dokumentasjon på at praktisk og teoretisk opplæring er gitt i henhold til denne bestemmelsen. Dokumentasjon av praktisk og teoretisk opplæring skal være tilgjengelig for verneombudet og Arbeidstilsynet.

Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017).

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstaker som skal arbeide med montering, demontering, endring og kontroll av stillaser med øverste stillasgulv fra ni meter får opplæring. Dette gjelder også stillaser som ikke monteres i standardoppstilling etter leverandørens monteringsanvisning, uavhengig av stillasets øverste gulvhøyde.

Opplæringen skal særskilt ta hensyn til mulige faremomenter som arbeidet kan medføre og skal i tillegg til kravene i § 17-2 tredje ledd bokstav a–h omfatte:

a.
helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig montering av stillaskonstruksjoner, hvor det inngår elementer som krever en særskilt styrke- og stabilitetsberegning,
b.
forståelse av spesifikasjonene for en planlagt stillasoppstilling, herunder styrke- og stabilitetsberegninger og
c.
øvelse i forsvarlig montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, både med hensyn til egen helse og sikkerhet under arbeidet og de etterfølgende brukernes helse og sikkerhet.

For at arbeidsgiver skal kunne sette arbeidstaker til selvstendig arbeid med montering, demontering, endring og kontroll, skal arbeidsgiver påse at arbeidstaker har anvendt stillas i minst seks måneder, fått 36 timer teoretisk opplæring og deretter 72 timer praktisk opplæring under tilsyn og veiledning av en kvalifisert person. Arbeidsgiver skal i tillegg påse at arbeidstaker får øvelse i bruk av relevant sikringsutstyr mot fall under montering, demontering og endring av stillaskonstruksjoner, herunder bruk av personlig verneutstyr (fallsikringsutstyr).

Arbeidstaker som har gjennomgått opplæring i henhold til denne bestemmelsen er å anse som en kvalifisert person for stillas med øverste stillasgulv fra ni meter.

Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 21 juni 2016 nr. 761 (i kraft 1 juli 2016), 22 des 2016 nr. 1858 (i kraft 1 jan 2017).

Arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremkommer av risikovurderingen. Det skal særlig sørges for at:

a.
kollektiv fallsikring prioriteres fremfor personlig fallsikringsutstyr
b.
arbeidsutstyret er dimensjonert for det arbeidet som skal utføres og for forutsigbare belastninger
c.
stillaser er stabile og at underlaget har tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastningene som det blir påført
d.
arbeidet der det er mulig utføres i henhold til ergonomiske prinsipper fra en egnet overflate
e.
atkomstveier tilpasses etter hvor ofte arbeidstakerne forflytter seg, hvor lenge de er i bruk, og atkomstenes høyde
f.
atkomstveier kan brukes til evakuering i en nødssituasjon
g.
forflytning mellom atkomstveier og arbeidsplattformer, stillasgulv eller gangbroer ikke medfører ytterligere risiko for fall
h.
det monteres sikringsinnretninger mot fall der det er nødvendig, og
i.
utstyr sikres for å forhindre at gjenstander faller ned og utgjør en fare for andre personer.

Kollektive fallsikringsinnretninger kan kun være gjennombrutt på adkomststeder med stiger eller trapper. Når det i forbindelse med utføringen av en bestemt arbeidsoppgave midlertidig er nødvendig å fjerne en kollektiv fallsikringsinnretning, skal det iverksettes sikkerhetstiltak som kompenserer for dette før arbeidsoppgaven utføres. Når arbeidsoppgaven er endelig eller midlertidig avsluttet, skal den kollektive fallsikringsinnretningen settes opp igjen.

På steder med spesielle faremomenter som trafikk, strømførende ledninger, rasfare og lignende, skal særlige sikringstiltak iverksettes før utstyr for arbeid i høyden monteres og tas i bruk. Arbeid i høyden skal ikke utføres når værforholdene innebærer en risiko for arbeidstakernes sikkerhet og helse.

Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016), 15 des 2021 nr. 3598 (i kraft 1 jan 2022).

Valg av arbeidsutstyr for tilkomst til å utføre midlertidig arbeid i høyden bør baseres på en risikovurdering der alle relevante risikofaktorer skal vurderes.

Arbeidet utføres i samsvar med bestemmelsene i kapittel 17 i forskriften her og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §§ 2-1, 7-1 og 10-1. Der det ikke kan etableres kollektive verneinnretninger må personlig verneutstyr benyttes, slik at arbeidet kan utføres fullt forsvarlig, se forskriften her § 17-1.

Arbeidets karakter og varighet vil være bestemmende for valg av arbeidsutstyr for tilkomst og arbeidsplattform. Kollektive vernetiltak, som for eksempel rekkverk, skal prioriteres fremfor personlig verneutstyr, eksempelvis fallsikringsutstyr.

Stillas og lift bør prioriteres fremfor bruk av fallsele og tau. Dersom kollektive verneinnretninger som stillas, rekkverk, nett eller liknende ikke er mulig å etablere, kan det benyttes personlig fallsikringsutstyr for å forhindre fall. Eksempel på slike situasjoner er montering av prefabrikkerte betongelement og takplater.

Alle former for bruk av stillasmateriell til understøttelser, eksempelvis understøttelser ved støping av dekker, bruer o.l. skal beregnes særskilt for de belastningene som konstruksjonen utsettes for der slik bruk ikke fremgår av monteringsveiledningen. Slike konstruksjoner kommer inn under konstruksjonskravene i byggeforskriftene (TEK 10).

Montering av stillaser må nøye planlegges slik at alle arbeider som skal utføres fra stillaset kan utføres på en måte som ivaretar kravene til helse, miljø og sikkerhet for arbeidstakere som skal benytte stillaset som arbeidsplattform. Belastningsklasse velges utfra en kartlegging av hvilket arbeid som skal utføres, og behovet for midlertidig lagring av utstyr og materialer på stillaset.

Beregninger av stillaser, herunder rekkverk ved dekkekanter og lignende, skal gjennomføres slik at rekkverket og det ferdige stillaset får tilfredsstillende styrke. Det samme gjelder ved beregning av vindkrefter som påvirker et stillas.

Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

Produsentforskriften kapittel 4 stiller krav til sertifikat for stillaser, stiger, kantsikringer og konstruksjoner på tak og fasader. Alle typer stillaser dimensjoneres slik at de får tilfredsstillende styrke. Systemstillaser med norsk typegodkjenning og serifikat har tilfredsstillende styrke når montering og bruk følger monterings- og brukerveiledningen fra produsent. Montering og bruk som avviker fra monteringsveiledningen, samt egenproduserte stillas (eksempelvis trestillas) og rekkverkskonstruksjoner skal beregnes, og bør ha tilsvarende styrke og stabilitet som er angitt i relevante NS EN-standarder. Det er utarbeidet en rekke NS EN-standarder på området. Standarder er frivillig å bruke, men dersom kravene i standardene oppfylles, anses dette som pre-aksepterte løsninger i tråd med forskriftens krav.

Følgende standarder er relevante:

Relevante standarder for dimensjonering av stillaser og rekkverk
Produkt (område)	Gjeldende standard
Utstyr for midlertidig sikring av frie kanter - produktkrav - prøvingsmetoder	NS-EN 13374
Prefabrikkert tilbehør for tak - Faste takstiger - produktkrav og prøvingsmetoder	NS-EN 12951
Konstruksjonstrevirke	NS-EN 338
Korrosjon av metaller og lageringer. Atmofærisk korrosivitet	NS-EN ISO 99223
Prefabrikkerte tilbehør for tak. Utstyr til takatkomst. Takbruer, brede og smale taktrinn	NS-EN 516
Prefabrikkerte tilbehøg for tak. Takkroker	NS-EN 517
Anliggende og frittstående stiger	NS-EN 131-1 NS-EN 131-2 NS-EN 131-3 NS-EN 131-4
Teleskopstiger	NS-EN 131-6
Mobile stiger med plattform	NS-EN 131-7
Koblinger, låsesplinter og fotplater til bruk i forskalling og stillaser - del 1-3	NS-EN 74-1 NS-EN 74-2 NS-EN 74-3
Utstyr for midlertidige arbeider – Sikkerhetsnett - Type U - for bruk sammen med NS-EN 13374 Del 1: Sikkerhetskrav, prøvingsmetoder	NS-EN 1263-1
Utstyr for midlertidige arbeider – Sikkerhetsnett - Type U - for bruk sammen med NS-EN 13374 Del 2: Sikkerhetskrav for monteringsgrenser	NS-EN 1263-2
Fasadestillaser av prefabrikkerte elementer - Del 1: Produktspesifikasjon	NS-EN 12810-1
Fasadestillaser av prefabrikkerte elementer - Del 2: Spesielle prosjekteringsmetoder	NS-EN 12810-2
Utstyr for midlertidige arbeider - del 1: Stillaser, ytelseskrav og generelle prosjekteringsregler	NS-EN 12811-1
Utstyr for midlertidige arbeider - del 2: Informasjon om materialer	NS-EN 12811-2
Utstyr for midlertidige arbeider - del 3: Belastningsprøving	NS-EN 12811-3
Utstyr for midlertidig arbeider - del 4: Beskyttelsesskjermer for stillaser. Ytelseskrav og konstruksjon	NS-EN 12811-4
Prefabrikkerte rullestillaser: Materialer, mål, dimensjonerende laster og sikkerhets- og ytelseskrav	NS-EN 1004-1
Rullestillaser - Regler og retningslinjer for utarbeidelse av en bruksanvisning	NS-EN 1004-2

Arbeidsgiver skal sørge for at stillasmontører får monteringsveiledning og skriftlig arbeidsinstruks. Krav om å bruke egnet personlig verneutstyr under monteringsarbeid skal nevnes særskilt.

En kvalifisert person som kjenner det aktuelle stillasets kompleksitet, skal utarbeide en veiledning for montering, bruk og demontering. Veiledningen kan være en standardveiledning fra produsent, men den skal ved behov suppleres med utfyllende og detaljerte opplysninger om det aktuelle stillaset, slik at montering, bruk og demontering av stillaset kan utføres på en sikker måte.

Dersom dimensjonsberegningen for stillaset ikke er tilgjengelig eller ikke inneholder informasjon om de planlagte oppstillingene, skal stillaset monteres i henhold til allment anerkjent standardmodell eller det skal gjøres en styrke- og stabilitetsberegning.

Stillaset skal være stabilt. Stillasets understøttende elementer skal være sikret mot utglidning, enten ved at de blir fastgjort til underlaget eller ved hjelp av en sklisikker anordning. Underlaget skal ha tilstrekkelig bæreevne til å oppta de belastninger som blir påført. Montering, bruk og demontering av rullestillas skal være i samsvar med § 17-17.

Stillasgulvenes dimensjoner, form og plassering skal være tilpasset arbeidets karakter og den belastning arbeidet medfører samt sikre at arbeid og forflytning kan skje på en sikker måte. Det skal ikke forekomme uforsvarlige mellomrom mellom de deler som utgjør stillasgulvet og de loddrette kollektive fallsikringsinnretningene.

Stillaskonstruksjonen skal planlegges og utformes slik at nødvendig materiell og utstyr skal kunne føres gjennom eller inn på stillaset uten at viktige konstruksjons- eller sikkerhetsdeler må flyttes eller demonteres.

Når deler av et stillas ikke er ferdige til bruk, for eksempel under montering, demontering eller endringer, skal det farlige området avgrenses fysisk, slik at atkomsten hindres. Stillaset skal skiltes med forbud mot bruk.

Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 26 juni 2015 nr. 806 (i kraft 1 jan 2016).

Et arbeidsutstyr som brukes til å løfte last, skal være merket tydelig med den største arbeidsbelastningen det kan løfte og eventuelt ha en merkeplate som angir største arbeidsbelastning for hver enkelt løfteposisjon.

Et løfteredskap skal være merket slik at det fremgår hvordan det skal brukes på en sikker måte.

Et arbeidsutstyr som kan brukes til å løfte personer, men som ikke er beregnet for det, skal være tydelig merket med forbud mot å løfte personer.

Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

Er to eller flere enheter av arbeidsutstyr som skal løfte fritthengende last installert eller montert slik at deres aksjonsradier overlapper hverandre, skal det treffes tiltak for å unngå at lasten og/eller deler av løfteutstyret støter sammen.

Brukes det mobilt arbeidsutstyr til å løfte fritthengende last med, skal det treffes tiltak for å hindre at utstyret velter, ruller rundt, flytter seg eller glir. Arbeidsgiveren skal sikre at tiltakene gjennomføres riktig.

Når en operatør av løfteutstyret ikke kan se lasten hele veien, verken direkte eller ved hjelp av tilleggsutstyr, skal en person med kompetanse for oppgaven stå i direkte kontakt med operatøren og rettlede ham. Det skal iverksettes organisatoriske tiltak for å hindre sammenstøt som kan sette arbeidstakere i fare.

Arbeidet skal organiseres på en forsvarlig måte, særlig ved at arbeidstaker beholder direkte eller indirekte kontroll over arbeidsoperasjonen når han fester eller frigjør lasten for hånd.

Alle løfteoperasjoner skal planlegges grundig, overvåkes nøye og utføres slik at hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt. Dersom en last må løftes samtidig med flere løfteutstyr, og lasten ikke er styrt, skal det etableres rutiner som sikrer at operatørene koordinerer arbeidet på en fullt forsvarlig måte.

Dersom løfteutstyr som brukes til å løfte last som ikke er styrt, ikke kan holde lasten hvis det oppstår helt eller delvis brudd i strømtilførselen, skal det treffes tiltak for å unngå at arbeidstakerne utsettes for farene dette innebærer. Hengende last kan bare forlates når adgangen til faresonen er hindret og lasten er forsvarlig opphengt og festet.

Løfteutstyr som brukes utendørs til å løfte last som ikke er styrt skal ikke brukes når værforholdene innebærer at utstyret ikke kan brukes på en sikker måte. For å unngå fare for arbeidstakerne, skal det treffes hensiktsmessige vernetiltak, særlig for å unngå at arbeidsutstyret velter.

Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

Det skal settes i verk tiltak for å sikre at arbeidstakere ikke kommer under hengende last. Dersom arbeidstakerne likevel må oppholde seg under lasten for å utføre arbeidet, skal det gjøres tiltak for å sikre arbeidstakerne mot skade.

Arbeidet skal utføres med løfteredskap som er tilpasset lasten som skal håndteres, gripepunktene, løfteøyet, værforholdene, og metoden for å stroppe og huke av lasten. Sammenstillinger av løfteredskap som ikke demonteres etter bruk, skal være tydelig merket slik at brukerne er klar over løfteredskapets egenskaper.

Et løfteredskap skal lagres slik at det ikke skades eller forringes.

Endret ved forskrift 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014).

Et arbeidsutstyr som skal løfte og flytte arbeidstakere skal være utformet slik at:

a.
egnede innretninger hindrer plattformen eller lignende fra å falle ned
b.
arbeidstakeren ikke kan falle ned fra plattformen
c.
arbeidstakeren ikke kan knuses, klemmes fast eller støtes
d.
arbeidstakeren ikke utsettes for fare og kan forlate plattformen hvis det oppstår utilsiktet driftsstans.

Dersom innretningene nevnt i bokstav a ikke gir tilstrekkelig sikkerhet på grunn av arbeidsstedets beskaffenhet og høydeforskjeller, skal plattformen sikres ved at det monteres et ekstra tau med forhøyet sikkerhetsfaktor. Tauet skal kontrolleres før hver bruk.

Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 22 des 2014 nr. 1894 (i kraft 1 jan 2015).

Arbeidstakere skal kun løftes med et arbeidsutstyr og en plattform som er beregnet for å løfte personer.

Unntaksvis kan et arbeidsutstyr som ikke er beregnet til å løfte personer, brukes til dette formålet. Unntaksvise løft forutsettes å innebære liten fare, være av kortvarig karakter, og gjelde ukompliserte arbeidsoppgaver. Når arbeidstakeren befinner seg på et slikt arbeidsutstyr, skal betjeningsstedet hele tiden være bemannet. Arbeidstakeren som løftes skal ha et driftssikkert kommunikasjonsmiddel til disposisjon og kunne evakueres på en sikker måte.

Endret ved forskrifter 30 des 2013 nr. 1725 (i kraft 1 jan 2014), 5 des 2023 nr. 1957 (i kraft 1 jan 2024).

Kapittel 19. Arbeid med mobilt arbeidsutstyr

Mobilt arbeidsutstyr skal være utrustet slik at det ikke oppstår fare for arbeidstaker som oppholder seg på arbeidsutstyret. Dette gjelder også faren for å komme i kontakt med eller bli fanget av hjul eller belter.

Fare på grunn av blokkering eller fastkiling i arbeidsutstyret eller kraftoverføringen skal unngås med innretning som bryter eller begrenser kraftoverføringen.

Dersom dette ikke er mulig skal andre tiltak iverksettes for å sikre arbeidstakere ved blokkering eller fastkiling.

Mobilt arbeidsutstyr som kan velte under bruk og som har plass for fører eller arbeidstakere skal ha:

a.
enten en vernekonstruksjon som sikrer at utstyret ikke velter mer enn en kvart omdreining, eller
b.
en konstruksjon som gir tilstrekkelig rom omkring føreren og de arbeidstakere som befinner seg på arbeidsutstyret, dersom veltebevegelsen kan fortsette mer enn en kvart omdreining, eller
c.
en annen innretning med tilsvarende virkning.

Vernekonstruksjonene kan være en integrert del av arbeidsutstyret.

Vernekonstruksjoner kreves ikke når arbeidsutstyret er stabilisert under driften, eller dersom utformingen gjør velt umulig.

Dersom det er fare for at en arbeidstaker som befinner seg på arbeidsutstyret skal kunne bli knust mellom deler av arbeidsutstyret og bakken ved velt, skal det finnes en fastspenningsinnretning for disse arbeidstakerne.

Løfte- og stablevogner som fører med seg én eller flere arbeidstakere, skal ha:

a.
en konstruksjon som hindrer velt, eller
b.
et veltesikkert vern, eller
c.
en konstruksjon som sikrer at det forblir en tilstrekkelig klaring for arbeidstakerne mellom bakken og utstyret dersom løfte- og stablevognen velter, eller
d.
en konstruksjon som spenner arbeidstakerne fast til førersetet og derved hindrer at de blir knust mellom bakken og deler av løfte- og stablevognen ved velt.

Traktor skal være utstyrt med setebelte og typegodkjent førervern som beskytter føreren ved velt og steiling. Setebelte skal brukes under kjøring. Påbudet om bruk av setebelte gjelder likevel ikke under kjøring i lav hastighet der vedkommende med korte mellomrom må forlate sin plass, når bruken av setebeltet i seg selv medfører en økt risiko for skade, eller når det ellers er åpenbart unødvendig.

Endret ved forskrift 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020).

Arbeidsutstyr med egen framdrift som under forflytting kan utgjøre en fare for arbeidstakere, skal oppfylle følgende vilkår:

a.
Det skal ha innretninger som hindrer utilsiktet start.
b.
Det skal ha egnede innretninger som reduserer følgene av en kollisjon til et minimum, dersom det finnes flere bevegelige maskiner på samme bane.
c.
Det skal finnes en innretning for å bremse og stoppe utstyret. Dersom hensynet til sikkerheten krever det, skal det finnes en nødstoppinnretning som kan betjenes med en lett tilgjengelig betjeningsinnretning, eller et automatisk system for å nedbremse og stoppe utstyret i tilfelle svikt i hovedbremseinnretningen.
d.
Dersom førerens direkte synsfelt ikke er tilstrekkelig til at arbeidstakernes sikkerhet kan ivaretas, skal det installeres egnede hjelpeinnretninger som kan gi fullt forsvarlig sikt.
e.
Arbeidsutstyr beregnet på bruk om natten eller på mørke steder skal være utstyrt med fullt forsvarlig belysning som er tilpasset det arbeidet som skal utføres.
f.
Arbeidsutstyr som kan utgjøre brannfare, enten i seg selv eller med hensyn til det som slepes eller transporteres, og som kan sette arbeidstakere i fare, skal være utstyrt med egnet brannslokkingsutstyr dersom slikt utstyr ikke er innen rekkevidde på den plassen der arbeidsutstyret brukes.
g.
Fjernstyrt arbeidsutstyr skal stoppe automatisk straks det beveger seg ut av det området hvor det kan styres.
h.
Fjernstyrt arbeidsutstyr som under normale bruksforhold kan innebære fare for at arbeidstaker kan bli påkjørt eller fastklemt, skal ha innretninger som hindrer dette, med mindre det er andre egnede innretninger på stedet som hindrer faren for påkjøring og fastklemming.

Mobilt arbeidsutstyr med forbrenningsmotor skal ikke brukes i arbeidsområder, med mindre det kan sikres at det finnes tilstrekkelig mengde frisk luft slik at arbeidstakerne ikke utsettes for skade på liv eller helse.

Kapittel 20. Høytrykkspyling

Arbeidsgiver skal instruere om sikker bruk av høytrykksspyleutstyr.

Instruksen skal minst omfatte at:

a.
strålerøret på stråleinnretningen, med eller uten væskestråle, aldri skal rettes mot egen eller andres kropp under bruk,
b.
det brukes anordning for mekanisk føring av stråleinnretningen når beregnet rekylkraft er over 250 N,
c.
stråleinnretningen støttes mot kroppen dersom rekylkraften på håndbetjent stråleinnretning overstiger 150 N,
d.
avtrekkeren eller utløserventilen aldri skal bindes opp eller blokkeres på annen måte,
e.
innstillingen av reguleringsventil for arbeidstrykk under bruk, bare skal foretas i samråd med den som betjener stråleinnretningen. Det samme gjelder regulering av temperatur ved oppvarmet væske,
f.
etter endt arbeid skal stråleinnretningen plasseres og oppbevares slik at det er utilgjengelig for uvedkommende personell.

Stråleinnretningen skal aldri slippes eller plasseres slik at den kan falle ned.

Når stråleinnretningen ikke brukes skal avtrekker eller utløserventil være sikret.

Reparasjon og utskifting av koplinger skal bare utføres med spesialutstyr og av kompetent personell, fortrinnsvis slangeleverandør eller leverandør av anlegget.

Oppdages feil ved en sikkerhetsventil skal anlegget ikke tas i bruk før ventil eller de aktuelle delene er skiftet ut eller reparert.

Reparasjon, regulering og plombering skal bare foretas av leverandør eller andre med nødvendig kompetanse for dette.

Før utstyret tas i bruk skal slanger og slangeforbindelser kontrolleres.

Slanger eller forbindelser som viser tegn til lekkasje, betydelig slitasje eller annen skade skal straks skiftes ut.

Stråleinnretning skal ha regelmessig ettersyn i samsvar med bruksanvisningen.

Alle tilgjengelige elektriske komponenter skal etterses for mulig slitasje og skader.

Utløserventil skal kontrolleres regelmessig om den stenger slik den skal når avtrekker eller pedal slippes.

Sikkerhetsventiler skal prøves regelmessig.

Det skal påses at arbeidstrykk for slangene er riktig tilpasset maksimalt arbeidstrykk for pumpeaggregatet.

Stråleinnretning skal prøves og kontrolleres minimum hver 12. måned av person med nødvendig kunnskap om og erfaring med slike anlegg.

Arbeidsgiver skal utpeke en person med god kunnskap om og erfaring med høytrykkspyleanlegg til å føre tilsyn med drift og vedlikehold av anlegget.

Før gravearbeidet startes skal arbeidsgiver kartlegge og dokumentere forhold som kan innebære risiko for arbeidstakernes sikkerhet. På grunnlag av kartleggingen skal arbeidsgiver gjennomføre en risikovurdering.

Det skal gjennomføres ny risikovurdering ved endringer i forhold som kan påvirke arbeidstakernes sikkerhet.

Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til:

a.
grunnforhold og terreng
b.
gravegropens dybde
c.
værforhold
d.
belastning på grunnen fra omkringliggende bygninger eller konstruksjoner, lagringsplasser, arbeidsutstyr og lignende
e.
plassering av gravemasser
f.
trafikale forhold i graveområdet
g.
plassering og bruk av arbeidsutstyr og materialer
h.
behov for avstivning
i.
installasjoner i grunnen
j.
kjemisk og biologisk helsefare
k.
fallende gjenstander
l.
fallfare
m.
ergonomiske forhold
n.
behov for evakuering og rømningsveier.

Endret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

Arbeidsgiver skal bare sette arbeidstakere som har gjennomgått særskilt opplæring i gravearbeid til graving dypere enn 1,25 meter.

Arbeidstakere som utfører arbeid i gravegroper skal ha gjennomgått opplæring for å kunne ivareta helse og sikkerhet.

Opplæringen skal gis av kompetente personer. Opplæringen skal gi arbeidstakerne nødvendige kunnskaper og ferdigheter om risiko og sikkerhetstiltak ved gravearbeider.

Opplæringen skal dokumenteres.

Endret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

Kun arbeidstakere som har nødvendig kompetanse kan bygge eller endre avstivinger i gravegrop.

Dersom gravegropen er dypere enn 2 meter, skal avstivningen dimensjoneres av en faglig kvalifisert person. Beregningene skal dokumenteres.

Før det graves under fundamenteringsnivå for bygningskonstruksjoner, eller der bakken påføres ekstra belastning, skal gravingen vurderes av person med geotekniske fagkunnskaper.

Før det graves grøft langs en skråningsfot, eller langs skråning som heller mer enn 1:10 inn mot grøfteside, skal gravingen vurderes av en person med nødvendige geotekniske kunnskaper før gravingen starter.

Konstruksjon, plassering, ombygging eller demontering av en fangdam eller senkekasse, skal bare skje under tilsyn av en kompetent person.

Endret ved forskrifter 19 juni 2020 nr. 1266 (i kraft 1 juli 2020), 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

Før det graves dypere enn 1,25 meter skal arbeidsgiver sørge for å utarbeide en plan for gravingen. Risikovurderingene som er gjennomført i henhold til § 21-1 skal ligge til grunn for planen.

Planen skal være lett tilgjengelig på arbeidsplassen. Planen skal oppbevares så lenge det er nødvendig for arbeidstakernes sikkerhet. Dersom det oppstår endringer som kan få betydning for arbeidstakernes sikkerhet, skal planen oppdateres.

Planen skal:

a.
vise lengdeprofil med beskrivelse av jordarter ned til 1 meter under utgravingsnivået og installasjoner i grunnen.
b.
vise typiske tverrprofiler. Når avstivning er planlagt, skal dette vises på tegningen.
c.
vise plassering av gravemasser.
d.
inneholde arbeidsinstruks som sikrer at gravearbeidet gjennomføres på en måte slik at arbeidstakernes helse og sikkerhet er ivaretatt på en fullt forsvarlig måte.

Ved mindre arbeider og i krisesituasjoner kan planene forenkles til en skisse.

Endret ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne ikke utsettes for fare på liv eller helse ved gravearbeid.

Gravegroper skal ha sikker adkomst.

Ved gravesider som er lavere enn 2 meter, kan det brukes loddrette sider uten avstivning, med mindre det foreligger særlige faremomenter. For alle andre gravegroper som ikke er avstivet, skal sidene gis en forsvarlig helling.

I frossen jord kan det graves med loddrette sider når gravegropen skal fylles igjen før det er fare for opptining. Er det gravd dypere enn telen, skal sidene under telen avstives, når det er fare for utrasing som kan skade person.

Opphold i gravegropen under riving av avstivning, er kun tillatt i den grad det er nødvendig.

Dersom grunnen i umiddelbar nærhet av gravegropen har ekstra belastning, for eksempel bygning eller andre konstruksjoner, lagerplass, eller lignende, skal det tas spesielle forholdsregler.

I gravegroper dypere enn 1 meter skal det alltid være en eller flere rømningsveier. Rømningsveier skal tilfredsstille relevante krav i arbeidsplassforskriften § 2-21.

Endret ved forskrifter 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022), 11 mars 2022 nr. 374.

Gravemasser skal plasseres slik at de ikke kan forårsake utrasing, og slik at de ikke er til hinder for ferdsel i området.

Det skal være minimum 1 meter fri avstand mellom massens fyllingsfot og gravekanten.

Tilføyd ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 (i kraft 1 jan 2022).

Arbeidsgiver skal sørge for at gravegroper dypere enn 2 meter avstives, eller gis forsvarlig helling. Beregningene for avstivning skal kunne dokumenteres.

Avstivninger skal stikke minimum 0,10 meter over gravekanten.

Dersom det brukes prefabrikkerte avstivninger eller annet fysisk vern i gravegropen, skal bruksveiledning klart vise til hvilke dybder og til hvilke jordarter konstruksjonen er beregnet. Dersom det foreligger slik bruksveiledning, gjelder ikke kravet om at dokumenterte beregninger må være tilgjengelig på arbeidsplassen. Spunt regnes ikke som prefabrikkert avstivning.

Tilføyd ved forskrift 15 des 2021 nr. 3602 som endret ved forskrift 22 des 2021 nr. 3848 (i kraft 1 jan 2022).

Dybde (meter)	0–12	15	18	21	24	27	30	33	36	39	42	45	48	51
OD-O₂ og i vann (min)	240	180	120	90	70	60	50	40	35	30	30	25	25	20
TUP (min)	240	240	180	180	180	130	110	95	85	75	65	60	55	50

Forskrift om utførelse av arbeid