§ 6. Risikovurdering av eksplosjonsfare

Det skal foretas en helhetsvurdering av de særlige farer som eksplosiv atmosfære skaper ved virksomheten. Som et minimum skal det tas hensyn til:
  1. a.
    sannsynligheten for at eksplosive atmosfærer vil dannes og varigheten av disse,
  2. b.
    sannsynligheten for at tennkilder, herunder elektrostatiske utladninger, vil være til stede og bli aktive og virksomme,
  3. c.
    anlegg, anvendte stoffer, prosesser og deres eventuelle innvirkning på hverandre,
  4. d.
    omfanget av de forventede virkningene.
Områder som gjennom åpninger er tilknyttet eller kan tilknyttes områder der det kan dannes eksplosive atmosfærer, skal tas i betraktning når eksplosjonsfarene vurderes.

Som et overordnet prinsipp skal virksomheten så langt det er mulig, forhindre at en eksplosiv atmosfære kan oppstå. Se også kommentaren til § 7.

For å finne ut om en virksomhet har risiko for eksplosjon, skal den gjøre en helhetsvurdering ved normal drift.

Risiko er sannsynligheten for og konsekvensen av at en uønsket hendelse inntreffer. Risiko er i standard NS 5814:2021 definert som usikkerheten knyttet til om en uønsket hendelse vil inntreffe og hvilke konsekvenser den kan få (fra standard NS 5814:2021).

Normal drift er drift innenfor det normale operasjonsområdet for et anleggs faste driftsparametere som trykk, mengde, væskestrømhastighet og temperatur. Normal drift inkluderer forhold ved oppstart og nedstengning, rutinemessig vedlikehold, driftsforstyrrelser, forutsigbare funksjonsfeil og feilbruk som dere kan forvente at oppstår. Eksplosiv atmosfære som forekommer utenfor de soneklassifiserte områdene blir regnet som unormale situasjoner, og ikke normal drift (fra “Non-binding guide to good practice for implementing the European Parliament and Council Directive 1999/92/EC”).

En helhetsvurdering vil si å vurdere alle arbeids- og produksjonsprosesser i anlegget. Dette inkluderer også blant annet vedlikehold, renhold, planlagt stans, forutsigbare feil, reparasjon og endringer. Endringer kan for eksempel være utskifting av maskiner eller utstyr, endrede arbeidsprosesser, endrede råstoff eller endring av organisasjonen.

Dere bør vurdere sentrale faktorer slik som

  • arbeidsutstyr
  • bygningsmessige forhold
  • brennbare stoffer
  • kjemikalier
  • produkter

Personen som skal utarbeide en risikovurdering av eksplosjonsfare i virksomheten, bør ha tilstrekkelig kompetanse. Tilstrekkelig kompetanse betyr i denne sammenhengen blant annet kunnskap om

  • det aktuelle anlegget
  • arbeidsprosesser som forekommer
  • egenskapene til de aktuelle stoffene
  • eksplosjonsfysikk
  • analysemetoder
  • eksplosjonsvern

For å oppfylle kravene til risikovurdering, kan dere blant annet bruke

  • standard NS-5814
  • standardene EN 60079-10-1 for gass og 60079-2 for støv
  • ikke-bindende EU-veiledning “Non-binding guide to good practice for implementing the European Parliament and Council Directive 1999/92/EC”

Dere bør gjøre nødvendige vurderinger av sensitivitet og usikkerhet.

Risikovurdering skal oppdateres når det skjer endringer, jf. § 9. Virksomheten skal gjøre risikovurderingen i samarbeid med arbeidstakerne eller deres representanter, jf. § 5. Utform risikovurderingen på bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold og størrelse. Oppbevar risikovurderingen slik at dere kan bruke den senere.

Figur 1 synliggjør den praktiske systematikken med kartlegging av eventuelle eksplosjonsfarer fram til ferdig eksplosjonsverndokument. Figuren er ment som et hjelpemiddel.

En figur som består av 3 faser. Fase 1 handler om å identifisere risiko for eksplosiv atmosfære. I fase fase 2 skal dere identifisere risiko for eksplosjon. Fase 3 handler om å identifisere og dokumentere tiltak. I fase 1 “identifisere risiko for eksplosiv atmosfære” skal dere gjøre en vurdering av om det er brennbart stoff tilstede. Dersom ja, skal dere vurdere om det kan dannes en eksplosiv atmosfære, jf. definisjon i § 3. Gå videre til fase 2 dersom ja. Fase 2 “identifisere risiko for eksplosjon”. Dersom dere i fase 1 har avdekket at det finnes brennbare stoff tilstede, og at disse kan danne eksplosiv atmosfære, må du soneklassifisere, jf. § 6 første ledd, bokstav a) og §§ 10-12. Heretter må du vurdere om det er tennkilder tilstede som kan antenne en eventuell eksplosiv atmosfære, jf. § 6 første ledd, bokstav b), § 7 b) og § 16. Til slutt i denne fasen må du for hver sone vurdere sannsynlighet for at en eksplosiv atmosfære kan oppstå, sannsynligheten for at en tennkilde er tilstede og konsekvens av en eventuell eksplosjon, jf. § 6 første ledd, bokstav c) og d). I fase 3 skal dere fasen skal du identifisere tekniske og organisatoriske tiltak som skal forebygge og redusere eksplosjonsfare, jf. §§ 7, 14, 15 og 8 (dersom behov for samordning). Alle risikovurderinger og tiltak skal oppsummeres i eksplosjonsverndokumentet. Du skal gjenta fasene 1-3 dersom det oppstår endringer jf. § 9 siste ledd.

Figur 1. Figuren viser systematikken med kartlegging og vurdering av virksomhetens eksplosjonsfare ved å dele prosessene inn i ulike faser. Gjenta de ulike fasene om det er behov for det.

Til bokstav a

Risikovurderingen skal avdekke sannsynligheten for at det kan oppstå en eksplosiv atmosfære. under normal drift. Den skal også avdekke hvor lang varighet en slik eksplosiv atmosfære kan ha. Se også §§ 10–12.

I vurderingen skal dere ta hensyn til om det er mulig å danne eksplosiv atmosfære gjennom

  • lekkasjer
  • kjemiske reaksjoner
  • pyrolyse
  • biologiske prosesser fra tilstedeværende materialer

Bruk resultatene fra vurderingen som underlag for soneklassifiseringen.

Til bokstav b

Risikovurderingen skal omfatte en vurdering av om det kan være tennkilder tilstede som har tilstrekkelig energi til å antenne en eventuell eksplosiv atmosfære. Se også § 7 b) og § 16.

Bruk standarden NS-EN 1127-1 når dere gjør en systematisk kartlegging av potensielle elektriske og ikke-elektriske tennkilder.

Til bokstav c

Risikovurderingen skal ta utgangspunkt i

  • det aktuelle anlegget
  • hvilke råvarer eller stoffer som blir brukt i produksjonen
  • hvilke prosesser som foregår
  • innvirkningen prosessene kan ha på hverandre

Hvis den eksplosive atmosfæren inneholder hybride blandinger, skal dere ta hensyn til dette i risikovurderingen. Hybride blandinger er blandinger av flere typer brennbare gasser, damper, tåker eller brennbart støv (fra NEK 420B:2017).

Ved hybride blandinger kan virkningen av en eksplosjon forsterkes betraktelig.

Hybride blandinger av tåke eller støv med gasser og/eller damp kan danne eksplosiv atmosfære selv om konsentrasjonen av de enkelte stoffene ligger under den nedre eksplosjonsgrensen deres.

Nedre eksplosjonsgrense er den laveste konsentrasjonen av brennbar gass, damp, tåke eller støv blandet med luft, som kan danne en eksplosiv atmosfære (fra NEK 420B:2017).

Til bokstav d

«Omfang av de forventede virkningene» betyr her hvilke konsekvenser en eksplosjon vil kunne ha på mennesker og materielle verdier. Ta i betraktning at konsekvensen av en antennelse av eksplosiv atmosfære vil være forskjellig for ulike stofftyper, og konsekvensen blir bestemt av egenskapene til stoffene. Dersom stoffegenskapene ikke er kjent, bør dere teste stoffene. Videre vil konsekvensen være avhengig av for eksempel

  • hvor og når en eksplosjon inntreffer
  • eksplosjonstrykk
  • spredning av trykkbølger
  • varmestråling
  • flygende fragmenter
  • hvor mennesker oppholder seg

Eksplosjon er en plutselig oksidasjons- eller dekomponeringsreaksjon med en økning av trykk eller temperatur, eller begge deler samtidig (fra “Non-binding guide to good practice for implementing the European Parliament and Council Directive 1999/92/EC”).

En eksplosjon oppstår når en eksplosiv atmosfære kommer i kontakt med en tennkilde. For at en blanding av brensel og oksidant (for eksempel luft) skal være brennbar, må blandingsforholdet være innenfor den øvre og nedre eksplosjonsgrensen.