Klagen skal sendes til den instansen som har fattet vedtaket. Direktoratet for arbeidstilsynet er klageinstans for enkeltvedtak som er fattet av Arbeidstilsynet. Arbeids- og sosialdepartementet er klageinstans for enkeltvedtak som er fattet av direktoratet.
Arbeidstilsynet kan omgjøre egne vedtak etter å ha mottatt en klage. Hvis de ikke endrer vedtaket, vil klagen bli sendt videre til Direktoratet for arbeidstilsynet, som er neste klageinstans.
Hvis vedtaket er fattet av Direktoratet for arbeidstilsynet som førsteinstans, vil klagen bli vurdert på nytt av direktoratet. Hvis direktoratet ikke finner grunn til å endre vedtaket på bakgrunn av anførslene i klagen, blir klagen videresendt til Arbeids- og sosialdepartementet.
En klage skal – uavhengig av hvem som er klageinstans – sendes til Arbeidstilsynet.
Bruk eDialog til å sende klagen til oss digitalt. Se hvordan du bruker eDialog
Klagen kan også sendes med tradisjonell post:
Arbeidstilsynet
Postboks 4720 Torgarden
7468 Trondheim
Fristen for å klage er tre uker fra det tidspunktet vedtaket er mottatt, jf. forvaltningsloven § 29. Klagen skal undertegnes av klageren eller vedkommendes fullmektig.
Arbeidstilsynet sender alle brev til virksomheter digitalt via Altinn.no. Klagefristen på vedtak løper fra det første varselet fra Arbeidstilsynet om at vedtaket er gjort tilgjengelig. Det vil si når dere har fått melding på e-post eller SMS om brev fra oss. Dere varsles på nytt hvis brevet ikke blir åpnet innen 7 dager, men klagefristen løper allerede fra første varsel.
For å være innenfor klagefristen er det tilstrekkelig at klagen er sendt eller postlagt før fristen går ut. Dersom klagen er fremsatt så sent at det kan være uklart om den er framsatt innenfor klagefristen, bør dere oppgi datoen for mottaket av vedtaket. Dersom vi mottar klagen etter utløpet av klagefristen, kan klagen bli avvist.
Det er mulig å søke om å få forlenget klagefristen. I en slik søknad må det oppgis hva som er årsaken til at fristen ønskes forlenget.
Merk: Krav om å gi opplysninger regnes ikke som enkeltvedtak, og har en klagefrist på tre dager.
Den som er part i saken, har rett til å klage på enkeltvedtak. Også andre som har rettslig interesse i saken, har rett til å klage. Jf. forvaltningsloven § 28.
Et krav om å sende inn opplysninger regnes ikke som et enkeltvedtak. Dere kan klage dersom dere mener at dere ikke har plikt eller lovlig adgang til å gi opplysninger, jf. forvaltningslovens § 14.
Fristen for å klage er tre dager fra dere mottar kravet.
Hvis et vedtak ikke er begrunnet, kan dere kreve en begrunnelse etter at vedtaket er mottatt. Dere må sette fram kravet før klagefristen er gått ut. Ny klagefrist blir da regnet fra den dagen dere mottar den utfyllende begrunnelsen.
Med visse begrensninger har dere rett til å se dokumentene i sakene. Reglene om dette finnes i forvaltningsloven § 18 og § 19.
I klagen må det presiseres:
- hvilket vedtak som påklages
- årsaken til at det klages
- den eller de endringer som ønskes i vedtaket
- eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen
Klagen må være undertegnet av den som klager eller hans fullmektig eller være autentisert som fastsatt i forskrift eller i medhold av forskrift, jf. forvaltningsloven § 32 b), jf. § 15 a.
Selv om det er rett til å klage på et vedtak, kan vedtaket vanligvis gjennomføres straks. Det kan imidlertid søkes om å få utsatt gjennomføringen av vedtaket til klagefristen er utløpt eller til klagen er avgjort.
Du kan søke om å få dekket utgifter til nødvendig advokathjelp etter reglene om fritt rettsråd.
Hvis vedtaket er blitt endret til din fordel, kan du etter forvaltningsloven ha krav på å få dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket.
Hvem som har rett til slik kostnadsdekning, er blant annet avhengig av visse inntekts- og formuesgrenser. Statsforvalteren eller din advokat kan gi nærmere opplysninger om dette.
For en virksomhet (eller person) som er part i en sak der Arbeidstilsynet har fattet et vedtak er det anledning til å gå til søksmål om gyldigheten av vedtaket eller krav om erstatning som følge av vedtaket. Merk at det først er anledning til å gå til søksmål hvis det opprinnelige vedtaket er påklaget til og avgjort av Direktoratet for arbeidstilsynet.
Søksmål kan likevel reises dersom det er gått seks måneder fra klagen første gang ble framsatt, og det ikke skyldes forsømmelse fra klagerens side at direktoratets avgjørelse ikke foreligger. Dette følger av forvaltningsloven § 27 b.
Hvis du mener at du har vært utsatt for urett fra den offentlige forvaltningen, kan du klage til Stortingets ombud for forvaltningen, Sivilombudet. Sivilombudet kan ikke selv endre vedtaket, men kan gi sin vurdering av hvordan den offentlige forvaltningen har behandlet saken, og om det er gjort feil eller forsømmelser.