Har jeg rett til lønn under opplæring? Kan jeg ha to forskjellige jobber? Når har jeg krav på overtidsbetaling? Det er noen av spørsmålene vi ofte får fra ungdom. Under har vi samlet flere spørsmål med svar som unge har stilt oss.
Som hovedregel blir lønn avtalt mellom arbeidsgiver og arbeidstaker gjennom arbeidsavtalen, og er du ikke fornøyd med lønnen må du forhandle med arbeidsgiver om bedre lønn. Noen virksomheter er bundet av en tariffavtale som sier noe om lønn, da vil du som ansatt vanligvis være omfattet av tariffavtalen. I noen få bransjer finnes det minstelønnsbestemmelser som sier hva du minst skal tjene.
Her finner du oversikt over hvem det gjelder:
Har du fylt 13 år, kan du gjøre lett arbeid. Dersom arbeidet er lett, kan du for eksempel ta jobb som avisbud eller gjøre kontor- og butikkarbeid. Det er arbeidsgiveren som skal vurdere om arbeidet er lett.
Har du fylt 14 år, kan du også ha annet arbeid som ledd i skolegang eller i praktisk yrkesorientering. Slike opplæringsprogram skal være godkjent av skolemyndighetene.
Visse typer arbeid blir regnet som farlig, og det er forbudt å gjøre av personer under 18 år. Arbeidsgiveren din kan ikke sette deg til slikt arbeid. Du kan for eksempel ikke gjøre arbeid der du kan bli utsatt for: kreftfremkallende kjemikalier, stråling eller farlige maskiner.
Har du fylt 15 år og er ferdig med ungdomsskolen, kan du ha arbeid som ikke er til skade for sikkerheten, helsen, utviklingen eller skolegangen din. Det betyr at du for eksempel kan ta butikkarbeid eller rydde- og vedlikeholdsarbeid i parker. Det er arbeidsgiver som må vurdere om arbeidet er forsvarlig for deg. Det er blant annet ikke tillatt å utføre arbeid hvor du kan bli utsatt for kreftfremkallende kjemikalier, stråling og farlige maskiner.
Her finner du en oversikt over arbeid som regnes som farlig for arbeidstaker under 18 år:
§ 12-6. Forbud mot arbeid som kan medføre særlig fare for helseskade
Når du starter i jobb skal du ha en arbeidsavtale som skal inneholde informasjon om din daglige og ukentlige arbeidstid. Du er forpliktet til å jobbe i det omfanget som er avtalt i arbeidsavtalen din, men du kan velge å takke ja eller nei til arbeid du får tilbud om utover det arbeidsavtalen sier.
Er det et særlig og tidsavgrenset behov for det kan arbeidsgiver pålegge deg å jobbe utover avtalt arbeidstid. Du kan i utgangspunktet ikke si nei til pålagt merarbeid. Men i noen tilfeller kan du ha rett til å bli fritatt fra å arbeide utover avtalt arbeidstid. Les mer om fritak fra overtidsarbeid og merarbeid.
Er du under 18 år har du uansett ikke lov å jobbe overtid. Les mer om forskjellen mellom merarbeid og overtid her.
Om man får lønn eller ikke under opplæring er i stor grad avhengig av hva som er avtalt. Her bør du se hva arbeidsavtalen/kontrakten din sier.
I de fleste bransjer er det lovlig å avtale at opplæringen er ulønnet eller lavere lønnet. Men er det ikke avtalt noe om dette, må man jo gå ut fra at opplæringstiden lønnes som vanlig arbeidstid.
I noen bransjer er det ulovlig med ulønnet eller lavere lønnet opplæringstid. Dette gjelder i de ni bransjene med lovbestemt minstelønn.
Se vår temaside om minstelønn
Hvis du jobber i en av disse ni bransjene så skal du ha minst minstelønn også for opplæringstiden.
Hvis du mellom 15 og 18 år kan du jobbe hos flere arbeidsgivere, men du kan ikke jobbe mer enn 8 timer per dag og 40 timer per uke. Har du flere arbeidsgivere beregnes arbeidstiden samlet. Hver arbeidsgiver skal sjekke med de(n) andre arbeidsgiver(e) hvor mye du jobber der, for å forsikre seg om at du samlet ikke jobber mer enn 8 timer per dag og 40 timer per uke. Se arbeidsmiljøloven § 11-2 tredje og fjerde ledd.
Er du over 18 år?
Det er lovlig å ha flere arbeidsgivere hvor du til sammen jobber mer enn 9 timer om dagen og 40 timer per uke. Dette gjelder ikke hvis du jobber innenfor veitransport. Arbeidsmiljølovens grenser for hvor mange timer du kan jobbe gjelder hos den enkelte arbeidsgiver (ikke samlet som for de under 18 år).
Det er viktig å sjekke hva som står i arbeidsavtalen din. Har den en klausul som sier at du ikke kan jobbe for flere arbeidsgivere samtidig? Da er det viktig å tenke på:
Har du flere arbeidsgivere, og jobber to vakter samme dag, vil du kunne være utslitt når du møter hos arbeidsgiver to etter første vakt hos arbeidsgiver én. De færreste arbeidsgivere godtar at du gjør en dårlig jobb, fordi du er utslitt av å jobbe et annet sted. En annen ting du bør tenke på er at du kan bli satt opp på vakt begge på arbeidsplasser samtidig. Det gjelder både for de over under og 18 år.
Hvis en vakt allerede er bestemt (avtalt), er dette en avtale som binder både arbeidstaker og arbeidsgiver. En avtale er en avtale, og gjelder begge parter. Det innebærer at hvis vakten blir avlyst vil du normalt kunne kreve lønn for denne.
Noen arbeidsplasser har imidlertid interne avtaler som regulerer slike tilfeller. Det er ikke unormalt å få for eksempel 30-50 % av vakten utbetalt i lønn hvis den blir avlyst av ulike årsaker. Men dette må i så fall være regulert av avtale, og de ansatte på arbeidsplassen skal være informert om dette på forhånd.
Hvis du er under 18 år har du rett på pause i minst 30 minutter hvis arbeidsdagen din er mer enn 4 og en halv time. Om det er mulig, bør pausen være sammenhengende.
Hvis du er over 18 år har du rett til minst én pause hvis arbeidsdagen din er lenger enn fem og en halv time. Loven sier ikke noe om hvor lang denne pausen må være, men om du trenger å bruke den til å spise, bør den være minst 20 minutter. Dersom du jobber åtte timer eller mer, skal pausen(e) til sammen være minst en halv time.
Dersom du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, eller må stå til disposisjon for arbeidsgiver, skal pausen regnes som arbeidstid. Mange vil argumentere med at når pause regnes som arbeidstid, skal den være betalt, fordi arbeidsavtalen vanligvis gir rett til lønn for arbeidstid. Noen ganger er det likevel avtalt i arbeidsavtalen at bestemte deler av arbeidstiden er ulønnet. Du må derfor sjekke om din arbeidsavtale gir deg rett til lønnet pause. Hvis arbeidsplassen du jobber for er bundet av tariffavtale kan du også undersøke om denne sier noe om dine rettigheter i en slik situasjon.
Om du eller dine kolleger opplever å ikke få pauser som ivaretar behovet deres for blant annet å hvile og å spise, bør dere ta dette opp med arbeidsgiver eller verneombud, hvis dere har et verneombud. Hjelper ikke dette, kan dere tipse Arbeidstilsynet om det.
Som ringevakt er man ansatt og har like rettigheter som om man hadde vært fast ansatt. Spørsmål om rettigheter for sykepenger må tas med NAV som veileder i folketrygdloven
Du må være over 18 år for å ha lov til å jobbe overtid. Du har rett på overtidsbetaling hvis du jobber mer enn den alminnelige arbeidstiden. Den alminnelige arbeidstiden er ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager etter arbeidsmiljøloven § 10-4 (1).
Hvis du jobber ut over den alminnelige arbeidstiden har du rett på et overtidstillegg på minst 40 prosent. Se arbeidsmiljøloven § 10-6 (11).
Dersom du har avtale om gjennomsnittsberegning, gjelder andre grenser for alminnelig arbeidstid. Overtid vil da først utløses når de utvidede grenser for alminnelig arbeidstid overskrides. Les mer om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden.
Arbeidstakere under 18 år skal som hovedregel ikke jobbe etter klokka 21.00. Arbeidsmiljøloven sier at arbeid mellom klokka 21.00 og klokka 06.00 er nattarbeid. Nattarbeid er i utgangspunktet ikke tillatt for noen, heller ikke voksne. Unntak kan gjøres dersom arbeidet ikke kunne vært gjort på dagtid istedenfor på natta, som for eksempel ved restauranter og serveringssteder. Men også i bransjer med nattarbeid, skal unge arbeidstakere skjermes.
Det er noen unntak som åpner for at unge over 15 år kan jobbe etter klokka 21. Unntak gjelder blant annet hvis arbeidet gjør det nødvendig. Da kan unge jobbe frem til kl. 23. Det finnes også unntak for rengjøring, lett vakthold eller om man har lærekontrakt i en hotell- og overnattingsvirksomhet. Men også da er det forbudt for ungdom under 18 år å jobbe lengre enn til midnatt.
Les om unntakene som åpner for nattarbeid:
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 12-9Arbeidsmiljølovens § 11-3
