MØTER FÅ PÅ TILSYN: Arbeidstilsynets inspektører har i nokså liten grad truffet på ukrainske arbeidstakere på tilsyn, men vi forventer å se mer til dem i tiden som kommer. FOTO: Arbeidstilsynet
I den nyeste utgaven av Arbeidstilsynets rapportserie Innsikt, belyser vi hva strømmen av ukrainske flyktninger har å si for arbeidslivet i Norge. Rapporten inneholder tre artikler. Den første artikkelen ser nærmere på tilkomsten av ukrainske flyktninger i Norge og tar for seg tall og litteratur på området. I den andre artikkelen har vi innhentet Arbeidstilsynets egne erfaringer med ukrainere i norsk arbeidsliv så langt, og i den siste artikkelen trekker vi sammen trådene og forsøker å si noe om sannsynlige utviklingstrekk fremover.
Les rapporten: Innsikt - Ukrainske flyktninger og norsk arbeidsliv (PDF)
Forventer å møte flere ukrainere på tilsyn
De siste månedene har antallet ukrainske flyktninger på det norske arbeidsmarkedet økt kraftig. En betydelig lavere andel av ukrainske flyktninger i Norge er i jobb enn i Sverige og Danmark, men andelen i Norge har steget helt siden april 2022. Justert for hvor lenge de har vært i Norge, er andelen ukrainere i jobb høyere enn i de fleste andre flyktninggrupper.
Arbeidstilsynets inspektører, de regionale verneombudene og ansatte i Arbeidstilsynet som har direktekontakt med arbeidslivet, har begrensede erfaringer med ukrainske flyktninger i jobb så langt.
– Våre ansatte har i nokså liten grad truffet på ukrainske arbeidstakere når de er på tilsyn eller på andre arenaer man kunne forvente å treffe dem. Siden det er en sterk økning i antallet ukrainere som har kommet ut på arbeidsmarkedet og som skal ut på arbeidsmarkedet de neste månedene, forventer vi å se mer til dem i tiden som kommer, sier Monica Seem, avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet.
Bedre rammer enn mange utenlandske arbeidstakere
Den mest vanligste erfaringer fra Arbeidstilsynets ansatte, var at ukrainere ikke ser ut til å være mer sårbare enn de som kommer fra samme del av Europa til Norge for å arbeide, men heller ikke mindre.
Ettersom ukrainere har status som flyktninger, med tilhørende norskopplæring og goder, har de en bedre ramme enn mange andre utenlandske arbeidstakere. Mange ukrainere får også jobbformidling gjennom Nav, noe som kan gjøre de mindre sårbare enn om de hadde fått jobb gjennom uformelle nettverk. Motsatt, så kan traumer og usikkerheten rundt oppholdet gjøre de mer sårbare.
– Basert på konkrete erfaringer fra Arbeidstilsynets ansatte, så er det grunn til å tro at så langt har mange av de ukrainske flyktningene som er i jobb seriøse arbeidsforhold. Det kan imidlertid være de mest ressurssterke som har kommet seg i jobb til nå, og det vil derfor være viktig å følge med på ukrainske flyktninger i tiden fremover, ettersom mange flere, og muligens mindre ressurssterke, skal ut i arbeidslivet, sier Seem.
Språk er en utfordring
Med svært mange ukrainere som samtidig skal ut på arbeidsmarkedet, er det viktig at de kan godt nok norsk. Slik vil de kunne bidra til å fylle sysselsettingsbehov og samtidig være mindre sårbare for utnyttelse. Litteraturen på området viser derimot at tilbakemeldinger fra både ukrainere selv og forskere, er at norskferdighetene for mange ikke er tilstrekkelige. Arbeidstilsynets egne erfaringer viser også at flere ukrainske arbeidstakere har manglende språkferdigheter, men at de under 30 år ofte snakker godt nok engelsk, noe som kan gjøre dem mindre sårbare.
– På kort sikt vil det for Arbeidstilsynets del være viktig at informasjonen om rettigheter og plikter i arbeidslivet gjøres lett tilgjengelig på ukrainsk og russisk, slik at flyktningene får denne informasjonen uavhengig av språkferdigheter i norsk eller engelsk, sier Seem.
