Solidaransvaret innebærer at alle oppdragsgivere i en kontraktskjede hefter «én for alle og alle for én» overfor arbeidstaker lengst ned i kjeden som ikke får utbetalt allmenngjort lønn fra sin arbeidsgiver.
Solidaransvaret gjelder for oppdragsgiver (leverandører og underleverandører) i en kontraktskjede, men det gjelder ikke for den som bestiller selve produktet eller resultatet, for eksempel et bygg eller et skip (byggherren).
Solidaransvaret gjelder innenfor alle bransjer med allmenngjorte tariffavtaler som for eksempel byggebransjen og verftsindustrien. Ansvaret gjelder bare der entreprenøren/ leverandøren driver næringsvirksomhet. En leverandør som driver næringsvirksomhet skal imidlertid omfattes av solidaransvaret uansett om oppdragsgiver er annen virksomhet eller en forbruker.
Solidaransvaret for oppdragsgivere gjelder kun innenfor bransjer med allmenngjorte tariffavtaler.
Hva kan oppdragsgiver holdes ansvarlig for?
Oppdragsgiver kan holdes solidaransvarlig for lønn og overtidsgodtgjøring etter allmenngjøringsforskrifter og feriepenger etter ferieloven. Dersom det er avtalt høyere lønn enn den minstelønna som følger av allmenngjøringsforskrifter, vil oppdragsgiver kun være ansvarlig for minstelønna.
Se oversikt over minstelønn i bransjer med allmenngjorte tariffavtaler
Når inntrer solidaransvaret?
Solidaransvaret inntrer når lønna er forfalt til utbetaling, men ikke utbetalt eller bare delvis utbetalt. Dette vil normalt være når tidspunktet for lønnsutbetaling etter arbeidsavtalen er kommet.
Arbeidstaker må fremme skriftlig krav
Arbeidstaker må fremme et skriftlig krav innen tre måneder som må dokumenteres med for eksempel kopi av arbeidsavtalen, lønnsslipper, timelister, kontoutskrift eller annen relevant dokumentasjon. Oppdragsgiver har en frist på tre uker til å betale. Arbeidstaker står fritt til å fremme kravet overfor hvem han vil der det er flere oppdragsgivere uten at han først har fremmet kravet overfor egen arbeidsgiver.
I en kontraktskjede med flere ansvarlige oppdragsgivere kan det være vanskelig å kontrollere hva som blir utbetalt til den arbeidstaker som gjør solidaransvar gjeldende. For å sikre at de øvrige oppdragsgivere får tilstrekkelig informasjon om utbetalinger, skal oppdragsgiver som har mottatt krav sende skriftlig varsel til de øvrige oppdragsgiverne innen to uker. Dette blant annet for å unngå at det skjer doble utbetalinger og at de blir kjent med at det er fremmet et krav mot en solidaransvarlig oppdragsgiver.
Regress
Den oppdragsgiver som mottar et krav og innfrir dette, har adgang til å fordele ansvaret på øvrige oppdragsgivere (regress). I kontraktsforhold med flere kausjonister følger dette av langvarig rettspraksis. Det samme må antas å gjelde solidarisk ansvarlig oppdragsgiver. Arbeidstilsynet anbefaler likevel at man uansett i sine kontrakter avtaler at et eventuelt ansvar kan spres på alle oppdragsgivere i kontraktskjeden. I tillegg kan det være aktuelt for oppdragsgivere å holde tilbake en del av kontraktsvederlaget som sikkerhet for et eventuelt solidaransvar.
Solidaransvar og konkurser
Ved arbeidsgivers konkurs må arbeidstaker fremme sitt lønnskrav overfor den statlige lønnsgarantiordningen (nav.no). Han kan ikke velge om kravet skal rettes mot lønnsgarantiordningen eller en solidaransvarlig. Dersom oppdragsgiver har innfridd arbeidstakers lønnskrav, vil han kunne tre inn i arbeidstakers krav mot konkursboet.
Arbeidstilsynets rolle
Det er den enkelte arbeidstaker som må avgjøre om han har et krav å gjøre gjeldende overfor oppdragsgiver. Arbeidstilsynet kan veilede om bestemmelsen.
Arbeidstilsynet har ansvar for å føre tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår som følger av forskrifter om allmenngjøring etterleves. Dette skjer gjennom tilsynets ordinære virkemidler, pålegg, tvangsmulkt og stansing. Arbeidstilsynet kan imidlertid ikke gi pålegg om lønnsutbetaling da dette anses som et privatrettslig spørsmål og derfor ligger utenfor tilsynets oppgaver.