Dine rettigheter og plikter i arbeidslivet

Det er ikke generell minstelønn i Norge. Det er likevel innført minstelønn i noen bransjer:  

• Bygg
• Renhold   
• Overnatting, servering og catering  
• Skips- og verftsindustrien  
• Jordbruk og gartnerier  
• Fiskeindustribedrifter   
• Elektro  
• Godstransport på vei  
• Persontransport med turbil  

Sjekk om du får minstelønn

Satsene oppdateres jevnlig.

Lønnen din avtales mellom deg og din arbeidsgiver som en del av arbeidsavtalen.

I Norge er det vanlig at det avtales lønnsutbetaling én gang i måneden.

Lønnen skal betales direkte inn på din konto.

Ved utbetaling av lønn, eller straks etterpå, skal arbeidsgiver gi deg en lønnsslipp som viser hva du får i bruttolønn, skattetrekk og andre trekk som er foretatt fra bruttolønnen din, det du får utbetalt (nettolønn) og beregningsmåten for feriepenger. Får du ikke lønnsslipp, må du kreve dette fra arbeidsgiver. 

Har du en elektronisk ID (for eksempel MinID eller BankID) (difi.no), kan du sjekke hva arbeidsgiverne dine har rapportert om skatten og lønnen din, ved å logge inn på min skatt (skatteetaten.no).

Som hovedregel kan ikke arbeidsgiver foreta trekk i din lønn eller feriepenger. Trekk i lønn kan kun foretas dersom det er lovfestet, eller avtalt skriftlig på forhånd. Dersom du skader eller mister noe, må du samtykke til lønnstrekk i etterkant av uhellet.

Ta umiddelbart kontakt med arbeidsgiver muntlig, deretter skriftlig.  

Ta kontakt med fagforeningen din eller en advokat/rettshjelper; med arbeidsavtale, timelister, lønnsslipper og liknende dokumenter. 

Mer informasjon om hva du skal gjøre hvis arbeidsgiver ikke betaler det du har krav på

I Norge er hovedregelen at alle arbeidstakere har krav på ferie og feriepenger. Du har krav på 25 virkedager ferie i året. Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytidsdager.  

Arbeidstaker har rett og plikt til å avvikle full ferie, og arbeidsgiver er pliktig å sørge for at du tar ut full ferie. Du kan ikke fritt bestemme når du skal ta ferie. Har du konkrete planer om ferie, husk å be arbeidsgiver om å få vite tidspunkt for når ferien fastsettes to måneder før. 

Hvis dere ikke blir enige, har arbeidsgiver siste ord i saken. Du kan likevel kreve å få avvikle tre uker sammenhengende ferie i løpet av hovedferieperioden fra 1. juni til 30. september.  

Feriepenger kommer istedenfor lønn når man har ferie og utgjør minimum 10,2 prosent av bruttolønnen din. Feriepengene skal utbetales når du har ferie året etter eller når du slutter. Er du over 60 år er satsen 12,5 prosent og du har krav på én uke ekstra ferie.  

Mer informasjon om feriepenger

Alle som jobber i Norge, må ha et skattekort. Skattekortet viser arbeidsgiveren din hvor mye skatt som skal trekkes av lønnen din.

Det er to måter du kan betale skatt på:

• kildeskatt på lønn
• ordinær skatt

Kildeskatt på lønn

De fleste utenlandske arbeidstakere som er nye i Norge, blir automatisk med i den frivillige skatteordningen kildeskatt på lønn når de søker om skattekort (skatteetaten.no). Da betaler du en fast prosent skatt hver måned, som arbeidsgiveren din trekker av lønnen din. Når du får lønn, er skatten din ferdig betalt.

Du kan velge deg ut av kildeskatt på lønn-ordningen og betale skatt etter ordinære regler hvis det lønner seg for deg.

Ordinær skatt

Hvis du betaler skatt etter ordinære regler, blir skatten du betaler, justert ut fra hvor mye du tjener i løpet av et år.

I mars eller april året etter du har jobbet, får du en skattemelding med informasjon om inntekten din. Du må sjekke skattemeldingen og gjøre endringer hvis det er opplysninger som ikke stemmer. Deretter får du et skatteoppgjør som viser om du har betalt for lite eller for mye skatt. Hvis du har betalt for lite skatt, må du betale det du skylder. Hvis du har betalt for mye skatt, får du penger tilbake.

Mer informasjon om skatteordningene i Norge (skatteetaten.no)

Som hovedregel er alminnelig  arbeidstid  i Norge:   

• 9 timer i løpet av 24 timer (normalarbeidsdag)   
• 40 timer i løpet av 7 dager (normalarbeidsuke)   

Det finnes  noen unntak. 

Mer informasjon om arbeidstid

Jobber du overtid, skal du minst ha et tillegg på 40 prosent av avtalt timelønn. Du kan inngå skriftlig avtale med din arbeidsgiver om at overtidstimene helt eller delvis skal avspaseres. Overtidsgodtgjørelsen på minimum 40 prosent skal alltid utbetales i tillegg.

Mer informasjon om overtid

Du har krav på minst en pause hvis du jobber mer enn 5,5 timer.   

Jobber du 8 timer, har du krav på minimum en 0,5 times pause.  

Finnes det ikke tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som betalt arbeidstid.  

Jobber du 2 timer mer enn alminnelig arbeidstid pr. dag har du krav på 0,5 times pause og den skal regnes som en del av arbeidstiden. 

Gjennomsnittsberegning åpner for en annen fordeling av arbeidstiden, som gjør at man i perioder kan jobbe mer enn grensen for alminnelig arbeidstid, mot tilsvarende mindre i andre perioder. I gjennomsnitt skal ikke arbeidstiden overstige 40 timer per uke.  

Mer informasjon om gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Arbeidstakere har krav på minst:  

• 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer  
• 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 7 dager  

Det kan gjelde unntak eller andre avtaler.

Nattarbeid (mellom 21.00 og kl. 06.00) og søndagsarbeid er i utgangspunktet ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Betalingen for dette arbeidet skal avtales skriftlig i arbeidsavtalen.

All den tiden du står til disposisjon for arbeidsgiver, skal registreres som arbeidstid. Arbeidsgiver skal ha en rutine for hvordan arbeidstiden registreres, og arbeidstakere skal være informert om denne rutinen. Det er viktig at registreringen av arbeidstiden er oversiktlig og lett å forstå. Som hovedregel skal klokkeslett for start og sluttidspunkt registreres. 

Alle arbeidstakere skal ha en skriftlig arbeidsavtale. Dette gjelder uavhengig av om det er en fast eller en midlertidig ansettelse, og uavhengig av hvor lenge du skal arbeide der, også om arbeidet bare varer i én dag. Det er ingen unntak fra denne regelen.

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at det inngås en skriftlig arbeidsavtale. Arbeidsavtalen bekrefter arbeidsforholdet ditt.

Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger som er viktig for arbeidsforholdet, blant annet:

• lønn
• tidspunkt for utbetaling av lønn
• arbeidstid
• feriepenger
• arbeidets varighet

Når må arbeidsavtalen være klar?

Når arbeidsavtalen skal være klar, avhenger av arbeidsforholdets varlighet:

• Dersom arbeidsforholdet skal vare mer enn én måned, skal avtalen være signert og klar snarest mulig, og senest innen sju dager etter at arbeidsforholdet startet.
• Dersom arbeidsforholdet skal vare kortere enn én måned, skal det foreligge en skriftlig arbeidsavtale senest samme dag som arbeidsforholdet starter. Det samme gjelder når virksomheten skal leie ut arbeidstakeren som arbeidsavtalen gjelder for.

Les og forstå hva som står i arbeidsavtalen din

Vær særlig oppmerksom på følgende:

• Er du fast eller midlertidig ansatt?
• Hvor mange timer skal du jobbe per dag og uke?
• Skal arbeidstiden din gjennomsnittsberegnes?
• Har du natt- og søndagsarbeid?
• Får du lønnstillegg for natt- og søndagsarbeid?
• Hvor er arbeidsplassen din?
• Skal du jobbe flere steder?
• Får du kost- og losjitillegg hvis du skal jobbe flere steder?
• Hva er lønna di?
• Når skal lønna utbetales?
• Hva er inkludert i lønna di?
• Leier du bolig fra arbeidsgiver?

Spør arbeidsgiveren din hvis noe er uklart. 

Mer informasjon om kravet til innhold i en arbeidsavtale

Maler for arbeidsavtale oversatt til flere språk 

Hovedregelen i Norge er fast ansettelse og at arbeidsavtalen er gyldig fram til den blir avsluttet av deg eller din arbeidsgiver. Er det en sluttdato i arbeidsavtalen er du midlertidig ansatt. Det er spesielle regler for lovligheten av dette.  

Mer informasjon om midlertidig eller fast ansettelse

Du kan også arbeide for et bemanningsforetak. Da er det bemanningsforetaket som er din arbeidsgiver, og som leier deg ut for å arbeide hos andre. Du skal da ikke ha lønns- og arbeidsvilkår som er dårligere enn de fast ansatte arbeidstakerne som utfører tilsvarende arbeid.

Jobber du til ulike tider på døgnet, må arbeidsgiver lage en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide. Arbeidsplanen skal utarbeides så tidlig som mulig og senest to uker før du begynner å arbeide. Arbeidsplanen skal være lett tilgjengelig for arbeidstakerne.

Dersom du er sendt til Norge av din arbeidsgiver for å utføre et arbeidsoppdrag, har du i all hovedsak like rettigheter som norske arbeidstakere. Dette gjelder også hvis du er ansatt i et bemanningsforetak eller i et konsern og blir sendt til en avdeling i Norge. 

Mer informasjon om utsendte arbeidstakere

Hvis arbeidsgiveren din sender deg ut på et oppdrag hvor det er nødvendig å overnatte utenfor hjemmet, skal arbeidsgiver som hovedregel sørge for kost og losji. Fast diettsats, betaling etter regning, eller lignende kan også avtales. Det stilles i tillegg visse krav til standarden på innkvarteringen din. 

Mer informasjon om krav til innkvartering

Dersom arbeidsgiver sier deg opp må det være en saklig grunn til dette. Oppsigelsen skal være skriftlig. Du har rett til arbeid og lønn ut oppsigelsestiden, som er en måned dersom ikke noe annet står i arbeidskontrakten din. Fristen løper fra den 1. i måneden etter oppsigelsen ble gitt.  

Ved grove brudd på arbeidsavtalen din kan arbeidsgiver gi deg avskjed. Det betyr at arbeidsavtalen opphører med umiddelbar virkning, og du må slutte i arbeidet ditt.   

Mer informasjon om oppsigelse

I økonomisk vanskelige tider kan det være aktuelt for arbeidsgiver å permittere deg. Arbeidsplikt og lønnsplikt opphører midlertidig. Du skal varsles først, og kan ha krav på dagpenger fra NAV. 

Mer informasjon om permittering

I Norge har de fleste arbeidsgivere i privat sektor plikt til å spare pensjon for sine ansatte. Dette kalles obligatorisk tjenestepensjon (OTP) (skatteetaten.no).

Arbeidsgiveren din skal spare minst 2 prosent av lønnen din til pensjon. For å ha rett på OTP må du være medlem av folketrygden (nav.no).

Har du en elektronisk ID (for eksempel MinID eller BankID), kan du sjekke hvilken pensjonsavtale du har (norskpensjon.no).

Hvis du mener at arbeidsgiveren din har en plikt til å spare pensjon for deg, men ikke har gjort det, kan du tipse Skatteetaten anonymt (skatteetaten.no).

Det er arbeidsgiveren din som har ansvaret for at arbeidsmiljøet på arbeidsplassen er trygt og sikkert. Arbeidsgiver må i samarbeid med de ansatte vurdere mulige farer på arbeidsplassen, og er ansvarlig for å gjennomføre tiltak for å fjerne eller redusere risiko for at arbeidstakerne skal bli syke eller skadet på jobb. Arbeidsgiver skal sørge for at du får opplæring på et språk du forstår. 

Alle norske bedrifter skal ha et eget verneombud som velges av de ansatte i virksomheten. Du som arbeidstaker skal vite hvem som er verneombud og hvordan du kan komme i kontakt med verneombudet. Verneombudet skal se til at arbeidsgiver ivaretar sine plikter når det gjelder arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd. Har du problemer på jobben, kan du ta dette opp med verneombudet.  

Mer informasjon om verneombud

I bygg- og anleggsbransjen, hotell-, restaurant- og renholdsbransjen er det en ordning med regionale verneombud som bistår arbeidsgivere og arbeidstakere i arbeidsmiljøarbeidet. 

Mer informasjon om ordningen med regionale verneombud

Som arbeidstaker har du også plikt til å bidra til at arbeidsplassen har trygge og forsvarlige arbeidsforhold. Følg de retningslinjene virksomheten har, bruk påbudt verneutstyr og bidra til at ulykker og skader unngås. Informer arbeidsgiver og verneombud om farlige arbeidsforhold. 

HMS-kort er et obligatorisk kort, som alle byggearbeidere, renholdere og arbeidstakere som jobber med bilpleie, hjulskift og hjullagring må ha på seg synlig på arbeidsplassen. Det gjelder for alle bedrifter som utfører arbeid i Norge: norske og utenlandske, enkeltpersonforetak og bemanningsbyråer og for langvarige eller kortvarige oppdrag.

Det er arbeidsgivers ansvar å bestille HMS-kort til deg. Kortet er personlig og gjelder i ansettelsesperioden og må fornyes etter to år. 

Har du ikke fått HMS-kort, må du snakke med arbeidsgiveren din.

Les mer om HMS-kort for bygg og anleggsbransjen

Les mer om HMS-kort for renholdsbransjen

Les mer om HMS-kort for manuell bilpleie, hjulskift og hjullagring