Industrinæringen

Arbeidstilsynet har en nasjonal satsing i industrinæringen. Dette er en av næringene der Arbeidstilsynet vil sette inn mest ressurser i perioden 2018-2020.

Hvorfor satsing i denne næringen?

Industrien er en svært sammensatt næring med mange undernæringer. Det er stor variasjon i arbeidsoppgaver, arbeidsmiljøeksponering og arbeidsrelaterte helseplager. Ansatte i industrien er særlig utsatt for kjemikalier, støy, ulykker og useriøsitet. Sammenliknet med andre yrkesgrupper har de også mer hudplager, luftveisplager, nedsatt hørsel og muskel- og skjelettplager. Svært mange oppgir i tillegg at de er utsatt for sterk støy og vibrasjoner.

Industrien har mange registrerte skader og ulykker og de fleste ulykkene skjer i forbindelse med bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr. Unge arbeidstakere og arbeidstakere i små virksomheter er mest utsatt.

Om Arbeidstilsynets arbeid

Arbeidstilsynet har valgt å gå bredt ut i industrinæringen. Det er ulike aktiviteter som dominerer i ulike deler av Norge. Dette innebærer at Arbeidstilsynet vil ha ulike typer satsinger avhengig av hvordan næringen er representert i aktuelt område. Det skal gjennomføres både tilsyn og ulike former for veiledningsaktiviteter for å bidra til å bedre arbeidsmiljøet i industrinæringen. De fleste tilsynene vil være meldt bedriften på forhånd, men vi vil også gjennomføre noen uanmeldte aksjoner. 

Arbeidstilsynet vil også gjennomføre tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot bemanningsforetak hvor innleide arbeidstakeres arbeidsforhold følges opp.

Aktuelle temaer

Tema for tilsyn og veiledning er systematisk HMS-arbeid med særlig fokus på:

Industrien har mange registrerte skader og ulykker. De fleste ulykker skjer i forbindelse med bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr. Gevinsten ved å forebygge ulykker er stor både for virksomheter, arbeidstakere og samfunnet generelt. Statistikken viser at unge arbeidstakere og arbeidstakere i små virksomheter er mest utsatt for ulykker.

Ulykkene skjer både under vanlig drift og ved planlagt eller ved korrektivt vedlikehold. Korrektivt vedlikehold skjer ofte ved at en retter opp avvik mens produksjonen, maskinen eller utstyret er i gang. Eksempler på dette er at noe har satt seg fast eller at maskiner og utstyr har stoppet opp.

Årsaker til ulykkene

Årsak til ulykkene er typisk at maskin eller utstyr mangler vern eller at strøm/energi ikke er koblet ut ved vedlikehold. Da er det lett at f.eks. hånd eller fingre kommer i kontakt med bevegelige deler av maskiner og utstyr. Denne type skade er den som oftest rapporteres til Arbeidstilsynet.

Når det gjelder dødsulykker i industrien skjer også mange av ulykkene i forbindelse med vedlikehold, reparasjon, verifikasjon, klargjøring og rengjøring av utstyr. Om lag 30 % prosent av ulykkene har skjedd i forbindelse med arbeid der vanlig produksjon og drift var i gang, men skulle vært stoppet.

Andre årsaker til ulykker er:

  • Manglende opplæring i bruk av maskiner og utstyr
  • Manglende kunnskap om arbeidsplassen. Eksempelvis personer som ikke jobber på stedet til daglig, men som er inne for å gjøre vedlikehold eller er innleid.
  • Manglende jevnlig vedlikehold
  • Manglende «lås/merk»-system 
  • Manglende risikovurderinger
  • Manglende vern på maskiner eller at vernet kobles ut fordi det oppleves upraktisk i bruk.

Les mer om:

Arbeidstilsynets reaksjoner

Dersom vi i tilsyn finner at vern er fjernet fra utstyr eller maskiner, vil Arbeidstilsynet reagere med pålegg om retting. Ved overhengende fare for liv og helse, vil arbeidet stanses helt eller delvis. Overtredelsesgebyr vil blant annet bli brukt i de tilfeller der vi avdekker at vern er fjernet på maskiner med bevegelige deler. Ved alvorlige lovbrudd vil virksomheten bli politianmeldt. 

Rapport om arbeidsskadedødsfall

I 2015 utarbeidet Direktoratet for arbeidstilsynet en rapport som tar for seg utviklingstrekk i arbeidsskadedødsfall i blant annet industrinæringen. Rapporten beskriver og analyserer arbeidsskadedødsfall og årsakssammenhenger i perioden 2009-2014.

Her kan du lese rapporten (.pdf)

Mange arbeidstakere i industrien puster inn ulike kjemikalier i form av støv, røyk, gass og damp fra arbeidsatmosfæren. Dette kan gi luftveis- og lungesykdommer, kreft, skader på sentralnervesystemet, allergier og astma. Dette kan igjen føre til at ansatte må omplasseres eller blir uføre. Arbeidstilsynet vil gi overtredelsesgebyr når vi avdekker uforsvarlig oppbevaring og håndtering av farlige kjemikalier.

Les mer om kjemikalier og hvordan forebygge helseskadelig kjemisk eksponering

Trestøv fra harde tresorter som frigjøres ved prosess, er kreftfremkallende. Trestøv fra nordiske tresorter er også satt i sammenheng med kreft, men her er resultatene fra forskning ikke like tydelig.

Årsakssammenhengen mellom arbeidsrelatert eksponering for trestøv og utvikling av kreft har vært påvist lenge. Ansatte i treindustrien har større risiko for å utvikle kreft i nese og bihuler enn andre. Det er en klar sammenheng mellom eksponering for trestøv og utvikling av kjertelkreft i nese og bihuler. I en nyere undersøkelser er det påvist at trestøv også er mutagent. I 2020 skal vi derfor gjennomføre tilsyn i virksomheter hvor arbeidstakerne kan eksponeres for trestøv.

Om lag 100.000 arbeidstakere oppgir at de tydelig kan se eller lukte støv eller røyk fra metaller i en liten del av arbeidsdagen eller mer. Eksponering for metallstøv og metallrøyk forekommer oftest i smelteverk, aluminiumsverk og ved sveising og kan gi sykdommer i luftveier, KOLS, lungekreft, nevrologiske skader og hjerte-karsykdommer.

Metallrøyk og metallstøv inneholder ofte ultrafine partikler som kan være særlig helseskadelige og kan føre til alvorlig lungesykdom.

Ved sveising dannes det sveiserøyk, som er kreftfremkallende. I tillegg kan sveiserøyk gi luftveissykdommer som astma, allergier, KOLS og nervesykdommen manganisme. 

Arbeidstilsynet vil derfor ha spesielt fokus på sveiserøyk og muskel- og skjelettplager for sveisere i 2020.

Regelverket REACH stiller krav om at sveiseelektroder leveres med sikkerhetsdatablad. Sikkerhetsdatablad med eksponeringsscenarier og annen dokumentasjon skal brukes i virksomhetens risikovurdering.

Ansatte i virksomheter som utfører elektrolytisk overflatebehandling har særlig høy risiko for å bli eksponert for kjemikalier. Arbeidstilsynet gjennomførte en rekke tilsyn i 2018 for å få mer kunnskap om omfang og eksponeringsfare. 

Det foregår overflatebehandling og lakkering i virksomheter som produserer betong og sement, og de ansatte blir eksponert for både betong og produkter som brukes i produksjon, håndtering og rengjøring. Dette kan gi både luftveis- og hudsykdommer.

I tillegg bruker virksomhetene som produserer sement og betong en del arbeidsutstyr som utsetter arbeidstakerne for vibrasjoner og som har et så høyt støynivå at det kan være helseskadelig. Det brukes ofte tunge og svingende elementer på opptil flere tonn og arbeidsutstyr som styres med kraner, wire og vogner med betong. 

Arbeidstilsynet skal gjennomføre en del tilsyn hvor veiledning skal utgjøre en viktig del av tilsynet. Tema i tilsynene skal være hvordan virksomhetene arbeider for å forebygge og redusere de faktorene i arbeidsmiljøet som kan gi arbeidstakerne luftveislidelser, hudproblemer, støyskader og hva som kan forårsake skader og ulykker.

Bakerastma har vært og er fremdeles et stort problem i bransjen og det antas at bakere har to til tre ganger større risiko for astma og nesebetennelse (snue) enn resten av befolkningen.

Hovedfokus er derfor luftveisproblemer med årsak i melstøv. Kunnskap om helseeffekter og forebyggende tiltak er kjent fra både nasjonale og internasjonale studier. Dette gjelder både tiltak for å hindre spredning av melstøv og hensiktsmessig arbeidsteknikk. Ved å gjennomføre anbefalte tiltak har bransjen store muligheter for å redusere risikoen for at ansatte utvikler melstøvallergi.

Les Arbeidstilsynets rapport fra tilsynene i bakeribransjen her (.pdf)

Arbeidstilsynet vil følge opp tidligere aktiviteter for å øke andelen av asfalt produsert ved lave temperaturer. Asfaltleggere har særlig risiko for luftveissykdommer og særlig KOLS. Arbeidstilsynet vil vurdere aktiviteter rettet mot både produsenter og asfaltleggere for å øke bruken av asfalt produsert ved lave temperaturer.

Svært mange arbeidstakere i industrien oppgir at de er utsatt for sterk støy sammenlignet med gjennomsnittet av yrkesaktive. De yrkesgruppene som er mest utsatt er industrioperatører, metallarbeidere, mekanikere og næringsmiddeloperatører. Disse oppgir at de er tre ganger så utsatt for sterk støy sammenlignet med gjennomsnittet for alle yrkesaktive.

Arbeidstilsynet planlegger informasjonstiltak for å øke arbeidsgivere og arbeidstakeres kunnskap om helseskadelig støy og hvordan helseproblemer kan forebygges i 2020. 

Les mer om støy og hvordan forebygge hørselsskader

60 prosent av sykefraværet i Norge er relatert til muskel- og skjelettplager og psykiske plager og er dermed de vanligste årsakene til sykefravær. Andelen ansatte som rapporterer at de har muskel- og skjelettplager er høyere i industrien enn i flere andre næringer.

Arbeidstilsynet gjennomfører tilsyn i bakerier, fiskeindustri og kjøttindustri med fokus på muskel- og skjelettplager.

Les mer om ergonomi og hvordan forebygge muskel- og skjelettplager

Arbeidstilsynet erfarer at utenlandske arbeidstakere ikke får korrekt lønn, mangler arbeidsavtaler, blir tilbudt for dårlig standard på innkvartering og jobber uforsvarlig lange skift. 

Det er innført minstelønn i deler av industrinæringen. Og oppdragsgivere og bestillere av tjenester som er omfattet av allmenngjøring, har informasjons- og påseplikt.

Arbeidstilsynet vil i 2019 og 2020 gjennomføre tilsyn i verftsindustrien og i fiskeindustrien med fokus på:

  • Allmenngjøringsforskriftene
  • Informasjons- og påseplikt og innsynsrett
  • Arbeidstid
  • Innkvartering
  • Kjemi
  • Ergonomi

Det skal også gjennomføres tilsyn med bemanningsforetak.

Arbeidstilsynet har gjennom en pilot om ensileringstanker i Midt-Norge erfart at det er mangel på kunnskap om risikoforholdene ved arbeid i eller på tanker. Vi har registrert flere ulykker, blant annet en dødsulykke, og flere alvorlige eksplosjoner.

Når en virksomhet skal utføre arbeid på eller i tanker, rom, rørledninger eller liknende hvor det er eller kan ha samlet seg brannfarlig vare eller helsefarlig stoff, skal virksomheten iverksette nødvendige tiltak for at arbeidet kan utføres uten risiko for liv eller helse:

  • Det skal foretas kontroll.
  • Utskrives arbeidssertifikat av en kyndig kontrollør før noen kan entre tanken.
  • Virksomheten skal melde til Arbeidstilsynet hvem som er kontrollør for virksomheten.

I tilsynene vil vi vite:

  • Hvilken tank eller trange rom virksomheten har. 
  • Hvilke rutiner virksomheten har når kontroll, vedlikehold og arbeid på eller i tanker eller trange rom skal utføres.
  • Om virksomheten har registrert kontrollør.
  • Be om å få se arbeidssertifikat for den enkelte jobben som er blitt utført i tanker/trange rom.

Les mer på temaside om arbeid i tank

Risikovurdering og systematisk HMS-arbeid

Et gjennomgående tema for alle tilsyn er det systematiske HMS-arbeidet. 

Les mer om systematisk HMS-arbeid, risikovurdering og roller i HMS-arbeidet