Tverretatlig a-krimsamarbeid: – Tidlig innsats hindrer kriminelle
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Innsatsen for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet blir stadig mer kunnskapsstyrt og treffsikker, men etatene trenger flere muligheter til å dele informasjon seg imellom.
Årsrapporten for felles a-kriminnsats viser at samarbeid gir resultater, selv om det fortsatt er utfordringer. Bilde: illustrasjon
Gjennom innsatsen på a-krimsentrene har Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten felles mål for å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet. I løpet av fjoråret gjennomførte a-krimsentrene totalt 44 aksjoner og over 1400 virksomheter ble kontrollert. I tillegg skjer oppfølging og sanksjonering med de tyngre virkemidlene i etatenes egne linjer.
Felles årsrapport for etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet 2021
Den samlede a-kriminnsatsen viser at det er positiv utvikling på flere fronter. Gjennom målrettet informasjon bidrar samarbeidet til å styrke forbrukere til å ta bevisste valg. Flere utenlandske arbeidstakere kjenner til sine rettigheter og plikter, og tidlig innsats mot kriminelle hindrer disse i å bygge kapasitet til å begå alvorlig arbeidslivskriminalitet.
Identifiserer og reduserer kriminelles muligheter
A-krimsentrene satser tungt på å redusere mulighetene til kriminelle aktører i arbeidslivet, såkalte trusselaktører*. Særlig jobbes det for å avdekke og reagere på regelbrudd tidlig. Tall fra 2021 viser at a-krimsentrene har:
- Identifisert 65 sentrale trusselaktører. I tilknytning til disse er det registrert om lag 310 virksomheter og 210 personer
- 30 prosent av disse har fått redusert sin kapasitet til å begå kriminelle handlinger
- Det anslås at i underkant av 10 prosent har økt sin kapasitet til å begå kriminalitet
De aller fleste forbrukere og oppdragsgivere etterlever regelverket. Økt tilgang til informasjon setter disse i bedre stand til å velge bort kriminelle aktører.
– A-krimsamarbeidet mellom etatene fungerer godt. Vi blir stadig mer treffsikre når det gjelder å styrke forbrukerne til å ta riktige valg, slik hindrer vi også de kriminelles tilgang i markedet, sier Erik Nilsen, felles talsperson for det tverretatlige a-krimsamarbeidet.
A-krim er fortsatt et sammensatt og omfattende problem
Samtidig påpeker Nilsen at arbeidslivskriminalitet er et omfattende samfunnsproblem, med menneskelige ofre og konkurransedreining som koster samfunnet titalls milliarder årlig i tapte skatte- og avgiftsunndragelser. For å forebygge å bekjempe denne kriminaliteten er a-krimsamarbeidet avgjørende.
– Vi skal ikke være naive, vi vet at de kriminelle aktivt arbeider for å tilpasse seg og utvikle sine metoder for å skjule sine handlinger – men vi ser at felles innsats både når det gjelder å bygge kunnskap, gjennomføre kontroller og være aktiv med informasjon bidrar til at vi er på rett vei, sier Nilsen.
Kjennskap til rettigheter og plikter reduserer risiko og sårbarhet
De siste to årene har pandemien ført til færre kontroller, likevel viser undersøkelser at utviklingen av lønns- og arbeidsvilkår for utenlandske arbeidstakere går i riktig retning. Dette kan ha sammenheng med at flere nå er kjent med sine rettigheter og plikter i det norske arbeidslivet.
– Gjennom kampanjen “Know your rights” har vi aktivt informert arbeidstakere i utsatte bransjer som blant annet i bygg og anlegg. Vi antar at dette har ført til at trusselaktørene har fått mindre tilgang på arbeidstakere som de kan utnytte, sier Nilsen og legger til:
Utenlandske arbeidstakere er en sårbar gruppe som uten å kjenne sine rettigheter fort kan bli et uskyldig offer for utnyttelse. Som følge av flyktningkrisen i Europa er dette noe vi vil følge nøye med på i tiden fremover.
Regelverket hindrer effektivt samarbeid
– Merverdien i a-krimsentrene skjer gjennom samarbeid og deling av informasjon mellom etatene. Vi ser at dagens regelverk i noen sammenhenger står i veien for et mer effektivt samarbeid, sier Nilsen.
Spesielt i arbeidet med å bygge og sammenstille kunnskap på tvers av etatene pekes det på utfordringer, blant annet vanskeliggjør det arbeidet med å bygge felles kunnskap og identifisere trusselaktører.
– Det er kritisk for det videre samarbeidet at etatene får de hjemler som er nødvendig for å kunne samarbeide effektivt, sier Nilsen.
*Definisjon: En trusselaktør defineres som «et individ, en gruppe individer eller en organisasjon som har en kjent intensjon om, og kapasitet til å overta, endre eller ødelegge verdier»
