Pass på arbeidstiden til sesongarbeiderne i landbruket

Publisert 08.06.2021 - Lesetid: 4 min

I år har grøntnæringen mindre tilgang på utenlandsk arbeidskraft enn i ordinære sesonger. Arbeidstilsynet minner arbeidsgiverne om å sette seg godt inn i reglene for arbeidstid, arbeidsfri og pauser.

BIldet viser en jordbæråker med trær i forgrunn og bakgrunn.

ANNERLEDES SESONG: Innreiserestriksjoner kan føre til at det blir færre sesongarbeidere i sving i jordbæråkrene og andre deler av grøntnæringen denne sommeren. FOTO: Arbeidstilsynet. 

På grunn av koronapandemien, vil sannsynligvis færre arbeide på jordene i sommer enn i et normalår. Bøndene som arbeidsgivere må likevel, i år som tidligere år, passe på at sesongarbeiderne ikke jobber mer enn arbeidsmiljøloven tillater.

– I tillegg til å følge reglene for smittevern, lønn og HMS, må arbeidsgiverne være påpasselige med at sesongarbeiderne ikke jobber for lange dager, og for at de får gode pauser mellom arbeidsøktene, sier direktør Trude Vollheim i Arbeidstilsynet.

Skal ha god kjennskap til regelverket

Mange produsenter er avhengige av midlertidig arbeidskraft for å dyrke, foredle og høste grønnsaker, frukt og bær. I et normalår kommer opp mot 20 000 utenlandske arbeidstakere til Norge for å jobbe i grøntnæringen i landbruket.

Selv om det åpnes for at flere utlendinger kan kommer til Norge, er det fremdeles restriksjoner for innreise til landet. Grøntnæringen kan søke til Landbruksdirektoratet om unntak fra gjeldende innreiserestriksjoner. Det gjelder dersom utenlandsk arbeidskraft er strengt nødvendig for å opprettholde forsvarlig drift. Likevel ligger det an til å bli færre sesongarbeidere i landbruket i år enn i et normalår. Med færre arbeidstakere ute på jordene, må bøndene i enda større grad enn tidligere sesonger utarbeide gode arbeidsplaner og påse at arbeidstakerne ikke jobber utover lovens rammer.

– Vi har tiltro til at næringen tar arbeidsgiveransvaret på alvor. Nylig deltok mange i grøntnæringen på arbeidsgiverkurs i regi av Norsk Gartnerforbund og flere av organisasjonene, og vi vet at det er planlagt flere slike kurs. Bransjen har altså fokus på gjeldende regler for arbeidstid, i tillegg til reglene for lønn, innkvartering og HMS, sier Vollheim.

Arbeidstidsordningen skal være forsvarlig 

Arbeidsmiljøloven gir gode muligheter for fleksible arbeidstidsordninger. Avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid åpner for at arbeidstakerne i perioder kan jobbe lengre dager, mot tilsvarende kortere dager i andre perioder. I tillegg er det mulig å inngå skriftlig avtale med tillitsvalgte om utvidet bruk av overtid. Aller viktigst er det at den ordningen som virksomheten velger, er forsvarlig. Det vil si at den ikke skal påføre arbeidstakerne uheldige fysiske eller psykiske belastninger, eller redusere sikkerheten på arbeidsplassen.  

Forsvarlighetsvurderingen må evalueres regelmessig, ikke minst når arbeidssituasjonen er uforutsigbar, slik som nå.

Les mer:

Råd for å sikre forsvarlige arbeidstidsordninger 

Her er noen råd til arbeidsgiverne som henter inn arbeidskraft denne sesongen.

  • Ha oversikt. Ha god oversikt over arbeidstid og friperioder for alle ansatte. For å ha god oversikt over arbeidstakernes arbeidstid må den registreres. Registeringen skal inneholde informasjon om hvilken dag og til hvilket tidspunkt det er arbeidet, antall timer det er arbeidet, overtid og hvor mye pauser utgjør av arbeidsdagen.
  • Samarbeid med arbeidstakerne. Planlegg arbeidsdagen godt, slik at arbeidstakerne får nok pauser og kan rullere på de tyngste arbeidsoppgavene. Sett opp vaktlister som gir arbeidstakerne nok hviletid til å hente seg inn igjen i hektiske perioder.
  • Kjenn lovverket. Arbeidstidsordningen du velger, må være innenfor grensene i arbeidsmiljøloven og eventuelle tariffavtaler. 

Regler for arbeidstid, arbeidsfri og pauser

Arbeidstid er den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. Regelverket har grenser for arbeidstiden og krav om pauser og daglig og ukentlig fri.

Her er noen viktige regler for arbeidstid:

  • Alminnelig arbeidstid er 9 timer per døgn og 40 timer per uke.
  • Overtid er alt arbeid utover alminnelig arbeidstid. Det er grenser for hvor mye overtid en arbeidstaker kan arbeide i løpet av en uke, i løpet av fire sammenhengende uker og i løpet av 52 uker.
  • For alt overtidsarbeid skal det betales overtidstillegg.
  • Alle har rett på minst én pause når den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time.
  • Alle har rett på daglig og ukentlig arbeidsfri.
  • Om arbeidet gjør det nødvendig å jobbe søndag, må arbeidstakeren få fri en annen dag i uka.
  • Nattarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Arbeid mellom kl. 21.00 og kl. 06.00 regnes som nattarbeid.
  • Gjennomsnittsberegning åpner for at man i perioder kan jobbe mer enn grensen for alminnelig arbeidstid, mot tilsvarende mindre i andre perioder. I gjennomsnitt skal ikke arbeidstiden overstige lovens grenser.

Finn flere regler på Arbeidstilsynets temaside om arbeidstid.

Hvorfor har vi regler om arbeidstid? 

Arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven er vernebestemmelser. De skal

  • hindre at arbeidstakerne blir syke eller skadet som følge av arbeidet
  • bidra til å ivareta sikkerheten på arbeidsplassen
  • verne arbeidstakerne mot for lang og ubekvem arbeidstid
  • sikre balansen mellom arbeid og hvile/fritid

Relaterte artikler