Ny dom forklarer tydeligere hva som ligger i begrepet «hovedbedrift»

Publisert 03.10.2018

Høyesterett har tatt stilling til om en virksomhet var å anse som hovedbedrift med samordningsansvar etter arbeidsmiljøloven etter en utforkjøring fra tipp der en utenlandsk arbeidstaker omkom.

Dagens regelverk gir ingen definisjon av begrepet «hovedbedrift». Det er heller ikke etablert en forvaltningspraksis for dette gjennom vedtak fra Arbeidstilsynet.

Spørsmålet har ikke vært oppe for domstolene før nå. Nå foreligger det en dom fra Høyesterett som er tydeligere på hva som ligger i begrepet.

«Hovedbedrift» er en rolle som én av virksomhetene må påta seg når flere virksomheter utfører arbeid på samme bygge- eller anleggsplass. Hovedbedriften skal ha ansvaret for samordningen av de enkelte virksomheters helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Det kan bare være én hovedbedrift

Høyesterett sier at uttrykket «hovedbedrift» – slik det brukes i arbeidsmiljøloven § 2-2 og forskrift om utførelse av arbeid § 27-2 femte ledd – viser til en konkret vurdering. Vurderingstemaet er hvem som er nærmest til å ha ansvaret for samordning av HMS-arbeidet.

Høyesterett slår fast at hovedbedriften har et samordnende ansvar, og at det bare kan være én hovedbedrift. Samordningsansvaret kan ikke splittes opp geografisk eller funksjonelt slik at det i realiteten blir flere hovedvirksomheter. Virksomheter kan heller ikke bli enige om en rullering av ansvaret.

«Bred og varig aktivitet»

For å slå fast hvilken virksomhet som er hovedbedriften, må de mulig ansvarlige sammenlignes med hverandre i lys av hvem av dem som har bredest og mest varig tilknytning til den aktiviteten som skal koordineres. Kontraktsforholdet vil kunne gi et utgangspunkt; typisk vil en posisjon som underentreprenør peke mot at virksomheten ikke skal regnes som hovedbedrift. Hvordan samlokaliseringen ble etablert, vil også spille inn. Det samme dersom bare den ene virksomheten er stasjonær eller har en sterkere tilknytning til arbeidsstedet.

I den konkrete høyesterettssaken mente den ene parten at det i den perioden da ulykken skjedde, var det den innleide entreprenøren som stod for det mest omfattende arbeidet på stedet. Derfor måtte denne også anses som hovedbedrift.

Høyesterett var ikke enig i dette. Høyesterett viste til at vurderingen av hvem som er hovedbedrift, må knyttes til arbeidsplassen som helhet og over tid.

Arbeidstilsynets praksis

Når flere virksomheter skal utføre arbeid på samme arbeidsplass, skal virksomhetene skriftlig avtale hvem som er hovedbedriften med samordningsansvar. Dersom en slik avtale ikke kommer i stand, må virksomhetene melde fra til Arbeidstilsynet. Da avgjør Arbeidstilsynet hvilken virksomhet som skal være hovedbedrift. 

Arbeidstilsynet kan også omgjøre en inngått avtale dersom hensynet til helse, miljø eller sikkerhet tilsier en annen ansvarsplassering enn den virksomhetene selv har valgt.

Hovedentreprenøren er et naturlig valg

Arbeidstilsynet vil som hovedregel plassere et samordningsansvar hos den virksomheten som har den mest varige og stabile tilknytningen til arbeidsplassen. Grunnen er at denne virksomheten dermed har best oversikt, kompetanse og myndighet til å ivareta ansvaret. Dette vil ofte være den stedlige virksomheten eller hovedentreprenøren. Hovedentreprenøren som leier inn eller engasjerer andre underentreprenører, er dermed nærmest til å ha et samordningsansvar.

På bygge- og anleggsprosjekter der det skifter hvilke virksomheter som utfører arbeid, vil samordningsansvaret ligge hos den virksomheten som for tiden har hovedarbeidet og som er mest til stede på arbeidsplassen.

Les dommen hos lovdata.no.

Aktuelt regelverk

Arbeidsmiljøloven § 2-2
Internkontrollforskriften § 6 

Les mer

HMS i bygg og anlegg